Gikk bra….

Nei, alt går ikke som tenkt bestandig. Jeg skulle lage sjokoladekrem og glemte meg bort. Min gamle mikser har tatt kvelden, så jeg tok opp en annen. Men den hadde ikke sånn beskyttelse rundt kanten på bollen. Skal si det ble kakao i lufta da jeg skulle lage kremen. Alt føyk ut over bord og stoler. Men jeg ble ikke sint. Det var min egen skyld, fordi jeg ikke fulgte med, så jeg vasket det opp og startet om igjen. Så ble den sjokoladekaken klar, og en til med gelelokk. Så ble det kaffekos med kanelsnurrer med en av mine søte. De andre kakene fikk vi ikke smake på, for de får vente til i morgen. Da er det min dag, nemlig!!!!

Kontraster

Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.

Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.

Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.

Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.

Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!

E for eventyr

Rart når skyene blir til bokstaver? E, eller ET, eller hva? Jeg funderte litt her. Men for meg ble de E som ble mest fremtredende. E for eventyr i januar. Ja, for det er eventyr når skyene blir til annet enn skyer.

Eventyrlig ble det på terrassen også. Jeg tok av lysene på det lille juletreet der ute og tredde lysslyngen ned i noen lykter. Med mosebamsen foran, ble det som et lite eventyr i den grønne vinteren her.

VM blir vel også et eventyr. Jeg strikket et par røde votter til meg selv, og så ble det et par i sort/hvitt til en utøver, eller til en som jobber som frivillig under VM kanskje? Ikke vet jeg, men nå er de klare for nye eventyr med et ukjent menneske i det nye året!

Bygge et minne….

Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.

Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.

Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….

Vintervarme

Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.

Vott til Johaug?

  • Snart VM 25. Jeg har prøvd meg på vottene til mesterskapet. En er klar, men den passer nok ikke Therese Johaug. Bruk restegarn sa de, men det var ikke så lurt. Mitt garn var for tynt, så dette ble vel vott til en ungpike, eller som meg med små hender. Sånn kan det gå. Jeg strikker en til jeg, så har i hvert fall jeg et par VM-votter.Kanskje jeg lager et par til en utøver også. Må bare kjøpe annet garn.

Jul i alle hus, del 23

23

Inga smilte til dem.

«Nå ser dere rare ut jenter, men dette går bra! Jeg skal flytte til våren. Det er helt sant det.

Nye eventyr venter. Nå tar vi denne jula først. Hoppla, dette skulle jeg kanskje ikke avslørt, for det er jo en overraskelse? Men nå er det sagt. Det er ikke lett å holde på alle hemmeligheter, når hemmelighetene er så koselige. Even har visst det en stund. Han sier det er greit, og da må det da være det for dere også jenter? Men nå er det kveld snart, og slutt for i dag her hos meg. Kos dere videre i alle hus. Vel hjem.»

Hun nesten skysset de ut og lukket døra. Ingen så tårene til Inga etterpå. Det ville bli rart å flytte fra barndomshjemmet, men hun gledet seg også.

Jentene sa ikke stort på den korte veien hjem. Begge var litt lei seg når de tenkte på at Inga skulle flytte. Hun som var så snill.

Lille julaften opprant med sol over snøen. Alle tretingene hadde tørket, og de satte i gang i snekkerverkstedet. De pakket gaver til alle. Enda ble det noen fugler og hjerter igjen, som de selv skulle få etter jul. Jon mente det kunne være godt å ha noe å gjøre sammen til neste år også.

Olivia klarte ikke la være, så hun spurte om Jon visste at Inga skulle flytte. Han lo godmodig.

«Ja, hun skal det, til våren. Hun har jo ingen barn som kan overta gården sin. Det blir for mye for henne. Men jul i alle hus, skal det bli, i år! Hun flytter ikke så langt vet du. Jeg er sikker på at vi skal kose oss da også. Men i år skal huset hennes skinne, en siste gang. Så får vi se hva annet som skjer til neste år.»

Den kvelden samlet den lille familien seg rundt kjøkkenbordet. Mamma, pappa, Ada og Olivia tente lys og drakk kakao med krem. Pappa kremtet litt.

«Nå jenter, har dere det bra her? Vi har jo ikke bodd her så lenge, men vi må vel si at det har gått fint?»

Alle nikket, og han fortsatte.

«Jeg har fått et spørsmål. Kunne dere tenke dere å feire jul nede hos Inga i år? Hun vil så gjerne ha huset fullt en siste gang, som hun sier. Hun skal flytte skjønner dere.»

Da lo Ada.

«Det var hemmelig det. Men vi vet det, vi vet det! Klart vi kan være hos henne på julaften. Kommer Jon og Even også?»

Pappa ble litt rar i ansiktet.

«Vet dere dette? Hvorfor har dere ikke sagt noe da? Jeg tenkte det skulle bli årets julegave jeg, men nå kan vi jo snakke om det sammen. Så rart at dere vet, og ikke har sagt noe? Merkelige unger.

Inga flytter jo ned til Jon og Even. Vi skal flytte inn i Ingas hus og overta den lille gården. Da blir vi småbønder og dere kan få kaniner, hund, katter, høner og hest om dere vil.»

«Hva?» ropte Olivia. Stolen veltet bak henne.

«Hva sa du nå? Dette har vi da slett ikke hørt noe om?»

Avsluttes  HER…..

Jul i alle hus, del 22

22

Neste dag var det inn til Inga og hjelpe henne med å pynte pepperkakene de hadde bakt sammen noen dager før. Hun skulle ha de på juletreet sammen med røde sløyfer, gammel pynt og halmstjerner. Juletreet hennes hadde kommer på fot inne i finstua, men hun ville ikke pynte det før lille julaften.  Døra dit inn var lukket, og ikke et lys var tent der inne, enda…..

Etterpå gikk de inn til alle de små husene og så. Snøen Ada og Inga hadde lagt over takene lyste så fint. Musene hadde fått bittesmå juletrær i rommene sine og Ada var fra seg av begeistring.

«Du har gjort det så fint du Inga. Jeg ønsker meg et sånt hus jeg, med bittesmå møbler og mus.»

Inga smilte og klemte henne.

«Men jeg har jo sagt at huset ditt er ditt, og Olivia og Even har valgt sine. Det får bli julegaven fra meg i år, tenkte jeg. Det skal bli jul i alle hus, både de for mennesker og disse bittesmå. Nå slukker vi taklampen og tenner julelysene Even.»

Han skrudde av, så det ble nesten mørkt i rommet. Så satte han i en kontakt. Plutselig lyste det i alle hyllene fra mengder av lyslenker. Det skinte og glitret overalt, og Ada måpte av undring.

«Men jeg kan ikke ta ut huset mitt! Da blir det jo ikke riktig. Kan det få bo her hos deg tror du? Så kan jeg komme hit å se til det?»

Inga nikket sakte.

«Ja, for en stund går det, men det blir nok forandringer, når jula er over. Men se så fint det lyser. Nå gleder jeg meg til jul. Jeg vil ha det som jeg alltid har hatt det. Lille julaften, da skal julefreden senke seg hos meg. Sånn hadde vi det i min barndom.

Så nysgjerrig jeg var på å få se juletreet. Jeg tittet i nøkkelhullet mer enn en gang, men det var ingenting å se. På julaften åpnet mamma dørene til stua, og da var hele stua pyntet til jul, bordet var dekket til middagen og juletreet sto der så staselig og skinte.

Nå har jeg jo glassdører inn til stua, så dere ser treet. Men jeg vil ikke ta på lyset der inne, før jeg skal pynte juletreet på lille julaften. Som jeg gleder meg. Det blir siste gang i den stuen det! Rart…..»

Fortsetter HER….