Vinterfantasi.

I alle dager, hvem er det som ligger her i snøen. Ser du det ikke? Det må da være kong Vinter som tar seg en velfortjent lur?

I dag tidlig så jeg at det var bevegelse der ute i den store snøhaugen. Hendene hans jobbet instenst med ett eller annet? Etter en stund var hendene tomme og sakte forsvant de ned i snøen igjen.

Jeg ble nysgjerring, kledde meg og gikk ut. Da hørte jeg det knise og le inne ved veggen. “Ser du ikke hva jeg fikk! Jeg har blitt prinsesse. Kong Vinter lagde krone til meg.” Der satt hun så stolt med hodet så rett hun kunne og med den ene hånden holdt hun en iskrone på plass.

Nå blir det spennende å se hvor lenge hun får være prinsesse. Ute er det null grader og snøen daler ned igjen,  men i dag koser hun seg.

Gjett!

Ingen som våget å gjette???? Hvilket dyr var det som har hoppet her i midten av kollasjen? Ser du det? Fotsporet har da et ansikt?

Gjett her da. Hva fant jeg på da jeg så frosne nyper i skogen? Vakkert å se på, men om man ikke plukker det inn om høsten, så mister man et fint vitamintilskudd.

Heldige meg har nypesuppe i fryseren. Jeg plukker det inn om høsten, lager det klart og fryser det ned. Så er det klart til vinterkulda brer om seg. Med et dryss av mandler og en klementin ble det jammen godt ved siden av lunsjen min.

De som gjettet ekorn, gjettet rett. Sporet var i dyp snø for ekornet, men fotsporet så ut som et ekornansikt. Nå har jeg tegnet det, så du kanskje ser det jeg ser på mine turer.

Skogen lever….

Dagen var grå, men bakken lys. Stillheten rådet under snødekte trær. Men det var liv også.

Fuglene hørte jeg litt her og der og det var mange spor i snøen. Det her i midten for eksempel, ser du hvem som har satt merker i snøen? Jeg måtte le da jeg så det, for sporene minnet jo om eierens ansikt.

Men liv var det elles også, bare jeg fikk pirket litt i snøen. Herlig med vinter og naturens største tegneark.

Utfordring, fra Frodith.

Bildet er hentet hos Frodith. Hun har en dags utfordring til oss, og du finner det HER!

Bli med da vel? Her er mitt bidrag:

LØSRIVELSE

Hit, mitt barn, men ikke lenger, kan jeg følge deg.

Prøv å ta deg gjennom stengsler,

det finnes alltid en vei.

Kanskje det ikke blir som du vil.

Kanskje du må gjennom vann og ild.

Hit, men ikke lenger barn, kan jeg følge deg.

 

Drøm, men ikke glem å tenke

at veien blir til mens du går.

Bryt med motgangs lenke, du blir hva du sår.

Mulig du alltid vil lete,

lete etter et mål.

Kanskje dine drømmer, brennes må på bål.

Av bålets aske det støver,

støvet finner vei!

Selv små korn gir næring,

nye drømmer blir gitt til deg.

Hit, men ikke lenger, nå er veien din.

Vandre med de andre, men husk at du er min.

Min lille unge, samme hvor du er.

Husk at din mamma, alltid  har deg kjær.

Litt panikk.

Hvorfor det?Jeg får litt panikk, for jeg greier ikke lenger å følge vennene mine på blogg som før. Når dere har begynt å legge ut to, tre og opptil  fire innlegg hver dag, så klarer jeg ikke å få med meg alt. Når man har mange bloggvenner blir det utrolig mange innlegg man skal innom, lese, kommentere og se gjennom. Jeg klarer det ikke, for jeg ser at det blir en full dags jobb. Så om jeg ikke skriver kommentarer hele tiden, får dere tilgi meg. Dagen min har ikke nok timer til dette dessverre. Hvorfor jeg sier dessverre? Jo, fordi jeg liker blogginnleggene deres, jeg vil gjerne følge med, jeg vil kommentere og svare, men jeg rekker det ikke. Hjelp, jeg får helt panikk!!!!! I dag er det februar og det går mot lysere tider og masse jobbing framover. Jeg henger etter dere som et slips kan man si, men dere skal vite at jeg gjør så godt jeg kan.

