hits

Den hvite nissen, del 10

10

Gutten s p henne og lo. Han hadde mistet mange av tennene sine, s han kunne ikke vre s liten som hun frst trodde.

Hei damen! Jeg kan veien tilbake, ellers hadde jeg ikke gtt hit. Ser du der nede? Han pekte og smilte. Der gr veien. Det er ikke langt i det hele tatt. Tror du jeg leker? Det gjr jeg vel ikke. Jeg hviler. Nr man har gtt tur, s blir man sliten. Jeg har gtt langt. Helt opp til det gamle huset og hit ned. N mtte jeg hvile. Det er s kjedelig, for mamma bare jobber. Jeg liker meg her i skogen. Vi pleier g hit grille plser av og til. Vet du at det har vrt en bjrn her en gang? Derfor heter det Bjrnelia. Han la hodet p skakke og studerte Olga fra topp til t.

Du kan godt sitte ved siden av meg. Det er plass!

Hun tok av seg ryggsekken og dumpet ned i mosen. Jammen var det godt hun hadde tatt p regnty og at hun fortsatt var myk i alle ledd og lemmer. Det var lunt og fint der de satt. Lenge satt de der bare stille og lyttet til naturens lyder. Per dyttet til henne og hvisket.

Hrer du? Skogen synger s srgmodig. Tror du den er lei seg for noe? Kanskje den er alene snn som jeg i blant? Er du ensom? N er vi to, og det er koselig. Har du med mat i sekken?

Ikke lenge etter hadde Olga plukket fram det hun hadde. Et eple, et lite ostestykke, en boks med noen knekkebrd, en flaske vann og litt spekeskinke. Hun smurte p et knekkebrd til dem hver. Per fikk lne kniven dele opp osten i skiver p en trestubbe. Forsiktig skar han skive etter skive. Han konsentrerte seg veldig og gjorde grimaser med ansiktet for liksom hjelpe til.

Mamma lar meg aldri bruke kniv. Hun sier det er farlig. Men hvordan skal jeg lre det om jeg aldri fr forske? Du er snill!

Per fikk lne trekoppen hennes og var veldig stolt, selv om det bare var vann de drakk. Olga drakk av flasken, og kjente at hun slappet av med denne ungen.

Plutselig spratt han opp. Katten hoppet forskrekket til siden. N m jeg g, for snart kommer mamma. Jeg kan ikke klokka enda, men jeg s akkurat bussen der nede p veien. N kommer hun. Ha det. Ser deg i morgen!

Ungen ga henne en klem fr han lp nedover stien som slynget seg i lyngen. S var han borte.

Olga satt igjen med et smil om munnen. Hva hadde skjedd? Plutselig kjente hun at hun gledet seg til neste dag. Selvflgelig skulle hun legge veien innover skogen igjen da. Men hvor ble det av katten?

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 9

9

Natten hadde vrt varm og god for nissen som sov i kjkkenet. Da han vknet, gldet det fortsatt i peisen. Olga hadde for lengst gtt hjem. Han slengte inn en pinne til. Flammene danset og han lp opp trappa og hentet saueskinnet fra loftet. Han la det p gulvet, satte seg godt til rette og koste seg. Tankene jobbet i hodet, men ute hadde det begynt blse hrte han. Noen greiner piske p vinduet og regnet plasket ned i snen. Han s ut av vinduet og ble helt forskrekket. Nesten all snen er borte. N ville jo alle se han, om han gikk ut. Han hadde lrt gjre seg helt usynlig, men han visst ogs, at om han gjorde det for ofte, kunne han bli usynlig for alltid.

Nede ved grden s han noe hvitt som beveget seg. Var det flere som hadde mistet fargen? Samtidig var det noen som trampet av deg ute i gangen. Han lp opp p loftet igjen og gjemte seg under den lille senga. Men det kom ingen inn denne gangen.

Det hvite nede ved grden var en katt. Den likte ikke at det regnet, s den lftet potene hyt og trippet fram og forskte finne trre steder sette ned bena. Bak han kom Olga. Hun mente han trengte lufte seg litt selv om det var drlig vr. Pelsen din tler vann skjnner du. Alle trenger litt trim hver dag. Kom igjen! Snart er vi inne igjen og kan kose oss.

Hun hadde tenkt seg en tur ut i skogen etter noen kongler. Litt naturlig julepynt mtte hun ha. Huset hennes var moderne og fint, men hun trengte litt annet for f det koselig. Hun sukket og tenkte. Som hun savnet sine! Mannen hennes dde for mange, mange r siden og noen annen familie hadde hun ikke hatt. Naboene hilste, men det var ikke mer enn det. Egentlig var hun ganske sjenert selv, og flte seg mange ganger som usynlig.

Srlig nr det nrmet seg jul, kom tankene. Tenk s mange de hadde vrt fr. Alle venninnene, naboungene, gamle tanter og onkler, besteforeldre og skolevenner. Drmmen om bo i det gamle huset streifet henne igjen. Jul og barndomshjemmet ga et stille vemod. Men det gikk ikke bo der for henne. Ikke orket hun mke sn selv, og hun flte seg s trygg der hun n var. Varme i gulvene var det ogs. Hun smilte og tittet opp mot huset p hyden. Katten svinset litt hit og dit og gledet seg til komme inn snart. Plutselig oppdaget den noe mellom trrne. Glemt var vann og regn. Halen sto rett opp og han kom seg raskt framover.

Olgas ryggsekk ble fylt med kongler og litt mose. Hun skte lenger og lenger inn i skogen og vandret veier hun aldri hadde tenkt. Katten s hun ikke noe til, men stadig skimtet hun noe hvitt mellom trrne? Hun ble s nysgjerrig. Var det katten? Uten at hun forsto det, s ledet den hvite nissen henne fram dit han ville hun skulle g.

