Godt nytt år!

Farger? Ja, det nye årsarket mitt trenger det virkelig! For nå er det gamle året nesten over, og vi venter på det nye. Hva vil det bringe? Det er jeg spent på.

2018 var ikke et morsomt år for meg, selv om jeg selvfølgelig også hadde det fint. Jeg har da hatt mat i skapet, klær på kroppen, bensin på bilen, snill familie og snille naboer. For ikke å forglemme alle mine venner her på bloggen. Jeg setter veldig pris på dere og at dere har tålmodighet med meg om jeg sier hvordan jeg har det eller ikke.

Nå kommer et nytt år og hva med det? Jeg har bestemt meg for å fylle det med godhet. Ved å dele med andre, så gir det glede tilbake til meg, tenker jeg. Hver dag skal man være glad for at man kan stå opp, for at man har alt man trenger og får kjærlighet fra sine nærmeste. Det er ingen selvfølgelighet. Så herved griper jeg tak i det nye året med begge hendene og holder det hardt. Året er som en gave. Gjett om jeg kommer til å bli overrasket over innholdet. Hva det nye året bærer med seg vet vi jo ikke, men det er i hvert fall helt nytt. Det nye arket mitt har ikke en strek og ikke en farge. Det er min jobb å fylle det opp dagene som kommer med liv. Godt nytt år!

Årskavalkade 2018

Så er snart året 2018 over. Hva bragte det? I januar hadde vi skiføre og snø.

Februar var vakker, og jeg gikk og både hørte og så sangsvanene.

I mars farget jeg egg til påskepynt.

I april blomstret det overalt.

Mai hadde epleblomster og varme dager.

Juni hadde sommerfugler og fine farger.

Juli ble akkurat sånn en sommermåned skal være.

Så kom august med sine lune solnedganger. Tørt var det, så mange av trærne hadde allerede mistet en del løv i varmen.

I september begynte sommeren å blekne og høsten banket på.

Oktober hadde mange fine dager og mange vakre solnedganger også.

Det ble stille da november gjorde entre.

Til slutt kom desember med advent, jul og iskald natur. I dag er årets siste søndag. I morgen er det nyttårsaften og vi går snart inn i et nytt år. Velkommen 2019.

Vinterstemning.

Hos oss er det ikke annet enn litt rim og kulde. Ingen snø, men det er greit.

Rimfrosten pynter opp den. Ser du engelen i bildet øverst til venstre her? Julestemning er det i skogen.

I bildet i midten her, fant jeg de tre vise menn.

Nypene hadde fortsatt fin julefarge.

Det er vakkert i et vinterland uten snø. God romjul.

Romjul.

God romjul! Det ble bilder fra dagens soloppgang og dagens solnedgang her nå. Bloggen lever litt sitt eget liv, så det blir litt så som så med bloggingen i jula.

Julas første dager gikk fort. Lillejulaften var vi samlet her, men de andre dagene har vi vært i selskap etter selskap. I år fant jeg ikke den store julestemningen. Nei, det er ikke hvert år man finner den, men koselig har jeg hatt det med masse god mat, prat og pent dekkede bord både her og der. Her hjemme satset jeg på kunstige amaryllis, for de står fint hele jula. Koselig det også.

Håper dere nyter dagene. Jeg har sett snøen i jula, men ikke stort her jeg bor. En time fra meg var det flott med skiføre til og med, men i dag regner det visst der også.  Typisk julevær med glatte veier og rimfrost. I morgen er det fredag og helg igjen. Snart et nytt år, med nye muligheter.

Fortsatt god jul.

Så var jeg ferdig med juleeventyret for i år. Nå skal jeg tilbake til normal blogging, hva nå det er? Først kom jeg ikke inn her i det hele tatt.  Men etter en del forsøk åpnet det seg jammen, og jeg kan få ønske dere alle en fortsatt god jul.

Her er det selskapeligheter og kos i hele julehelga og da rekker man ikke så mye blogg. I dag våknet vi til denne fine julehimmelen og det var godt å se sola igjen. Kos dere videre. Jeg titter snart innom etter hvert!