Nå er det hei og hopp mot vårligere natur. Bursdagen min er unnagjort for i år. Tusen hjertelig takk for alle trivelige hilsner fra       dere. Det varmet mitt gamle hjerte. En ekstra takk til vår alles kjære Frodith! Hun lager bursdagsinnlegg for alle som hun vet har bursdag, og jeg var så heldig å få en “kake” og gode ord i år også. Du er gull Frodith, så tusen takk. Innlegget finner du HER!

Min tur…

Hurra for meg, jeg har fødselsdag! Skogen kake passer vel til meg. Jeg har plukket inn blåbærlyng, og nå gleder jeg meg til det spirer en gang i februar.

Måtte ha det litt moro også. Jeg skulle stå i stil til dagens kake! Med et filter fikk jeg plutselig blå øyne og rosa hår. Festlig. Nå kommer gjestene  snart, og dette er en av kakene jeg serverer i kveld. Hurra for meg.

Små ting….

Små ting kan sette spor i sjelen. Urørt snø, er som et blankt lerret. Spor skaper spenning. Hvem er ute og går?

Selv den minste kvist kan være et hinder for den som er sliten, men det gjelder å ikke gi seg.

Om man faller, får man sette seg og hvile en stund. Kanskje blir pausen til noe godt. Om man er stille, kan man se og høre det man ikke oppdager når man maser fram uten mål og mening.

Ta deg tid til å tenne lys i vintermørket og gled deg over lyset. Det går mot vår.

På igjen.

Her snør det i dag, og fuglene er glade for litt ekstra mat.

Her ble det ny matkrans  til dem i helga. Jeg legger ned en ring av bjørkekvister som “armering” i en kakeform, som jeg har dekket med plast. Så drysser jeg i solsikkefrø og fuglepeanøtter før jeg heller over smeltet matfett. Delfiafett er også fint å bruke, om man har det i huset. Det må stå kaldt noen timer for å stivne.

Når det har stivnet, er det bare å dra av plasten og knytte på et bånd. Her er julekransen jeg lagde.

Det ble raskt spist opp, så derfor måtte jeg lage en ny til fuglene, for fortsatt er det vinter der ute.

Nå fikk kransen en rutete bånd, for det var pent å se på for meg i slutten av januar, men fuglene bryr seg ikke om hvilken farge det er på båndet, bare de får mat!

Flere dekorasjoner.

Mer blomster? Ja, hvorfor ikke. Vi trenger farger i januar. Jeg kjøpte en ildtopp og klipte av en del blomster. I bunnen av vasen helte jeg litt farget dekorsand, før jeg satte i blomstene og helte på vann. Sanden farget vannet rosa, og det var jo stilig. Her kan man jo også bruke kondittorfarge i vann om man ikke har farget sand. På toppen slapp jeg ned noen gresstrå jeg hadde fra i fjor. Har du ikke det, kan du sette ned noen tynne kvister. Fin dekorasjon ble det, til under femtilappen!

En ny dekorasjon med kunstige roser ble det også. Her drysset jeg vanlig salt ned i vasen. Så tok jeg en våt pensel og malte litt hit og dit på glassveggene. Ved å bevege vasen så saltet rant omkring, fikk jeg fint mønster der vannet var og saltet feste seg. Så brukte jeg en pinsett og satte rosene på plass. Har du ikke en sånn stor pinsett, kan du bruke en helt vanlig pølseklype.

Blomster i januar.

Se, det blomstrer i januar hos meg. Mitt første forsøk med “sugerpastepynt”. Det var morsomt. Men husk at eføy spiser man IKKE. Dette var bare greiner av eføy som skal bli nye planter. De danset så fint over kaken fra vasen i bakgrunnen.

Du som følger meg, vet at jeg lagde et par ostekaker her om dagen, og frøs dem ned. I dag tok jeg dem opp, fjernet plasten og la dem på kakefat. Så lagde jeg en myk sjokoladekrem og helte den over de frosne kakene. Pent? Nei, det spiller ingen rolle hvordan det ble med det. Jeg ringlet litt sjololade hit og dit, og det festet seg fint på kaken med det samme. Så fikk de pynt med bittesmå sukkerhjerter.

Etterpå kjevlet jeg ut sugerpasten og stakk ut blomster. Utrolig gøy å se hva det ble. Noen sukkerperler midt i hver blomst, og så var det klart. Kakene er frosne, så de gikk rett i frysa igjen. Lørdag skal jeg ta opp den største og se hvordan det har blitt. Tåler den sugerpasten å fryse, eller ikke? Håper det. Den minste kaken kan ligge i frysa til en annen gang vi har lyst på noe godt til en kopp kaffe. Herlig med blomster i januar!