Inne mellom trrne oppdaget hun plutselig en liten gutt. Han hadde en st oppstoppernese med fregner, og p seg hadde han fargerike klr som skikkelig lyste i det dunkle lyset. Stille satt han der p bakken og koste med katten hennes. Olga gikk forsiktig nrmere og smilte til han. Sm unger skulle vel ikke vre ute alene p denne mten? Leker du her du da? Finner du veien hjem igjen selv eller?

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 8

8

Olga, som damen het, satte seg ned igjen. Det var snart natt, men hun sov ikke s godt for tiden, s hun kunne bare sitte. Skulle hun tenne i peisen tro? Litt varme hadde ikke vrt dumt. Ikke lenge etter flammet det og knitret i bjrkeved p ildstedet. Hun kneppet opp kpen og smilte. Sakte kjente hun hvordan varmen bredte seg i kroppen og fra vesken sin tok hun opp termosen med kakao og helte opp et krus. I lyset fra varmen var alt som fr. Det eneste hun manglet var familien sin, men de var bare minner.

Nina smlp ned bakken fra huset og ned til grden. Hun var kald etter ha sttt der i mrket foran det gamle tmmerhuset, men hun hadde trengt noen minutter for seg selv. Eva la armen rundt henne og hilste blidt. Sstrene gikk sammen opp til soverommet der guttene l.

Hviskende s de p de to som sov sammen i den strste senga. Eva pekte. I dag knuste de ruta fr de sto opp, og jeg har straffet dem. Ola satte inn et nytt da. Men jeg tror jammen de har blitt venner p ordentlig n. Er de ikke ste?

Nina klemte Eva inntil seg. Hva skulle jeg gjort uten en sster som deg. N er jeg s sliten at jeg helst vil sove, men har du noe mat? Jeg er skikkelig sulten.

Litt senere satt de i kjkkenet og smpratet. Ola kom inn fra siste runde i fjset for dagen. Han sa god natt og gikk opp og la seg.

De to tente stearinlys i kvelden, spiste litt og snakket rolig sammen. Eva fortalte om sin dag og Nina smilte vemodig.

S rart at vi m bo her. Jeg setter umtelig pris p det, men nsker meg mitt eget. Per er vant til vre her nr jeg har hatt nattevakter p sykehuset, s han har det vel fint.

Jeg var oppe ved det gamle huset igjen i kveld. Det var akkurat som om det ropte p meg! Tenk om jeg kunne f leie det. Der er det jo trygt.

Eva nikket. Men hun som eier det holder visst p det med nebb og klr. Hun tenker ikke p at det er mange som trenger et sted bo etter det som hendte. Det vil ta tid innen du klarer f sammen penger til noe nytt ogs, s da blir det bare jobbe ekstra for deg. Hva gjr man ikke for sitt lille barn.

Eva klappet henne p hnden. Det ordner seg nok skal du se. Her kan dere vre til dere finner noe passende. Traff du igjen han du snakket om eller? Nina rdmet og lo. Ja, og han husket meg godt. Dumt at han brakk noen ribben og fikk hjernerystelse den dagen, men jeg er glad vi alle lever. Han ble skrevet ut i dag, s han ser jeg vel ikke igjen?

Fortsetter...

Den hvite nissen, del 7

7

Da nissen rundet hushjrnet oppdaget han nissejenta igjen. Hun satt p trappa og frs s hun hakket tenner. Hun hadde blitt ganske blek i fargen ogs? Jeg finner ikke fram til det huset jeg skal vre. Det er s mrkt. N tror jeg at jeg fryser forderves snart. Unnskyld at jeg var s dum mot deg. Kan du flge meg?

Han tok forsiktig hnden hennes og sammen gikk de ned til grden. Vottene han hadde ble plutselig rde igjen og hjertet hans dunket. Er du sikker p at det er til denne grden du skal? Hun nikket og takket pent. Han fikk et kyss p kinnet og nisselua hans ble skikkelig rd, like rd som rene! Han nesten danset tilbake til det gamle huset. S tok han seg sammen og gikk stille inn.

Jul hrte p hva damen pratet om for seg selv. Hun sukket og s seg om igjen. Her som det var s koselig. Jo da, det er koselig fortsatt, men jeg skulle nske det var mer liv. Jeg nsker meg latter og mennesker omkring meg. Ja, det er mitt julenske! Men det er vel ingen som liker en sur, trist, gammel dame. Jeg m ta meg sammen.

Samtidig s nissen at det sto det en ung dame p utsiden av huset? Det var da voldsomt til trafikk? Hadde hun tenkt seg inn ogs? Nei, hun sto stille.

Vinden tiltok og en takstein deiset i bakken rett foran henne. Det var vel ikke trygt g nr huset, men hun ville det likevel. Himmelen ble lyst opp av en gul mne. Huset p den lille hyden var s vakkert i kvelden. Ingen s lenger hvor slitt det var nr mrket omsluttet det. Det ble som en silhuett mot himmelen og lyset fra kveldhimmelen speilte seg i de gamle vinduene. Det skinte i dem og fikk det til se ut som om det var lys der inne.

