Vårlige mars.

Så kom vårmåneden mars. Herlig å se grågåsa seile over himmelen. I helga så jeg vipa og hørte svarttrosten.

Svanene svømte i åpent vann inne i vika.

Men innerst i kilen er det fortsatt is. Bildene er ikke videre tydelige, men jeg var der nede etter at sola hadde gått ned. Så fint å høre på sangsvanene. Endene snatret med, og en og annen knoppsvane seilte også der ute i råka.

Dette ble det beste bildet synes jeg. Det var liv og røre, men den ene svanen sto der så stille og forsøkte å hvile. Tenk så kaldt på bena tenkte jeg da, og fikk en ide til å tegne svaner på en ny måte. De burde jo hatt fargerike støvler alle sammen!

Gårdagen var litt disig her hos oss, men det var et fint lys da kvelden kom.

I dag ligger tåka tjukk enda på morgenen, men det er mars og vårmåned.Hurra!

Mitt turområde…

Fortsatt er det is inne på skogen. Jeg synes det blir spennende bilder av det.

Vinteren vil ikke gi slipp riktig enda, selv om det er slutten av februar. Veien der jeg gikk var islagte her og der, og andre steder var det bare søle.

Jeg synes det er eventyrlig vakkert når sola skinner i blå is.

Det blir høytid over en sånn vårdag, og minner fra barndommen kommer fram. Minner om kirkeklokker på søndag og sandveier. Får du lyst til å synge og hoppe paradis i grusen? Fortsatt kan vi det, og lerka jubler over jordene. Det våres…..

Ny hobby.

Stadig må jeg forsøke meg på nye ting. Trearbeider! Jeg har vært borte i sånt før da, men ikke så mye. Der satt jeg og skar i tre og strevde verre, som vanlig. Jeg er ikke så sterk som jeg vil være til dette, men jeg forsøker litt av og til likevel. Jeg hadde skåret ut en av stengene og pusset så armene var helt utslitte, da hjelpen kom.

Mannen i huset mente jeg kunne fikse det med noen maskiner. Jeg følte at jeg var med på Sinnasnekkeren. Nei da, han var slett ikke sint, men veldig flink til å forklare. Jeg klarte løvsaging da jeg var liten, og nå klarte jeg jammen båndsaga selv. Øvelse gjør mester, heter det jo.Kutte, skjære og pusse med maskiner gikk fint det. Litt arbeide med kniven ble det også, der den store saga ikke kom til. Fuglene og kattehodene, har jeg nå limt på “stengene” og jeg skal kjøpe meg noen lysholdere til dem siden.

Men så kom det store spørsmålet. Skal jeg markere øynene på dem eller ikke? Skal jeg male det i en eller annen farge, eller tegne kruseduller? Ikke vet jeg. Nå må jeg tenke….

Nok en utfordring???

Men det var ikke det? Ingen utfordring, men jeg gjorde det til det.

Mange av oss var med i Utifrilufts utfordring,  og mange av oss fikk jammen post av denne snille damen også. Så spennende å kjenne på den posen! Jeg trodde det var noe som var pakket inn i bobleplast? Men det var et flott sitteunderlag. Pluss et hyggelig kort,  med snille ord fra den herlige Margrethe. Tusen takk.  Du finner hennes blogg HER!

Det var et så vakkert sitteunderlag, at jeg måtte bruke det til noe annet først. Så her er digitale blomster til Margrethe, og tusen takk skal du ha. Du er en skikkelig fin blomst selv! Men snart skal jeg ut på tur, med mitt nye sitteunderlag.

Tråkle….

Livet er for tiden som å tråkle! Et langt sting hit og et langt stig dit, opp og ned. Jeg tråkler meg fram mot vår, og håper på en jevnere, tettere søm etter hvert. Det å tråkle, kan mange ganger være både nyttig og praktisk. Da ser man litt av hva som kan komme av utfordringer, uten at man har ødelagt det som skal komme siden. Planlegning kan det også hete. Som jeg har skrevet før, så har jeg evig utfordring i å vente. Jeg liker det slett ikke, men har ikke noe valg. Når jeg har sendt i fra meg noe jeg har skrevet eller laget, så er det ikke lenger jeg som bestemmer. Nei, det er de som mottar det. Ofte svarer de aldri???? Jeg klarer ikke forsone meg med det. Det må da være mulig å svare nei om de ikke liker det? Det ender med at jeg mister litt motivasjonen her. Hvorfor skal man ikke respekteres for det arbeidet man har lagt ned, med et svar??? Ja, jeg tråkler videre, sting for sting…….

Men noen svarer da heldigvis. Før helga kom jeg til finalen i Brød&Korn med oppskriften min på dessert med bygg. Artig. Det blir premie i posten snart.

Randis BYGGRYNSFROMASJ

(4-6 pers.)

2 dl hele byggryn

ca. 5 dl vann

Kok vann og gryn i ca. 15-20 minutter. Sil av vannet og avkjøl grynene.

