Ikke i det hele tatt…

Nedpå og i svarthvitt liksom. Føler meg litt overkjørt og lei, allerede. Tålmodighet treng deg inn, for her finner du motstand. Om jeg er i farten? Nei, slett ikke. Den vaksinen før helga, slo meg helt ut egentlig. Det er vel bare å ta tiden til hjelp. Går det ikke over, så går det vel bra likevel, tenker jeg. Noen dager får man bare finne seg i at ikke er som de skal. Heldigvis kan jeg jobbe i eget tempo og hvile om jeg må.17.mai var en fin dag, selv om jeg ikke var meg selv og det regnet hele formiddagen. Vi var hjemme i fred og ro, og så velforreningstoget med korps fra terrassen. Virkelig flott var det. Maten var klar og familien hjalp til. Frityrsteking er ikke min greie heller, så jeg overlot mer enn gjerne det til gemalen. Rekene renset vi jo selv og kakene hadde jeg laget på forhånd. Ikke noe stress ble det, og jeg kunne sitte stille om jeg ikke orket. Nå håper jeg formen snart bedrer seg, for jeg liker ikke og ikke være i farten. En dag av gangen er visst nok, en dag…..

17.mai

Så var vi der igjen. 17.mai i koronaland er ikke som vanlige feiringer. Men vi får bare ta det og kose oss som best det går. Jeg lagde en minikake, for det trengs ikke masse kaker til en stor fest. I år som i fjor blir det en stille markering.

Det ble ei sjokoladekake med marsipanlokk. Jeg har ikke vært der de selger sukkerpasta, så dette fikk duge. Jeg liker ikke å tegne med mattusj på marsipan, Her må man ha en plan og farge med konditorfarger først og så tegne strekene til slutt. Men det ble da en festkake av det.

Hurra for dere alle på 17.mai.

Jeg prøvepyntet meg i helga da det ikke var regn. I år blir det dette antrekket. Hurra for 17.mai. Kos dere masse og gratulerer med dagen.

Mellom hegg og syrin….

Jeg har fortalt om det før, og jeg nevner det igjen. En gang for lenge siden så jeg et program om en skomaker. Han stengte arbeidsplassen sin noen dager i våren hvert år.

På døra sto det. “Stengt mellom hegg og syrin!” Han hadde så rett den mannen, for den stunden i våren varer ikke lenge. Her er heggen godt i gang i solhellingene allerede, og i går lyste det hvitt ved bekkefaret av allerede utsprungne blomster. Syrinen inne på skogen har klaser av knopper og det er ikke lenge før de også lyser lilla. Duften er så god å kjenne, og det gleder jeg meg til hvert år.

Blåbærlyngen har fine rosa blomster, så der er håp om en fin bærhøst senere i år.

Naturens egen asparges er snart klar til å plukkes. Litt etter litt ruller svanebregnene ut sine skudd.

Gjøkesyra er i full blomst, og jeg har allerede smakt noen blomster. Vakkert er det med alt det grønne, mellom hegg og syrin. Det er bare å nyte så mye det går.

Flyttet inn!

Ja, nå er det innflyttsklart! På lørdag skinte sola og gården min fikk komme seg ut en tur. Nei, den skal ikke være ute. Det er alt for mye jobb til at den skal bli brått ødelagt av regn og vind. Nå står den trygt på bordet inne.

Litt etter litt har jeg bygd meg en gård gjennom vinteren. Dere som følger meg andre steder har sett dette allerede. Men jeg vil vise det her også, for jeg er så stolt av resultatet.

Ikke måtte jeg ha arkitekt, byggetillatelse eller en byggmester. Ikke er det boplikt heller! Et hus nå og et hus da har det blitt. Gjennom flere år har jeg samlet små trebiter, fått litt her og der, og tenkt over hva jeg vil ha med.

Først ble det et hus og ei bu, men jeg ville ha med en låve også. Jeg ville ha et slitt utrykk på det hele, så da var  det ikke så nøye om alle bitene ikke passet helt sammen. Låven fikk noe som skulle ligne et skifertak med pynt på toppen. Huset fikk vinduer og lampe over døra og bua fikk perler som støttepilarer under seg. Et lite anneks ble det også til slutt. Etter hvert ble det en slipestein og en stige, ei vanntønne og ei grind, en liten katt og terrasse med krakk og bord. Ei huske og utedo måtte til, og så var det å sette det sammen på ei rund plate.

Fra start til slutt har det vært artig. Jeg er nesten litt lei meg nå som jeg anser meg klar. Men sånn er det. Det er bare å begynne på noe annet kreativt.

 

Festdame til 17.mai

Snart 17.mai. Lag deg en serviettdame eller flere til festbordet. Selv om du feirer alene kan du jo ha litt pynt! Tegn en bunadsdame og farg den som du vil. Klipp en slisse i livet og tre inn en festfin serviett. Men det er også stilig med en serviett som bare er hvit. Surr noen bånd som pynt rundt livet på damen. Armene er laget av en bit serviett som er rullet sammen og knyttet sammen med håndleddet. Lim på hender og fest armene på damen bak på ryggen. Når du eller gjesten har tatt servietten, ligger det likevel en festfin dame på bordet ved tallerkenen.

 

CUBUS//GIRLS BIG//CUBUS//CUBUS//CUBUS//CUBUS

Orker ikke, men må….