Hun snudde seg og gikk sakte hjemover. I dag ville hun ikke inn, men en annen dag? Dra pleide vre pen hadde ssteren hennes sagt, for det var ikke lenger noe av verdi der. I dagslys ble det kanskje bedre se?  Fra innsiden, hrte hun en rar lyd. Det knirket i gammelt treverk og huset liksom sukket av oppgitthet. Sakte snudde hun seg og s inn i et utydelig ansikt som trykte seg mot ruta i rommet mot st. Forsiktig lftet hun hnden til hilsen, men den p innsiden hilste ikke tilbake. Hun smlo for seg selv. Dette var nok bare fantasi. I morgen skulle hun g tilbake p dagtid og utforske litt mer. Det var vel de gamle vindusglassene som oppfrte seg annerledes enn dagens fabrikkproduserte glass. Det var sikkert kveldslyset som skapte eventyr i hennes hjerne.

Den gamle damen p innsiden myste ut i mrket. Det var da noen der, men det var kanskje bare et rdyr eller en rev tenkte hun.

Nissen satte seg i en av de mrke krokene i kjkkenet og studerte tak og veggen som damen hadde gjort. Ikke lenge etter sov han som en stein.

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 6

6

Per fortalte Andreas igjen om hva han hadde opplevd dagen fr og om drmmen. De trstet hverandre med at ved juletid kunne det skje magiske ting.

Etterp stablet de ved i fin takt og fikk dratt kjelken med fullt lass opp til huset sammen. Andreas smilte. Du er ikke s verst likevel. Nesten som en lillebror er du, men bare nesten. N gr vi hjem og spr mamma om den kalenderen?

De trampet av seg snen, hengte pent opp klrne, vasket hendene og gredde hret fr de gikk inn i kjkkenet. Som to uskyldige sm spurte de etter kalenderen. Eva mtte le og viste dem en julepyntet kurv med lokk, som hang oppe p veggen. Hva tror dere da? Er ikke den kurven fin? Hver dag fr dere kaste terning om hvem som fr pne, og innholdet skal deles.

De s litt irritert p hverandre. P bordet l det en terning og de kastet tre kast hver og regnet sammen. Det var Andreas som vant. Han lftet forsiktig lokket av kurven og lette nede i den med hnden. Til slutt tok han opp en papirlapp. Sammen stavet de seg gjennom ordene som Eva hadde skrevet med store bokstaver. Per var stolt av klare det. Mrkt, kaldt og varmt! sto det. N mtte de gjette, men fr de var klare med det, oppdaget de blpanna som brant utenfor i mrket. Der var det mrkt og kaldt. Blet var varmt! De hoppet rundt i glede over ha gjettet det. Fort kledde de p seg igjen, og gikk ut. Krakkene hadde ftt saueskinn og pledd. Overalt var det tent stearinlys i snen og p bordet sto det kakao med ste marshmallows og sukkertystenger. P et brett l det plser og lomper. Ola satt der og smilte, mens snen drysset ned over det hele. Gjettet dere rett? Mrkt, kaldt og varmt? N spiser vi kveldsmat ute, og etterp kan vi ake p lvebroa.

Da guttene la seg den kvelden smilte de fra re til re. At en adventskalender kunne vre p denne mten, hadde ingen av de trodd. De voksne hadde vrt med og lekt, og de hadde ikke ledd s mye p lenge.

Jul hadde fulgt med hele kvelden og var strlende fornyd da han gikk tilbake til det gamle huset. Denne gangen nrmet han seg forsiktig. Ytterveggene var gr og slitt av elde. Fortsatt svevde det en minnenes atmosfre over stedet. Det var mrkt og han kunne tydelig se at det brant et lys i vinduet? Innenfor kunne han skimte en skygge. Noen beveget seg der i rommet. Skyggen gikk sakte forbi vinduet og lyden av trinn p knirkende gulv fikk det til sitre av spenning i han. Hvem var dette? Han hadde tenkt seg inn, men n ble han stende lytte. Forsiktig smg han seg nrmere og tittet forsiktig inn i kanten av vinduet.

Damen der inne smilte vemodig og rettet litt p det gre hret sitt. Hun satt liksom og studerte kjkkenets tak og vegger. Det var akkurat som om hun ville ta inn hver minste detalj.

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 5

5

Guttene gikk stille til badet, pusset tennene og kledde p seg uten at de sa et ord til hverandre. Sakte tuslet de ned i kjkkenet for spise. Eva ryddet opp det verste og dro ned rullgardinen s det ikke skulle komme inn mer sn. Ola, mannen hennes, fikk hjelpe henne med dette etterp. De hadde da flere glassruter stende p lven.

Ingen spurte etter adventskalenderen og Eva hadde helt glemt det mitt oppe i brket.

Den hvite nissen hadde om mulig blitt enda hvitere der han sto bak dra. Han skalv og jamret seg. Hva skulle han gjre n? Han hadde delagt et vindu og gjort ugagn. Akkurat det Kong Vinter hadde sagt han ikke skulle gjre. Han listet seg ned og gikk fort opp mot det ubebodde huset igjen. P veien mtte han en vakker nissepike. Han stanset for hilse, men hun kneiste med nakken og lo. Hei Jul, snn gikk det alts med deg. Var det ikke du som nesten skulle vre konge her i menneskenes land da? N er du hvit som et laken, og ingen bryr seg. Ingen vil ha en mann uten farger. Nei, ingen vil ha deg!

Han byde hodet og svarte ikke. Det var vel best ikke bli lei seg, men han kjente hvordan det presset p med trer. Hele dagen holdt han seg inne for ikke stelle i stand mer tull. Men da ettermiddagen kom, mtte han g ned for se hva slags arbeide de to guttene skulle gjre. Kanskje han kunne hjelpe til?

Han hrte dem, fr han s dem. De stablet ved p den store kjelken og venner var de slett ikke. Den strste kastet sn og freste som en sint katt. Det er lrdag, og s m vi jobbe hele dagen. Det er din skyld. Hvorfor m du vre her hele tiden? Jeg vil g og ake eller g p ski, men det kan jeg ikke. Du burde gjre dette alene du.