Den hvite nissen, del 24, slutten!

24

Jul fikk et blikk av Julie som stoppet han fra å si noe. Kåre var riktig fin i tykke bukser, røde strømper i skolettene, islender og rød lue. På ryggen hadde han en sekk med gaver. Kong Vinter kom plutselig og klappet Jul på hodet. Han forklarte hviskende at man ikke måtte forstyrre de som hjalp dem på julekvelden. «Gå til vinduet, så kan Julie og du se hvor glade mennesker kan være på en sånn dag.»

De listet seg nærmere og som de fine nissene de var, kunne de høre hvert ord gjennom veggen.

Kåre hadde ikke maske på, så alle visste hvem han var da han bukket og sa god kveld. Opp av sekken sin trakk han gaver til alle. Eva og Ola fikk en twistpose, Andras og Per fikk hver sin marsipangris, Olga fikk et gavebrev. Der sto det at Kåre skulle hjelpe henne med små ærend i det året som kom. Han lovet henne turer i skogen også, og hun fikk en liten kikkert han hadde hatt liggende.

Så kom turen til Nina. Hun pakket ut gaven og der lå det en vakkert utskåret spekefjel. Han hadde laget den for lenge siden, men nå hadde har skrevet inn noen ord han synes passet. Ordene var preget inn med en svipenn: «Et hjem, er et sted der du er virkelig trygg!» Nina la armene om halsen hans og takket. Per krøp mellom dem. «Nå må dere slutte å klemme, for vi skal gå rundt juletreet har tante Eva sagt.»

Det ble en stor ring rundt treet denne kvelden. De sang den ene sangen etter den andre. Litt senere fikk guttene gå ut med grøt til nissen sammen med Kåre. De tente hver sin lykt og diskuterte seg imellom om hvor de skulle sette det. «Tror du ikke nissene ville være glade for litt riskrem på toppen?» spurte Per. Alle lo, men riskrem med rød saus ble det i en skål. Forsiktig balanserte de to guttene nissematen og satte det på hver side av låvebroa ved siden av grantrærne med kornnek. Lenge sto de der og ventet på å få se nissene. Til slutt gikk Kåre inn. Guttene holdt hverandre i hendene, for det var ganske mørkt. Plutselig hørte de en lyd. Vinden liksom hvisket fram ordene.

«Gledelig jul til gutter små,

her kan dere ikke lenger stå.

Nissebarna er sultne og trøtte,

tusen takk for årets støtte!»

Så ble det stille. De så på hverandre og begge var overbeviste om at de hadde sett to nisser fulle av snø som kysset under lampen ved fjøsdøra. De ble enige om at dette fikk de holde for seg selv. Ingen ville tro dem likevel, men det var julekveld, en magisk julekveld.

De leide hverandre tilbake til huset. I stua var det dekket på med kaker og godteri. Guttene spilte et nytt spill de hadde fått, Olga knekte nøtter og Ola klunket noen julesanger på pianoet. Plutselig begynte det å bjeffe ute i kjøkkenet. Jul og Julie hadde knisende båret hundeburet inn i kjøkkenet før de skulle dra av sted til Vinterland. Da de åpnet døra, begynte den lille hunden å gjø av glede. Ola for opp. «Jeg satte da det buret nede i fjøset? Hvem har båret det inn? Merkelig. Jul med din magi!» Hunden begynte hoppe rundt dem og snuse på alt og alle. Rundt halsen hadde den et bånd og der sto det til Andreas fra Nissen! Han ble så glad at han gråt ned i pelsen på den lille hunden. «Den beste julen jeg har hatt. Den aller beste!»

«Ja, nå skal jula bli den beste for andre også!» Olga reiste seg og tørket noen tårer igjen. «Du får nok mange flere fine julaftener siden også Andreas. Min gave til deg i år er denne hunden. Sammen med foreldrene dine og nissen synes vi du skulle få en hund med fin stamtavle. Gratulerer. Så var det Per. Du får en annerledes gave denne gangen. Du må dele den med mamma, til du blir voksen. Jeg har skrevet huset på høyden over på deg lille venn. Det er nå ditt og bare ditt. Sånn, nå vet mamma hemmeligheten vår. Der kan dere bo trygt og godt. Jeg håper jo at det blir tassende føtter av andre der også om noen år.» Hun blunket til Kåre! «God jul!»