Dagen begynte med en fin sol over åsen, men så kom regnet. Jeg hadde begynt en skippertaksjobb så det passet egentlig greit. Nei, energi har jeg ikke, men det er bare å sette i gang. Vårrengjøring….

Ute regner det altså, så der får alt vaske seg selv. Men inne hos meg er det jeg som må til. Etter et fall i skogen på lørdag har jeg vondt overalt. Nei da, ikke noe er brukket, men når man kræsjer i mosen kjenner man det. Jeg tok meg for med begge hendene, men det hjalp liksom ikke. Jeg hang fast i en diger kvist i foten og gjett om jeg fikk fart på svalestupet. I dag verker det i alle muskler og sener, så da tenkte jeg at jeg fikk myke det litt opp med trening. Rengjøring er trim det. Nå har jeg fått ned gardinene, vasket de store vinduene, og lagt at av tekstiler ut til lufting. Ja, det regner, men jeg har tak over en del av terrassen, så her var det ingen unnskyldninger. Jobben må gjøres den. Etterpå skal jeg bare kose meg. For det har jeg fortjent!

Oppskrift Neslesuppe.

Her kommer oppskriften på min variant av

NESLESUPPE

3 dl friske hakkede nesleblader

Det er de første små bladene som kommer om våren du skal bruke. Når neslen er mellom fem og ti cm høy!

1-2 ss smør

2 ss hvetemel blandes i 1-2 dl kaldt vann

8 dl god kjøttkraft, eller 8 dl vann og to buljongterninger

litt salt

2 dl fløte

Bruk hansker, så du ikke brenner deg når du plukker det inn. Ha fortsatt hansker på når du tar av bladene fra den tykke stilken og vasker bladene godt.

De voksne kan holde hele neslen ned i kokende vann en liten stund og så plukke bladene av stilkene uten å brenne seg. Men skal du lage suppe med barn, vil de jo gjøre jobben selv. Da dropper man å dyppe det i kokende vann. Ungene må beholder hanskene på. Så kan de renser og vaske det selv. Våre barn har plukket, vasket og renset, hakket og fikset med hansker på, selv om hanskene var alt for store. De var bare tre år første gangen de forsøkte seg.

La de voksne gjøre hovedjobben, og så kan barna fikse det de klarer.

Hakk bladene grovt opp. Legg de i kokende vann i en kjele i  3-4 minutter.

Rør inn smøret. Tilsett kraft.

Rør sammen hvetemel med vann, og hell det i en stråle ned i suppen. La det koke i ca.  5-6 minutter. Kjør alt sammen med en stavmikser. Smak til med salt og fløte. Sil den av før servering så du er sikker på å få vekk «ulumskheter»! Server suppen varm med for eksempel halve hardkokte egg, skiver av røkt pølse, grovt brød og smør.

Hos meg har de ofte fått stikke ut pølseskivene med en liten stjernepepperkakeform. Så blir det litt ekstra pynt i suppen for ungene.

Suppen kan også serveres som en varm drikke,med en ristet brødskive og en tomat på kanten.

Brenneslesuppe og liv.

Skogen er full av liv om dagen, og jeg forsøker å få med meg noe av og til. Frosken har lagt egg og det har mange fugler også, dyrene er i sving med sitt og til og med blåbærriset har blomster i sola. Grana er full av de vakreste blomster og heggen er snart full av hvite blomster.

Ekornet leter etter mat og kjefter litt  når jeg kommer gående. Jeg forstyrrer jo, må jeg vite.

Noen kommer og noen går. Den lille her øverst, får ikke være med å danse “spissmusdansen” i våren dette året. Men duene har fått unger, så der er det liv i redet.

Jeg plukket med meg brennesle på veien hjem. Noen syrinkvister ble det også fra den gamle husmannsplassen og flere greiner med blomstrende gran. Heldige meg fikk verdens beste neslesuppe i dag, med kokt egg.

Treg….

Det går fryktelig tregt med blogging og lesing av andres blogger om dagen. Det er vanlig for meg på denne tiden, og framover. Tror det blir tidlig bloggferie i år. Men de som følger meg, vet å finne meg på andre nettsteder etter hvert. I våren er det ikke akkurat lett å sitte inne. Jeg vil ut så ofte jeg kan, og følge naturens gang.

Det er live og røre overalt. Her ser du fjorårsungene ved vannkanten. Foreldrene trippet på jordet og brydde seg ikke om de fire så mye lenger. Det er tid for redebygging og nye unger. Det er et yrende liv i mitt barndomsrike, og ellers.

I helga har jeg vært ute i timevis, og i år som i fjor, fant jeg hvit og blå blåveis. Isen ligger enda i stier og i nordhellinger, men det blomstrer i solhellingene.

Herlig å se variasjonene. Noen steder var vannet åpent, og andre steder ikke. Ser du min skogsgiraff. Med fantasi komme man jo langt når man ikke får bilder av de dyra som bor i disse skogene. Vi så rådyr og hjort, harer og masse fugler, men bilder som var tydelige, fikk jeg ikke.

Hos meg er det sjelden vanlige norske harer å se. Vi har bare de brune sørharene som ikke skifter pels mot vår. Men der jeg var i helga, så vi flekkete harer. De hadde rullet seg i gresset for å få av seg det hvite. Nå er det virkelig vår, når haren tar vekk kamuflasjen.

 

Vise tenner….

Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.

Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.

Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.

Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!