Han lftet opp en diger kubbe og sto klar til kaste den.

Per ble redd, men var helt uforberedt p det som kom. Plutselig sto det som en hvit vegg foran Andreas. Han kjente igjen figuren fra dagen fr. Nissen? Det er den nissen! stotret han fram. Kubben forsvant i en annen retning og Andreas sto der like blek som snen. Et spkelse! skrek han. Jeg kjenner kulden fra den gr gjennom marg og ben. Lp Per, lp! Fr han tar deg ogs. Men han lp ikke. Han sto der like rolig. Redd var han ikke lenger. Brtt klemte den strste seg inn til den minste for f trygghet og trst. Andreas grt? Jeg mente det ikke. Jeg kastet jo den puta frst. Hvordan den traff vinduet vet jeg ikke, men det var ikke deg Per. Det var ikke deg! Jul snudde seg mot de to. Som et ekko fra skogen hrte de begge at han sa. Det var meg. Unnskyld!

Guttene s p hverandre og lyttet. Men det kom ikke noe mer. Brtt var den hvite figuren borte i snen.

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 4

4

I det morgenen gikk over i dag, drmte Per videre om snballnissen. Den trillet og vinglet nedover veien. Plutselig gikk den liksom i stykker rett foran ynene p han. Han gikk nrmere. Et hode kom forsiktig fram, s et ben og et til. Som et slitt, hvitt badehndkle l den der p bakken og jamret seg. Plutselig spratt den opp og Per skvatt s han rygget tilbake. Han sto der med munnen pen og stirret p denne rare figuren som gikk av sted med stive ben. Det var som en hvit kakemann? Det duftet av krydder og granbar. Er du virkelig julenissen? N ble lua di plutselig rd? ynene s snille ut da mannen snudde seg.

Andreas kastet puta si over p Per og lurte p hva han drev med. Hvem er rd? Nesa til Rudolf eller? God morgen forresten. Skal vi ta en skitur i dag. Det er kommet masse nysn ser jeg. Opp og hopp!

Per mtte beskytte seg, for n kom bde tfler, legoklosser og bamser i full fart over han. Han sukket og la seg ned igjen med dyna over hodet som beskyttelse. Det nyttet ikke forsvare seg mot Andreas, han var bde stor og sterk. Bare han kunne vokse litt, s kunne han vise at han var noe til kar han ogs.

Nissen tenkte han fikk hjelpe den minste. Han lftet opp puta og kastet. Den gikk rett i vinduet. En vemmelig lyd hrtes da glasset gikk i tusen biter. Guttene s forskrekket p hverandre. Vind og sn virvlet inn i rommet da Andreas ropte. Mamma!!!! Per har knust ruta!

Per begynte grte. Da tante Eva sto i dra ble han redd. Hun var s sint i ansiktet. Andreas holdt p sitt at det var Per som gjorde det, men han ble brtt stille. Tante s fra den ene til den andre. Hvorfor ligger alle de lekene og puta di i senga til Per da? Kom de dit selv eller? Jeg tror dere var to om dette jeg. Ikke sitt der vr uskyldig Andreas. Tenk p at du er eldst og br vite bedre enn ha putekrig i dette trange rommet. Kom dere opp og kle p dere. N blir det frokost og etterp skal dere f jobbe som betaling for ulykken!

Fortsetter.....

 

Den hvite nissen, del 3

3

Dagen etter var den hvite nissen tidlig p fttene. P bordet i kjkkenet sto det en lysestake som ikke hadde sttt der dagen fr. Fire lys var det p den og i vinduet hang det en stjerne? Noen bodde alts her? Eller i hvert fall beskte stedet? Melkeglasset og tallerkenen fra dagen fr, var borte? Dette var da ikke et sted for vanlige mennesker? Strm og vann var stengt av for en god stund siden. Merkelig.

Jul, ja det var det han het, trasket i vei p sndekte stier ned til grden der han skulle jobbe i adventstiden. Kong Vinter hadde sagt at han skulle ta seg spesielt av den yngste gutten. Han trengte f oppleve noe hyggelig. Hvorfor han skulle ha ekstra oppmerksomhet, hadde han ikke ftt vite.

Han tittet forsiktig inn i barnerommet. Begge guttene sov enda. Han listet seg nrmere, for se til den minste. Han ble helt forskrekket, for det var den samme ungen han som hadde sett han dagen fr? Brtt trakk han seg tilbake, men gutten mumlet noe i svnen.

At det ikke bare kunne vre et nytt r snart! Han snudde og vendte seg i sengen.

Per var bare fem r, men han hadde sluttet tro p julenissen n. Andreas, fetteren hans, som l i nabosengen, hadde avslrt at det var voksne som kledde seg ut som julenisse hvert r. Det var ikke gy f vite. Andreas var 7 r, s han snakket nok sant. Han gikk jo til og med p skolen!

Per ville helst hoppe over jula denne gangen. I gr hadde han sett en rar nisse. Men ingen trodde han. De sa han fantaserte! Men han var som en diger snball. Plutselig gikk den i stykker og fram kom en hvit nisse? Men han var ikke hyggelig da han snakket.

Hva glor du p? Jeg er Jula, eller Jul Julenisse var det visst, men du tror ikke p snt du! Jeg slo meg litt i hodet da vinden tok tak i meg. Snu deg vekk og glem meg. Husj, vekk med deg.