Alle satt der med åpne munner av forundring. Olga fikk klemmer og kysser og tårene trillet hos flere av dem. Hun var glad for at hun kunne gi bort huset til noen som likte det. Ringen var sluttet, tenkte hun. Ivar, bestefaren til Nina og Eva, som hun hadde elsket som en bror, ville vært glad nå. Eva hadde gården og Nina det lille huset. Hun kjente Kåre godt, og om alt gikk som det skulle, ville nok huset snart få et oppsving.

Nissene samlet seg til avreise. I år hadde Jul med noe ekstra hjem. Han hadde selvfølgelig fått seg en kjæreste i Julie, men i skålen sin hadde han riskrem med rød saus. Den skulle han dele med alle de små nisseungene i Vinterland. De skulle lære seg at å dele, det er den beste gaven man kan gi.

Nordavinden løfte Jul og Julie opp sammen med alle de andre nissene og av sted reiste de i vinternatten.

Om du går ut og lytter under stjernehimmelen på julekvelden, er jeg sikker på at du hører vinden synge. Det er lyden av alle nisser som gleder seg til det blir jul igjen. Da kommer de tilbake i adventstiden og skaper liv og røre for alle som har fantasien i behold.

SLUTT

Så var juleeventyret over for denne gang. Jeg håper jeg har spredt litt glede og fantasi i adventstiden.

Nå vil jeg ønske dere alle en vakker juletid med ro og fred i hjertet og fine tanker.

Juleklem fra meg.

Den hvite nissen, del 23

23

«Se så vakkert,» sa Olga. De beundret skrinet sammen. «Det lokket er skåret ut så fint. Her er Maria, Josef og Jesusbarnet. På siden ser du hyrder, sauer og de vise menn. Jeg elsket denne spilledåsen og trodde jeg hadde mistet den for alltid. Tenk at den lå her.»

Hun åpnet lokket og den lille melodien klang så fint en gang til. «Dette er en friergave. Jeg fikk beholde den, selv om jeg sa nei. Han var så god den gutten, men jeg var ikke forelsket i han. Man kan ikke gifte seg uten å kjenne at man elsker i hjertet, nemlig. Det mener jeg i hvert fall. Men dette skrinet elsket jeg. Jeg våget ikke ta det med da vi ryddet her. Mannen min, han jeg giftet meg med altså, ville kanskje blitt sjalu på en sånn god håndverker som kunne lage så vakre ting.»

Per fortalte at de hadde hatt en akkurat maken, men at flommen hadde tatt det. «Det er som om dette huset kan trylle. Så fint å høre den melodien igjen. Kan vi virkelig beholde den bestemor?» Olga nikket og ga han en klem. «Ja, det er faktisk bestefaren din Nina, Ivar, som laget den. Fra i dag er det deres!»

Per bar skrinet forsiktig opp på rommet sitt og de tre nede i stua kunne høre at han spilte melodien om og om igjen der oppe.

Kåre satt og tenkte. Han kom på hva han kunne gjøre. Hjemmelaget gave! Det var romantikk det. Han hadde da noe som passet! Plutselig fikk han det fryktelig travelt. Ikke lenge etter unnskyldt han seg og sa han måtte ordne noe før jula skulle ringes inn. Juletreet lyste i stua og det glitret i øynene på Nina da hun fulgte han ut. «Vi fikk visst ikke snakket ferdig vi Kåre. Tenk om jeg sa ja!» Han klemte henne inn til seg og lo. «Det hadde vært fint det! Men jeg tror vi bruker litt mer tid sammen først. Jeg liker deg!»

Så vinket han og gikk fort ut, så ikke de andre skulle se hvordan han rødmet. Men nissen så det og kniste. Så rare de menneskene var. Hvorfor svarte de ikke hverandre ordentlig med en gang? Merkelig. Sånn var ikke nisser. Enten likte de hverandre, eller ikke. Han likte nissejenta og hun likte han.