1 pk Freia bringebærgelépulver

4 dl vann

1 dl yoghurt naturell (gjerne laktosefritt)

ca  90 g Philadelfiaost  (gjerne laktosefri)

½ dl grovhakkede mandler

4 dl friske bringebær

Legg til side noen spiseskjeer med byggryn og bringebær, som skal brukes til pynt.

Kok opp 4 dl vann og trekk kjelen av platen. Hell i gelépulveret og rør om til det er oppløst. Bland inn Philadelfiaost og yoghurt. Rør til alt er blandet.

Hell grynene i fromasjen sammen med bringebær. Rør det lett rundt. Fordel det i porsjonsskåler. La det stå kaldt, til det stiver.

Sett fram fromasjen en times tid før servering. Om du serverer den rett fra kjøleskapet, mister den mye av smaken.

Pynt med gryn, bringebær, hakkede mandler og et dryss av melis. Server desserten med is, eller pisket krem.

BRØD&KORN

Jeg deltok med denne desserten i Brød&Korns  #byggkonkurranse, der byggryn var hovedingrediensen.

Vinteren bader!

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……

Mer lek og moro.

Jeg leste et innlegg i VG i dag, og fant ut at jeg er da visst ikke en sånn bestemor de vil vi skal være jeg heller. Skal bestemor sitte inne i armforkle og strikke hele dager, være sliten og trøtt, ikke orke noe og trenge hjelp til enhver tid? Noen gjør det kanskje, men det er da slett ikke alle. Bestemødrene av vår tid er da i farten, det jeg vet. Jeg lekte i snøen i dag, og det er vel kanskje ikke alle bestemødre som gjør det.

Dere som følger meg på Insta, har sett hesten allerede. Jeg skuffet sammen kram snø og satt i gang. Herlighet så artig om man bare lager en rund form, en snømann eller en vase også. Men jeg ville lage en hest. En stor hest.

For meg som liker å forme, går det lett. Jeg tenker egentlig ikke over det, jeg bare gjør det. Festlig å se hesten ligge der og kose seg på terrassen. Det er ikke ofte en hest ligger, men det gjør den, om den har plass.

Denne hesten varer nok ikke lenge, men “traver” snart av sted til de evige jaktmarker. Med tre pluss og tåke, blir det vel fort til vann. Det var gøy så lenge det varte.

Nyt øyeblikket.

Det slo om og ble mildvær. Nei, ikke sånn snømannvær, enda, men mildt nok til at det ble istapper her og der.

Jeg samlet sammen noen og lagde en lyskrone. I midten la jeg en bitteliten lysslynge med batterier, og så var det bare å vente på kvelden.

Det har småregnet og snødd, så krona fikk ekstra påfyll. Istappene ble ekstra blanke av regnet.

Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.

Vi trenger dette!

Ja, vi trenger farger, masse farger. I hvert fall trenger jeg det, kjenner jeg. I går så jeg på et tv-program der de lagde sjal av ull. Jeg ble så inspirert, at jeg raste ned i kjelleren. I fjor var jeg så heldig å få en pose med ull i forskjellige farger av søsteren min. Lilla, oransje og grønt er fint, og jeg tenkte kjeleunderlag eller noe sånt. Men nå ble det sjal, eller et skjerf da.

Fargene minnet meg om tulipanene jeg kjøpte for litt siden. De er nå frosset inn i ei isblokk. Herlighet som jeg strevde med den ulla. Først skulle det rives opp i biter og legges i kryss. Det jeg så på tv hadde fine hull og garn lagt inn her og der. Men jeg tok vekk garnet igjen. Det festet seg liksom ikke. Jeg dynket på med grønnsåpevann, pakket det sammen med plast over og under, og så var det til å rulle. Jeg har ikke armer til det!!! Det endte med at jeg la hele rullen på gulvet, surret  det inn i et stort håndkle, tok på gummistøvler og tråkket i vei. Det gikk fint det.

Mitt sjal eller skjerf, ble jo nesten som en løper til bordet. Jeg kunne hengt den på veggen også, men jeg skal bruke den selv. Så varm og god! Herlig med farger mot våren!

Solnedgang og litt til.

Noe så vakkert som en solnedgang i februar. Selv om det ikke var så mye snø, så var det skiløpere ute og prøvde seg. Litt halmstubb gjorde visst ikke noe, for det så ut til å gli godt likevel.

Noen steder hadde bare tråkkemaskinen gått, så der var det fint å bruke bena for oss som ikke hadde med ski. Gjett om jeg koste meg i mitt barndoms rike i går. Jeg har ikke vært der siden i høst. Koronanedstengning har ikke vært gøy, men nå er det jo lov til å være fem gjester igjen, enn så lenge. For en lykke. Ute går jo alt fint, men vi vågde oss på en kaffekopp og en fastelavnsbolle også, før vi dro hjem igjen.

I går var det så fint vintervær, og det er ikke dumt her i dag heller. Men kontrastene er store fra sollys, til overskyet og litt disig. Hva resten av dagen bringer av vær, skal bli spennende å se.