Alle var dumme og bare tanken p adventskos gjorde at han fikk vondt i magen. Kos ble det ikke uten mamma. Hun jobbet hele tiden. Ikke ville han f pakkekalender heller. Tante hadde sagt at hun skulle finne p noe annet fint, men hva kunne det vre? Han kunne like godt legge seg og sove til det ble vr. Han boret hodet ned i puta for dempe grten. Jul vred seg der han sto. Hva kunne han gjre?

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 2

2

Hvorfor hadde han ikke farger? Han forsto det ikke. Da han dro fra Nisseland hadde han plutselig sett at han hadde blitt blekere og blekere. I det siste hadde han faktisk flt seg ganske s usynlig? Han hadde skrytt hyt og fortalt stolt om turen han skulle ut p, men alle de andre hadde visst nok med sitt. Til slutt hadde han tidd stille og ikke sagt fra til noen da han reiste av sted med Nordavinden. Ingen hadde vinket farvel og ingen hadde nsket god reise. Han var litt skremt av hva det gjorde med han? Det ikke bli sett, var ikke gy. Det hadde blitt en vane at han skulle vre midtpunkt. Men han var ikke liten lenger, og ingen synes det var srlig stt med en som skrek om oppmerksomhet hele tiden. De andre hadde nok blitt lei maset om at de mtte klappe for han hele tiden? Hvorfor hadde han ikke tenkt p det? Han var da slett ikke best i alt. Rdmende byde han hodet og skammet seg litt, for de andre var ogs arbeidsomme og flinke. Fargene hadde forsvunnet en etter en, og til slutt s han ut som en hvit porselensfigur. Det hadde vrt ekkelt i frsten, men n hadde han vendt seg til det, nesten.

Han hadde gtt av sted ganske s uforstyrret i menneskenes vinterverden. Ingen s han, for han gikk i ett med snen. Om det ble for skummelt, rullet han seg sammen og ingen brydde seg om en stor snball som l p veikanten. Men p det siste stedet hadde han blitt oppdaget av en nysgjerrig, liten guttunge. Selv om han rullet i vei, s hadde armer og ben tittet fram. Til slutt hadde han bare reist seg og gtt. Litt r i hodet hadde han vrt, s ordene som kom til den ungen var ikke s hyggelige. Han var flau over det, men han mtte vel ikke den ungen igjen?

Kroppen var sliten og han gikk den bratte trappa opp til andre etasje og nesten stupte i seng. Skinnfellen varmet godt. Inn av det lille vinduet tittet mnen. Det ga lys i rommet og skygger som danset vennlig over veggene. I morgen mtte han ut p oppdagelsestur. Han gledet seg allerede. Den som hadde skrevet ordene p stjernen i kjkkenet, trodde sikkert p nissen.

I det han sovnet synes han at han hrte skritt og lyder der nede i kjkkenet. Men han var alt for trett til se etter hva det var.

Fortsetter....

Den hvite nissen, del 1

Velkommen til rets juleeventyr. Hper dere vil flge med i adventdagene helt fram til julaften. Jeg gleder meg til dele dette med dere.

DEN HVITE NISSEN
1

Han frs s tennene klapret i munnen p han. Endelig hadde han funnet det gamle tmmerhuset han skulle inn i. Dra var visst ikke lst. Det bodde ingen der lenger, hadde han blitt fortalt. Her var han trygg.

Han brstet snen av seg og trampet godt at fttene fr han fikk til inngangen. Dra var grnn og det sto en fin feiekost ved siden av den. Han smilte litt for seg selv. Det hadde ikke vrt vanskelig for han g inn rett igjennom veggen. Han var da en nisse, med mange triks og knep. Men det var best ikke vise fram alt, om noen s han i natten. Han fikk late som om han eide huset og g inn inngangen som menneskene gjorde.

Ergerlig at den gutten skulle se han, men n fikk han vel tilbake troen p at julenissen finnes?

Han pnet dra, gikk rolig innenfor, tok av seg ytterty og stvler. Her inne var det i hvert fall mye varmere enn ute. Ved kjkkenvinduet sto det et gammelt bord og et par stoler. Et glass melk og en skl med kjeks sto klar. I en vase sto det en fin grankvist og fra den danset det en papirstjerne. Til nissen var det skrevet p den.

Ikke lenge etter hadde han spist opp alt. Han fikk store melkebarter etter ha drukket melken. Men de bartene var det ingen som kunne se, for denne nissen var hvit fra topp til t. Hvit som sn.

Fortsetter.....

Ingen har klart det!

Nei, ingen har klart gjette helt hva juleeventyret mitt heter i r. Det var jo festlig. N skal dere f svaret. Fruensvilje var faktisk inne p noe. Hun var den eneste som nevnte hvite nisser, s hun fr en premie i posten. Gratulerer!

Svaret er "Den hvite nissen!" S enkelt var det alts. I morgen starter jeg opp med rets julehistorie. Du er velkommen med!

Klar, ferdig, g....

N har nissen kommet seg p plass i lampa over spisestua! Klar, ferdig, g, det er advent til helga, og jeg har startet med itt pynting her og der.

Dere som leser til vanlig leser her hos meg vet jo at jeg fikk tak i en gammel lampe. Alle elektriske deler ble fjernet og jeg satte fire kubbelys med batteri der i stedet for lysprer. N til advent ville jeg "pimpe" den litt opp. Jeg lagde en grankrans og med fire kroker i tykk stltrd var den lett tilpasse.

Nr kransen var vel p plass, strammet jeg til krokene s den hang p plass under lysene. Jeg festet det godt med litt bindtrd og knyttet opp rde slyfebnd.

Til slutt kom nissen p plass. N kan han holde p hele jula med fange stjerner. Han fisker dem opp i trden sin og setter dem p plass i kransen.

Her ser dere nissen under produksjon. Masse lim, stltrd og servietter gikk med. Etterp ble han malt og var klar som juledekorasjon hos oss i r.