Jul rettet seg opp og så mot stjernene. Han var så lykkelig at han følte at han kunne både slå hjul og danse. Fort løp han ned til uthuset for å møte vennene sine i natten. Snart var det julekveld og det var mye de skulle ha på plass innen kirkeklokkene skulle ringe.

Katten? Nå måtte han ordne opp, og det litt fort!

Julaften snødde det stille da Per tittet ut av vinduet på morgenen. Han kjente det duftet kakao. Fort løp han ned trappa. Inne i stua lyste juletreet og mamma hadde dekket på der inne med både nystekte boller, pepperkaker og kakao med krem. Det brant i grua på kjøkkenet og der midt på gulvet sto det gamle hundeburet til Andreas? Mamma nikket og smilte. «Ja, den lille katten, den ble vår den. Om du vil ha den da? Ola har snakket med dyrlegen og han visst hvor den kom fra. Den var allerede merket i øret, sa han. Vi kunne bare beholde den om vi ville! Koselig med en julegave på morgenen vel?»

Fort åpnet Per buret og den lille katten strekte seg og mjauet fornøyd. De satte seg tett sammen på saueskinnet foran varmen og Per følte seg virkelig hjemme. Det var jul og de var trygge alle sammen.

Nina hadde satt fram julekrybben hun hadde fått av Kåre. Den var så vakker i sin naturlige, trehvite form. Hun løftet en de største figurene opp og måtte le da hun så navnet under den. Bestefar hadde laget dette også. Nå hadde hun fått den av Kåre, og den fikk dobbel verdi for henne. Hun leste juleevangeliet for Per og de så på alle figurene i krybben og julefreden senket seg over dem begge. Per flyttet på figurene og gjenfortalte historien for Nina.

«Jesusbarnet var så liten at det kunne ikke gå en gang. Derfor måtte han ligge i høyet og se på stjernene. Hyrdene hadde med sauer med ull til teppe og alle kongene ga bort gull. Masse gull, som de putte inn i stjerna, så den kunne skinne hele natten!» Nina lo. «Nå tuller du felt. Det viktigste er at det er fødselsdagen til det lille Jesusbarnet i dag. Han ble født for å fortelle oss at vi for alltid kan føle oss trygge om vi slipper gudskjærligheten inn i hjertene våre.» Per så på henne en lang stund. «Du gjør det så vanskelig du. Jesusbarnet ble født, da ble det jul og vi er trygge. Sånn er det bare!» Han klappet den lille katten og dro mamma ned til seg. «Jeg vet en overraskelse jeg. Men jeg fikk ikke lov til å si det. Det er en julegave og den er fin. Bestemor Olga skal si det til deg selv!»

Eva hadde bedt sammen alle til julekvelden. Bordet var vakkert dekket og de hadde kledd seg i det de synes var fint. Olga skulle for første gang på mange år, ikke være alene. Tårene satt løst hos henne denne dagen og kvelden. Hun hadde tatt på seg bunaden sin og Per synes hun lignet en dronning.

I det kirkeklokkene ringte jula inn, satt de alle side om side på kirkebenken. Kåre hadde også kommet, og kan holdt Nina i hånden under hele gudstjenesten. Han skulle spise middag med sin familie, men lovet å komme innom gården senere.

Jul ble ergerlig da Kåre kom gående til gården utpå kvelden. Menneskemannen hadde kledd seg ut som nisse!!! Var det lov? Dette var da de virkelige nissenes jobb?

Siste del kommer i kveld. Ha en fin lillejulaften!

Den hvite nissen, del 22

22

Skrinet var akkurat likt det hun selv hadde fått av sin bestefar da hun var liten. Var det mulig. Han hadde sagt at han hadde laget skrinet selv? Hadde han laget flere skrin? Hennes hadde jo forsvunnet i flommen. Lenge satt hun der og strøk over det vakre lokket med utskjæringer og alle de fine figurene. Det var som å få en klem fra barndommen rett i hjertet. Da Per våknet, hørte de på den lille melodien sammen. Nina fortalte om da hun fikk skrinet sitt.

