Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.
Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.
Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….
I dag hadde jeg ikke lyst til å gå ut, enda sola skinte. Merkelig? Det var så mye annet jeg ville gjøre.Se skirenn, strikke, bake eller bygge på det lille hvite huset mitt!
Men jeg tvang meg selv likevel til å kle på meg. Jeg sa til meg selv at jeg ikke trengte å gå langt. Men jeg behøvde sol i ansiktet så jeg fikk D-vitaminer, trim for kroppen og lufte hjernen. Skyggene var lange, innen jeg kom meg av sted. Men det ble så fint. Månen trillet over den blå himmelen og det knaste i den kalde snøen. På veiene var det superglatt, men jeg hadde da piggsko. Alt gikk som en lek, bare jeg kom meg ut.
Litt lek ble det også. overalt var det snøklumper og skaren var fin til å ta ut stykker av. En opplevelse ble det. Jeg som ikke ville ut???? Godt jeg fikk overtalt meg selv.
Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.
Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.
Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.
Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.
Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.
Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.
Flott med snø, bare det ikke kommer for mye om gangen.
Ikke var det kaldt heller, så jeg koste meg en times tid. Finfint med nærturer.
Snart VM 25. Jeg har prøvd meg på vottene til mesterskapet. En er klar, men den passer nok ikke Therese Johaug. Bruk restegarn sa de, men det var ikke så lurt. Mitt garn var for tynt, så dette ble vel vott til en ungpike, eller som meg med små hender. Sånn kan det gå. Jeg strikker en til jeg, så har i hvert fall jeg et par VM-votter.Kanskje jeg lager et par til en utøver også. Må bare kjøpe annet garn.
Har du hørt sangen “Å mitt vinterland, nå er du her…..”? Den har jeg nynnet på om dagen. Så vakkert det er der ute, i alt det hvite.
Alt blir forandret når stokker, greiner og bakke er dekket til. Vi har ikke mye snø, men det pynter opp.
Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.
Enda er det jul i vårt hus, men mye har gått tilbake til hverdagen også. Ikke står det masse godteri framme lenger, og ikke spiser vi ribbe eller riskrem heller. Hverdagen kaller med sine utfordringer, selv om huset har både juletre og pynt i enda noen dager. Jeg liker jul, så det er bare koselig for meg. Ute skinner sola i dag på nysnøen. Jeg ser nabobarna ake i bakken og noen har til og med forsøkt seg på ski. Ute på jorder med fjorårsgress, fungerer skiene fint, selv om vi ikke har mer enn noen centimeter av det hvite. Men det er snart hverdag igjen for oss alle og minnene fra jula tar vi med oss videre. Snart en ny helg og så er det virkelig tilbake til hverdagen…..