Bare en som vger?

Ja, tenk det, det er bare en som vger gjett p hva juleeventyret i r skal hete. Aina har forskt seg, men hun har ikke gjettet rett. Den som klarer det fr en premie i posten da selvflgelig. Vil du lese eventyret mitt s starter det p lrdag, og det blir litt tekst hver dag fram til julekveld! Gjett da.... Jeg sa at bildet ga en liten ledetrd, men lett er det ikke.

Nok en gang.

Mtte bare viser dere svanene. Jeg har jo vist dere bilder av det fr flere ganger, men de er s fine fotografere om dagen.Ungene er fortsatt ganske brune, men de kan fly.

Litt rivalisering er det p denne tiden av ret ogs. De har nok sine plasser som de forsvarer.

Jeg synes de er stilige se p.

Det er flest knoppsvaner som kommer inn mot land, men i dag var det ogs sangsvaner som ikke var s redde. Om kvelden nr jeg gr tur hrer jeg sangsvanene synge s fint i mrket. Ute i sundet er det mange av dem n. Det er vinter p gang.

I dag hadde vi skikkelig fin rimfrost og det var fint se!

S sliiiiitttteeeeennnn...

Opp p gardintrappen, ned av den igjen minst hundre ganger tror jeg. Opp med kluten, vri, vask og skyll, p igjen. Ned p gulvet, ut p terrassen, inn igjen og s fram og tilbake med puter og pledd, saueskinn og tepper. Pusse vinduer, men frst ned med gardinene, fram med langkosten, fram med skaper, ned med speil og krsj! Joda, jeg knuste det rutete speilet da jeg pusset det. Men jeg hadde da et annet speil, s det fr duge. Stvsuger fram, rull sammen tapper, vaske spisestuestoler og bord, vaske pynteting og s var det mat. Mat m man ha!

Ja, snn har min dag vrt og mere til. N er stua ren til jul. Skikkelig gammeldags husmorjobb. Tak og vegger er ogs klare der. Men i ettermiddag kommer det tyngste. Alt som ligger der ute p terrassen m jo inn igjen og jeg m stryke gardiner og jeg m jeg m..... Nei da, det er ikke et slit. Det fltes faktisk helt herlig. Det er lenge siden jeg har vasket rundt skikkelig s det trengtes om det er jul eller ikke. Det dufter rent og til helga er det advent. Flere rom venter p vasken sin og jeg er sliten i dag, men snart er jeg klar for mer. Fin trim da!

Juleeventyr?

Her ser dere hvordan papirnissene ble til slutt. Ja, det ble flere, for dette var gy. Lurer p hva han oppe p skapet mitt driver med? Jeg har begynt p et "barnslig" juleeventyr for folk i alle aldre i r ogs. Er det noen som gidder lese tro? Det er ikke s stor trafikk her p bloggen min om dagen, men jeg klager ikke for det alts. Jeg har jo ikke akkurat vrt s aktiv selv i hst p grunn av ting og tang som har skjedd i mitt private liv. Synes ikke dette ret har vrt s gy. Da er det lurt finne p noe som er koselig og gir glede i sjelen. Jeg gleder meg til advent. Gjr du? Kan du gjette hva eventyret skal hete i r? En ledetrd er bildene her.

S gammel!

Det var en gang en lampe som hadde gjort sitt. Den hadde blitt gammel og slitt. Ja, snn blir det nr en lampe har hengt oppe under taket hos andre i revis. Hva blir det av den hos meg tenker du kanskje? Frst lagde jeg en stor bjrkekvistkrans og kledde den med edelgran. Jeg la kransen med pensiden ned og festet fire kroker i tykk stltrd. Lampen lyste s forventningsfull over spisestuebordet.

Men fr den ble hengt opp, ble den strippet for det meste av gammelt. Ledningene klipte vi vekk, for ikke vet jeg om de er trygge lenger? S var det av med lampeholdere og i spla med skjermer som var s slitt at de minnet mer om papir. En grundig vask mtte ogs til fr den ble hengt opp.

Lampen ble ganske fornyd med de nye holderene i glass og med stearinlys. Men var ikke de lysene litt vel lange og p skakke? Ville det bli brann i taket n kanskje? Hva om lysene vippet ned mens de brente? Lampen var ikke fornyd, og heller ikke jeg.

Det var ikke annet gjre enn kjpe kortere lys, med batteri. Snne lys som starter en bestemt tid og lyser i tte timer. Jeg fikk rettet opp lampen til alt sto rett ogs. Hva med kransen? Den hektet jeg under lampen s granbaret vises ned mot bordet. Til advent skal jeg stramme stltrden godt, helt til kransen sitter rett under lysene. Det blir fint tenne ett og ett lys i min nye adventskrans.Klart jeg skal pynte den litt med slyfer og annet, men det er ikke fr frste desember har jeg bestemt. S gy ha noe glede meg til. Om jeg skal ta den ned etter jul? Nei, slett ikke. Denne lampen har ftt nytt liv og jeg kan pynte den med kvister eller blomster, henge pynt i den eller ha den akkurat som den er.

Julekort?

Sender dere julekort fortsatt? Mange synes portoen har blitt for dyr, og det forstr jeg. Men det er veldig koselig f kort i posten fr jul. I r har jeg tegnet engler og laget postkort av dem. Synes de ble ste. Jeg solgte mange av dem p julemarkedet, men jeg har fortsatt en del igjen. Er du interessert, s sier du ifra i innboksen her, s fikser vi det med betaling og adresse. Hper det ikke er dumt sprre dere. Det er bare et tilbud.