Etter frokost åpnet de eske etter eske. I noen av dem var det klær, andre kakebokser og esker, en hadde mengder av gammel julepynt, en hadde pene glassboller og en hadde mange gamle julehefter og ukeblader. De glemte helt å rydde, men ble sittende å lese julehefter, le og snakket.

Brått tutet en bil på utsiden. Der, sto Kåre. I en fart fikk de kledd seg og snart var de på plass på Fretex. Per fant noen fine leker. De ville han så gjerne ha, enda han mente at han sikkert ville få noe til jul.

Kåre tøyset og tullet litt med dem begge. Han satte på seg en nissemaske og lurte på om han var velkommen på julekvelden. I en eske fant han en vakker utskåret julekrybbe og den kjøpte han til Nina. Hun likte den med en gang og gledet seg til å sette den på plass i stua i det lille huset.

Da de kom på utsiden av butikken etterpå, oppdaget de Frelsesarmeens julegryte. Per spurte hva det var. «Er det her de samler grøt til julenissene eller? Så rart med en gryte sånn helt for seg selv!»

Han fikk forklaringen av Kåre og han tenkte seg nøye om før han sa noe mer. «Det blir jo akkurat som adventskurven til Andreas. Noen putter hemmeligheter i den, og andre tar det ut og gleder seg. Fint. Kan jeg legge i resten av pengene jeg har i lommen mamma?» Alle tre la i penger i gryta, og Per følte at det var godt. Under flommen hadde mamma og han fått hjelp, og nå kunne de hjelpe andre som trengte det.

Etterpå drakk de alle tre kaffe og spiste kaker hos Olga. Nina fortalte om alt de hadde funnet både i huset og på bruktbutikken. Olga lo og ba henne ta det hun ville ha og gi bort resten.

Per studerte noen fine julekort som lå framme på bordet og plutselig kom han på noe. «Vi skal ha pannekaker i dag. Liker du det du bestemor Olga? Bli med da! Neste gang kan vi spise hos deg. Ikke sant? Hun kan lage gode vafler mamma.» De voksne så på hverandre og smilte. Kåre ville også ha pannekaker, så Nina gikk hjem litt før de andre. Hun måtte skynde seg å lage mer røre, så det var nok til alle. Per ville kjøre med Kåre og Olga opp, for han likte så godt biler.

Pannekakeduften spredte seg i rommet etter hvert som hun stekte. Men de andre kom ikke med en gang. Hun la et kjøkkenhåndkle over haugen med pannekaker og fortsatte i eskene. Det var så spennende å se hva det var.

Det var mer julepynt og broderte duker, vesker og drakter, perlekjeder og tallerkener.

I en av eskene lå det en vakker hvit kjole. Hun kunne ikke motstå å prøve den. Den passet perfekt. Jul sto på utsiden og var helt forundret. Ble mennesker også hvite av og til? Merkelig. Nå var jo jenta helt hvit som snø?

Hun satte på seg den røde vesten sin og gikk ut i gangen og så på seg selv i speilet. Dette var da fint til julekvelden, selv om hun lignet en brud uten vesten. Lattermild løftet hun opp noen kunstige Amaryllis. Akkurat da åpnet døra seg. Der sto Kåre. Han rødmet. «Du er visst klar allerede du. Jeg har da ikke fridd enda. Men ok, jeg vil gjerne gifte meg med deg.» Nå var det Nina som rødmet.

Kåre og Nina sa ikke noe mer, for inn kom både Per og Olga med armene fulle av esker og poser. De hadde funnet nye nyttig i bruktbutikken. Olga så opp og smilte. «Nei, se der da. Har du funnet sommerkjolen min. Den har jeg sydd selv, for hånd. Skikkelig fin var du i den.»

Det ble liv rundt middagsbordet. Pannekakene gikk ned på høykant og latteren runget i rommet.

Etterpå gikk de i samlet tropp inn i stua og begynte å pynte juletreet. Olga kunne fortelle om hver ting de fant fram fra hennes esker, så det ble som en eventyrstund for alle. «Den fuglen der, fikk jeg da jeg var fem. Den er av glass, så den tåler ikke stort. Å, der er kurvene jeg flettet med bestemor, og se den konglen.» Grankonglen var malt hvit og var overstrødd med glitter. «Så mye fint det var i esken. Jeg hadde helt glemt dette, men jeg håper du liker det Nina?»

Da Per åpnet lokket på spilledåsen snurret Olga rundt i en fart. «Fant du den. Å, så fint den ikke var borte!» Nina så undrende på henne og lurte på hva historien var med skrinet. Olga klappet på lokket som hun selv hadde gjort tidligere.

Fortsetter….

 

Vil du gi til Frelsesarmeens julegryte

kan du sende en SMS med GAVE til 2309. Da gir du kr 80,-

Du kan også velge å vippse et valgfritt beløp til 2309.

Den hvite nissen, del 21

21

Morgenen etter hang det to fine kornnek på plass på låvebroa nede på gården og Ola smilte. «Nissen jobber visst hardt for grøten i år. Vi får nok koke en stor kjele til jul!» Han ristet på hodet og undret seg. Hvem hadde hengt opp kornnek? Ja, ja, det var vel en nisse på gården da? Nå slapp han den jobben. Jul smilte fra øre til øre. En stor kjele til Jul hadde Ola sagt. Det var til han det. Tenk å få en hel kjele alene da!

Oppe ved det gamle huset tittet Nina overrasket ut av vinduet. I stedet for kornnek hang det plutselig to små, vakre kornkranser i trærne. «Jul med din magi» sa hun høyt og smilte. Nissen hørte det og smilte stort. Hun visst jammen navnet hans hun også. Så godt med mennesker som tror på nissen, tenkte han stolt.

De hadde sovet i huset for første gang. Det hadde tatt tid innen de sovnet. Begge var like oppspilte og glade. Per la seg i dobbeltsengen sammen med henne og de lå lenge og så rundt i rommet. Hun hadde valgt loftsrommet innerst, selv om det fortsatt sto en del esker der inne. Det lille juletreet til Per hadde de pyntet, og det skinte i lysene inne på rommet ved siden av.

I morgen skulle de handle inn litt til mer og hun skulle forsøke seg på litt bakst. Nina holdt godt om Per. For første gang følte begge seg trygge i det de sovnet inn for natten.

Jul tittet inn til dem ved midnatt og gledet seg. Han kjente at juleoppdraget snart var i boks dette året. At den lille kattungen hadde kommet uten at han hadde oppdaget det, var dumt. De på gården hadde tatt så fint imot den, at han regnet med det ville gå bra.

Så ruslet han ned til uthuset, krøp inn i løa og der lå både nissejenta, haren og katten til Olga og sov. Han var så takknemlig for alle de nye vennene sine.

Ute begynte det å snø igjen og det stundet mot jul for dyr, nisser og mennesker.

Neste dag opprant med bitende kulde, men inne i det lille huset var det varmt og godt. Nina hadde vært oppe tidlig og kokt seg kaffe før hun satte i gang. En stor eske hadde hun båret ned fra loftsrommet dagen før. Hun var fryktelig nysgjerrig på hva den inneholdt. Lokket satt godt. I esken var det et fint treskrin. Forsiktig åpnet hun lokket. En vakker melodi fra en spilledåse fylte rommet. Hun ble sittende og måpe av undring. Tårene trillet nedover kinnene mens hun nynnet til den lille sangen.

Fortsetter….

Den hvite nissen, del 20

20

Dagen gikk fort, men guttene fant ikke ut av gåten før de hørte dombjellene utenfor huset på ettermiddagen. Der sto det en hest med slede. Bak tømmene satt Kåre og under en stor skinnfell satt Olga.

Andreas spratt opp. «Nå vet jeg det. Hugge juletre!» Alle nikket og det ble full fart med varme klær, luer, votter og støvler. Snart satt de, både voksne og barn, på plass under tykke pledd. Av sted bar det inn over skogen. Bjellene klang og snøen virvlet. Eva og Nina tok skiene fatt, for det var ikke plass til alle i sleden. Ingen så nissene som satt fint på plass bakerst på sleden i snøkavet som ble virvlet opp. Hånd i hånd satt de der og kniste.

