Hva gjør man ikke for kjærligheten, tenkte han. Men han ville ikke bli bare diktert heller. Han hadde da egne meninger. Hvit kanin fikk det bli. Hvit! Gul kunne hun selv være. Men han visste at hun ville aldri kle seg ut som kanin for han, eller?
Hun smilte i hvert fall da han kom. Likte hun det hun så?
Han hadde med blomster og et påskeegg fullt av godteri, og hun sukket av forundring. Så vakker han var, og så snill! Hvitt var fint, og stilig.
Husker dere nissen som danset med engelen ved juletid?
Jenta har for lengst tatt av seg sjalet som minnet om englevinger. Hun går tur med katten i våren. Men kan han gjøre for å få hennes oppmerksomhet igjen????Hun tenkte visst ikke på julenissen nå? Hun hadde glemt han…..
Han klipte opp lue og forsøkte å ligne en påskehare for å få innpass hos henne igjen. Men må han farge klærne gule for at hun skal bli glad igjen og se han? Hva tror du?
Nok en grå dag. Sola tittet innom i fem minutter i morges, og så var det over. Men det våres likevel overalt, og snart er det grønt der det nå er brunt som en oktoberbakke.
Nei, jeg har ikke heklet dette. Vi har en dame i nabolaget som har det med å pynte opp trærne langs veien. Koselig med sånne fargeklatter på grå dager.
Så herlig med en diger gjærdeig. Da kan jeg leke meg litt. Kanelsnurrer med vaniljekrem er jo aldri feil. I og med jeg ikke har mengder med sukker i deigen, fungerer den fint til rundstykket også. Eller hva med å bake blomster, kaniner og fugler?
Det ble noen påskekyllinger. Det er bare å rulle ut en pølse, slå en knute på den, spisse nebbet og kutte litt i halen.
Noen kaniner ble det, med rosinøyne og snute. Gøy å pynte med dette på frokostbordet en dag i påsken. Eller spise det med melis på, sammen med melk, kaffe eller tea en dag det er innevær. Ja, jeg har smakt allerede, for ferskt gjærdeig er ren lykke!
“Hvorfor kan ikke denne genseren være min? Den er da stor nok. Jeg bryr meg ikke om at den er trang.” sa bamsen. “Mangler en arm ja, men du strikker fort. Jeg vil ha den på når jeg skal ut i våren!
Påskekaninen og den lille dukken får prøve, og du sier det passer til en av dem? Urettferdig. Jeg vil ha lik genser som den lille gutten! Traktorgenser.
Sååå fine de ble, og nå skal de ut og være varme og gode i våren. Hva med meg? Urettferdig.
Har jeg andre klær sier du? Ja, jeg har visst det. Til og med votter! Nå er vi klare til å gå ut alle sammen.”
Litt moro kan man da ha når man er klar med et strikkesett. Jeg fant et mønster til traktorstrikk på pinterest og resten fant jeg på selv. Håper han som skal ha det, blir fornøyd!!!!
I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!
Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.
Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.
Bare måtte pynte litt i dag. Jeg tjuvstartet forrige uke egentlig, med å klippe ut kaniner jeg hadde tegnet. I dag fant jeg fram kunstige hvitveis, og så ble det vår i stua!!!!Hoppende kaniner kan vi jo lett klippe ut i litt kartong og pynte med overalt. Hopp og hei, det våres!
Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.
Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..
Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig, fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.
Noen ganger tenker jeg virkelig, hva skjer??? Jeg makulerer flere år av mitt liv liksom. Lese, vurdere, ta vare på, eller kaste? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med det man har i huset. Vil jeg at barna mine skal lese det jeg har skrevet ned i frustrasjon eller lykke? Vil jeg ta vare på det selv, eller vil jeg bli ferdig med å bli minnet på ting hele tiden? Noen ganger må man bare være litt hard mot seg selv. Rett i makuleringsmaskinen med en haug.
Men annet er skatter jeg vil ta vare på for meg selv. Hva andre gjør med det etter min tid, bryr jeg meg ikke om. Men jeg må kunne ta det fram, tenke og minnes. Jeg skriver, tegner, limer inn og lager en rar dagbok av det. Noen ganger farger jeg det med friske farger, andre ganger limer jeg inn foto eller bilder fra et ukeblad, et dikt jeg har funnet eller skrevet selv, en bit av en tapet, navntrekket til noen som har gått foran og så videre. Nei, jeg skriver ikke hver dag, ikke hver måned en gang. Min bok har jeg hatt i mange, mange år allerede. Noen år har en side, andre år har mange. Men det er en minnebok for meg. Jeg vet hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og bare jeg. Andre vil ikke ane hva de dagene handlet om. For meg er dette en skatt. Prøv selv om du vil ha en sånn minnebok/dagbok. Det er verdifullt for meg i hvert fall.