Fire forskjellige kort fr du for 60,-kr inkl. porto. Snn, ferdig med det! Ha en fin kveld :)

Bare papir.

Nr jeg skal slappe av s finner jeg fram litt papir, stltrd og lim. Brtt blir det mye mer gy. N driver jeg med en begynnelse til en julekrybbe. Mye arbeide, men ting kan godt ta litt tid nr jeg skal ha det selv. Eselet er klart til males og de andre figurene tar form.

Jeg surrer papir sammen og fester det med stltrd, fr jeg bygger videre med mer papir. Jeg brukte servietter denne gangen, det er ikke s stivt som avispapir. Jeg kliner figurene inn med lim. S m det trke, fr det settes til trk.

Her er Maria, Josef og Jesusbarnet frst uten og s med farger. N er det bare fortsette med de andre figurene og fikse en form for stall. Innen advent er jeg kanskje klar.

Ntteliten.

Se her da, jeg traff Ntteliten i helga! S vakker!

Han elsker solsikkefr og der jeg var p besk, fylte de p til bde ekorn og fulger hver dag. Men for en fart det er p det ekornenet! Ikke lett f de bildene jeg nsket. Jeg ville jo ha den med ansiktet mot sola, for f best lys en tidlig morgen, men det var ikke det den hadde lyst til. Han ville bare spise og spise, og brydde seg ikke om jeg banket p vinduet eller ropte litt. Men gikk jeg ut, s var den vekk p et blunk.

Kosa meg skikkelig den lille stunden jeg hadde til rdighet  og det gjorde visst ekornet ogs. Jeg tok bilder og den spiste og spiste!

Hoppla!

Gi meg en pakke servietter, litt tynn stltrd og en tang. Hva blir det da? Hoppla, her kom jammen nissen ridene p sin lille ponny! Utrolig morsomt og avslappene sitte der brette, surre og klippe til. Jeg skulle smurt det hele inn med lim, men jeg har ikke mer igjen. Men bare vent, jeg skal i butikken snart. Lim skal kjpes og alle skjter av servietter skal f seg en omgang. Etterp blir det fram med malesakene. Hvilken farge dette fr, aner jeg ikke. Kanskje alt blir hvitt?

Sndag

Nok en gang er  det ukens siste dag. Farsdag er det ogs, for de som har fedre og feire. Min pappa dde for veldig mange r siden, men klart jeg tenker p han p en snn dag. Glad jeg har gode minner. I dag er det mannen min som fr oppmerksomheten p farsdagen. Koselig det ogs. S vi har drukket morgenkaffe til dagens re.

Fortsatt er det mildt og fint der ute. Mine alpefiloler, som jeg kjpte tidlig i september, str der like fint. Jeg tenkte jeg skulle vinterpynte litt, men det fr jammen vente. Kulde er det jo ikke og disse blomstene tler et par minus ogs. Kanskje jeg har blomster der ute helt til jul?

Skjrer!

Rekker ikke stort med blogging n om dagen, men et innlegg kan jeg jo lage. Se den skjra da! Hadde aldri trodd den skulle forske seg p maten til smfuglene. Men er man sulten, s er man. Legger jeg ut solsikker bryr den seg ikke, men kommer det brdskiver p menyen er skjrene raske. Ja, de har jammen sans for god mat skjrene ogs! Herlighet for akroibatikk for holde ballansen.

For tidlig?

Nei, det er ikke for tidlig for meg. Nr jeg driver lager ting til en julemesse, s blir det litt av hvert med jul ellers ogs.Jeg har smakt p snne polkagrissukkerstenger, spilt julemusikk og kost meg. Men for et rot. Jeg bruker vaskerommet mitt til male bilder, sy, lime og klister dekopasje, spraylakke og s skal man vaske klr ogs da! Akkurat p har jeg hjertet i halsen for ikke bli klar. Innen onsdag m alt leveres og jeg maler enda!!!

Her er oppstart p noen bilder. Jeg er sen i kvelden n og stuper i seng med et smil om munnen. Det er nemlig artig se hva det blir av dette!

Her er resultet av mange timers arbeide. Bildene er ikke helt snn som maleriene er for det gikk jo ikke fotografere dem ute i regnvret i dag.  Lyset i kjelleren er ikke helt snill med fargene, men det er snn omtrent da.

Du glade jul s mye som skal p plass. Jeg m bake en haug med krydderkaker, risboller og lefser, dekorerer kranser og kvisthjerter, lage juledekorasjoner, og s var det en gulvvasken og klesvasken da. Jeg tror at helga blir rimelig hektisk.

Smelter.

I ly av mrket p den frste sndagen lagde jeg snmenn!

Naturen  var slett ikke klar til all den snen som raskt dalte ned. Det er mye lv p trrne enda, gult og fargerikt lv.

Jeg kokte meg kakao og feiret den frste vinterdagen, men da ble det liv! "Hjelp, det kiler i hele meg! Kjenner du ikke mildvret som kommer? P toppen av det setter du foran meg en varm drikk med sjokolade. Jeg smelter av fryd over duften. Ha det. Jeg kommer snart igjen! N smelter jeg.  S snn gikk det. Borte var snmenn og vinter, borte var kulde og sn. Tilbake var det bare en deilig kakao til meg, med krem!!!!!

Gresskarspai

Har man skret ut en gresskarslykt, s m man jo bruke innholdet ogs tenkte jeg. Brtt ble det en pai.

Jeg renset ut kjttet, delte det i biter og kjrte det i hurtigmikseren. Malt nellik hadde jeg ikke, men man har da en morter. Nellikspikrene ble stampet i biter og s siktet jeg ut krydderet og hadde det i gresskarsrren med det andre. Deigen lagde jeg etterp og stekte den et kvarter fr jeg helte i gresskarsrren. Gjett om det duftet godt her da det stekte seg. Her kommer oppskriften om du har lyst til prve deg.