Inne på hogstfeltet som tilhørte gården var det mengder av vakre juletrær. Guttene løp i løssnøen og lette etter de beste trærne. Ola tente bål og kokte kaffe. Etter en stund hadde de voksne hugd trær og guttene hadde dratt dem til sleden. Etterpå grillet de pølser i bålet og så på stjernehimmelen.

Nissene hadde funnet seg et tørt sted under en av de gamle grantrærne. Der satt de og småkysset og var kjærester.

Det mørknet fort, men ingen hadde lyst til å dra hjem med det samme. Olga gråt av glede over å få delta. «Tenk at jeg skulle få oppleve dette da. Det er som om jeg er liten igjen. Måtte det vare. Ja, måtte det vare…..» Hun lyste opp, for akkurat da visste hun hva hun skulle gi den lille gutten i julegave.

Per så alvorlig på henne. «Hvor gammel er du egentlig? Du gråter jo som en unge?» Olga lo. «Jeg ble 76 i høst, så jeg er veldig gammel nå!» Da skrattet Kåre til. «Gammel du? Det blir hva du gjør det til. Min bestemor er 92, og hun er da i farten som vanlig. Kom igjen Olga. Nå skal du lage engler i snøen med meg!» Ikke lenge etter lå de to side om side og lo. Engler ble det, og fine ble de også. Olga kravlet opp igjen og tok Kåre i hånden på at hun skulle begynne å trene mer. «Jeg blir visst nødt til det, om jeg skal holde følge med deg og Per innover skogen til våren!»

Vel hjemme igjen stablet de av trær dit de skulle. Nina skulle ha et som gikk helt til taket i det lille huset. Olga hadde et som var bare en halvmeter høyt. Per hadde lovet at han skulle hjelpe henne å pynte det. Eva fikk et til stuen og begge guttene fikk hvert sitt lite tre til å ha på rommene sine.

Så var det to tynne trær som skulle festes på låvebroa på gården. Der skulle det henge kornnek. Jul vred seg da Ola nevnte det. Var det flere nek igjen i uthuset? Han hadde da tatt de som var og hengt dem overalt i skogen til fuglenes glede.

I ly av mørket strevde nissen seg fram for å ta noen av kornnekene ned igjen. Men det første hadde reven tatt som madrass, det andre var helt spist opp av fuglene og det neste var revet i stykker av et par elger. Han hadde ikke lyst, men det var ikke annet å gjøre enn å gå til det gamle huset på høyden og hente de to som var der.

Kåre hadde satt fra seg hesten i stallen nede på gården igjen og hjalp Nina og Per opp med trærne. Per dro sitt lille tre på en gammel kjelke de hadde funnet i uthuset. Kåre bar det store treet og vel innenfor fikk de satt det ned i en gammel sinkbøtte. Det sto ganske ustødig, men ved å dytte ned noen gamle håndklær i bøtta, ble det bedre. Det duftet gran i stua og i skinner fra stearinlysene på bordet følte Nina forventningen til fremtiden komme. Per, som hadde gledet seg hele dagen til å sove i huset, fikk på seg pysjen og gikk opp å la seg i Ninas seg. Han forsøkte å lese en julehistorie, men det ble til at han så på bildene. Roen senket seg over dem alle. Nina kokte litt kakao og så satt Kåre og hun ved kjøkkenbordet og småpratet.

Da han skulle gå hjem holdt han henne inntil seg en liten stund. Hun fikk en klem som varmet helt inn i hjertet. Etter at han gikk, ble hun stående på utsiden å se opp mot stjernehimmelen. Nå kunne hun tenke framover med et smil om munnen. Det som hadde vært, hadde vært. Nye tider var på gang, selv om hun ikke hadde så mange eiendeler lenger.

I morgen skulle Kåre hente dem etter at hun kom fra jobb. Så fikk de lete opp litt julepynt i bruktbutikken.

Jul smilte borte ved uthuset. Han hadde løst oppdraget med kornnek til fuglene. Bare hun kom seg inn, så skulle han fikse det.

Fortsetter….