GRESSKARSPAI

175 g hvetemel

80 g smr

1-2 ss kaldt vann

Fyll:

kg skrelt og renset gresskar

4 ss sitroner

2 egg

dl brunt sukker

ts malt muskat

ts malt nellik

1 ts malt kanel

dl rosiner

Skrap ut av et gresskar etter at du har laget en lykt. Del de tykke bitene i terninger. Hell p en desiliter vann og kok det mrt. Kjr det i hurtigmikseren og skrap det ut i en bolle fr du tilsetter krydder, egg og rosiner.

S lager du kakebunnen. Hell i hvetemel, smr, vann og vann i den uvaskede hurtigmikseren. Man behver ikke ha mer oppvask enn ndvendig. Kjr sammen deigen og la den st kaldt en halv time. Trykk den ut i en smurt paiform. Prikk deigen med en gaffel og stek den ved 200 grader i 15 minutter. Ta den ut og hell over gresskarsfyllet. Stek det videre i 25 minutter ved 190 grader.

Dryss over litt melis til pynt. Bruk gjerne en sjablong for lage et fint mnster. Figuren jeg hadde p gresskarslykten passet like fint p kaken. Men dette kan ikke gjres fr kaken er godt avkjlt, ellers krller figuren seg helt sammen og melisen smelter ned i kaken og forsvinner. Et dryss av melis minnet om snen som daler ned ute i dag.Server den med pisket krem og vaniljesaus. Om det smakte? Jeg er ikke amerikaner fant jeg ut.

Det ble bakt enda en kake. Den ble nesten helt lik, men da ble det mandelmasse i stedet for gresskar hos meg.

N nrmer det seg!

Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke s inne i den feiringen. Hallovenn hres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vr egen markering, allerhelgenshelg. Fint tenke p de som ikke er her lenger og vre takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys p kirkegrden og gr p allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette.
Nr jeg skjrer gresskar p denne tiden blir det av den ste sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rdyr eller en hest. I r ble det en liten jente med katten sin. Jeg tegner frst opp motivet med en tynn tusj. S er det bare skjre det til. Mitt verkty er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv ogs, om man er forsiktig. Jeg "lfter" bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.

Til slutt skar jeg toppen av gresskaret og skrapte ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, gr det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet fr man en indikasjon p hvor mye man m ta vekk av gresskarkjttet. Nr jeg s blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det vre igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for synke sammen nr lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.

N er mitt gresskar klart til tennes i vintermrket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, s den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden.

Innholdet av gresskaret kan spises, s n skal jeg forske meg p en gresskarspai.

Is og rim.

For to dager siden fant jeg islagt vann. Rimfrosten hadde ogs tatt for seg og pynten gress og lv.

Bare en times kjretur nord for der vi bor hadde kulda begynt ta for seg. Det meste av lvet hadde falt til bakken, s mange fine farger var det se der mellom gress og str.

 

Vi gikk i skogen etter granbar og greiner til hus og hage, men p hjemveien hadde sola varmet de plyde jordene vi mtte over. Hjelp, for skitne stvler!

Det ble reine julestemingen da ssteren tok bilde av meg.Her er det grtt med den iskald vind i dag, s kulda kryper innp oss alle.

Vinterkalde skyer.

I dag kom de vinterkalde skyene over oss i kvelden. Blgr i fargen, og med seg hadde de en vind som ikke var lun og varm lenger.

Jeg rakk en liten tur over i skogen fr det mrknet. Mose og kongler m i hus om snen kommer. Blir bakken hvit og alt fryser fast, er det ikke lett plukke dekorasjonsmaterialer lenger.

Fortsatt er det masse fargerikt lv bde p trrne og p bakken, men brtt blir det skjult i vinteren.

Her la jeg to bilder over hverandre og det ble rent magisk! De skyene som danset over meg i kveld ga bud om kaldere tider. P vrmeldigen advarer de n og ber oss om legge om til vinterdekk. Hva annet kan vi vente? Det er slutten av oktober. I  morgen skinner nok sola like fint igjen, men mot helga? Dette blir spennende.

Taklk og tretaklk.

Det finnes mange slag med taklk. Disse tler norske forhold og klarer seg fint ute i vinteren. Vakre synes jeg.

Men s nevnte jeg tretaklk i gr! Det hadde ikke Fruensvilje hrt om! Da mtte jeg knipse et bilde og vise fram restene av sommeren plante. Denne planten kjpte jeg p en planteskole for mange r siden. Den kom visst fra Danmark. Jeg har sett den i sydligere strk ogs. Da jeg fikk den, var den diger, med mange greiner med fine rosetter. S kom hsten. Jeg hadde ftt beskjed om at den ikke tlte under 5 pluss. Men hvor skulle jeg ha en plante som var over halvmeteren hy? Jeg tok sjansen og knekte av en del greiner og satte dem i vann. En liten rot fikk jeg ogs tatt vare p, for noe srlig rotverk har den ikke. Alle levde over vinten inne, bde de som sto i vann og de som sto i jord. Siden har jeg delt med meg til venner og familie. I r var ikke min s stor. Selv om den liker varme, s m den ha litt vann innimellom ogs. Greinene ble lange og strantene, s jeg knakk av i passende biter med en rosett p toppen av hver og satte det i jord. N har de sltt rot og er klare til overvintring i stuen min.

Les mer i arkivet Desember 2018 November 2018 Oktober 2018
natheless

natheless

61, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interir og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. nsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker