Noen ganger går alt i krøll. Da gjelder det å bestemme seg. Kan krøllene gi en ny opplevelse? Må alt være rett eller vrang? Liker du rett og firkantet eller liker du at ting går litt i sving og opp eller ned? Det er viktig å tenke etter.
Noen ganger går alt i krøll. Da gjelder det å bestemme seg. Kan krøllene gi en ny opplevelse? Må alt være rett eller vrang? Liker du rett og firkantet eller liker du at ting går litt i sving og opp eller ned? Det er viktig å tenke etter.
Ja, jeg føler jeg trenger forandring på alt. Selv om det er kaldt ute, så gryr våren. Jeg trenger forandring på hus og hjem, på vær og vind og på meg selv. Det jeg trenger er en skikkelig regndag etter alle disse solskinnsdagene. Naturen trenger å vaske seg skikkelig, før våren kan overta. Litt regn nå, kan rense lufta og slippe fram lyset etterpå.
I dag satte jeg i gang i kjøkkenet. Men det har så lett for at de samme tingene blir satt tilbake på samme plass. Jeg har ikke alltid tid til både å vaske og å forandre. Men bare det å kjenne dufte av rent er jo en forandring til det bedre.
Fortsatt er det islagt her og der, men isen er dag ikke kjedelig den heller. Skikkelig dekorativt kan det være med fjorårsgress og løv imot det hvite. Forandring fryder heter det jo, og det trenger jeg nå.
Utrolig hva litt motivasjon kan gjøre. Uten motivasjon til å forandre meg, kommer i hvert fall ikke jeg noen vei. Det blir bare tvang å forandre livstil uten det. Det å snu den klokka fram en time, kjenner jeg ødelegger litt for meg. Jeg er jo så sulten hele tiden, og så trøtt!!! Håper virkelig dette går seg til snart. Jeg vet jo det gjør det da. Herlig at det er vårlig i hvert fall, og lyst lenger om kvelden.
Utrolig med variasjon om dagen. Det er vår og vinter, det er diett og kaker, det er vårblomster og fjorårsgress.
Så rart! Noen steder er det blomster og innunder i nordhellingene er det fortsatt iskaldt på bakken. Sola har kjempet seg fram mellom skyene, og greiner og kvister kjemper seg fram i lyset.
Bare ti minutter gange fra meg, kunne jeg plukke hvitveis i dag, og gå på isen etterpå. Så kontrastfylt.
Konglene i skogbunnen kan være rotete eller ryddige, og trær kan ha barnåler eller snart løv. Store kontraster og variasjoner både i naturen og i vårt langstrakte land. Men samme hva det er, så er det snart april.
Tirsdag igjen og veiedag for meg. Ikke den helt store vektnedgangen nå heller, men det er da en halv kilo til, og det er akseptabelt det. Det føles som litt tunge skyer henger over fremgangen…..
Jeg måtte ta et tilbakeblikk da jeg fikk på meg en brune buksedressen i går. Etter fylte femti snek den ene kiloen på meg etter den andre. Femten år har gått med vekt opp og ned. Jeg brydde meg ikke så mye i førsten at vekta økte. Overgangsalder, sa legen og bedyret at det gikk over snart? Da tok jeg det rolig da. Jeg kjøpte større klær, og levde som vanlig.
Plutselig skulle vi ut på en reise i 2013. Jeg fikk panikk da jeg lette gjennom skapet etter sommertøy den høsten i 2012. Ingenting passet. Jeg sydde meg en del nytt, som topper og skjørt, men badetøy og noe måtte kjøpes. Jeg ble bare tristere og tristere. Jeg hadde et halvt år på meg, til denne turen, så jeg satte i gang med slanking for full fart. Men det varte ikke. Motivasjonen forsvant etter at jeg hadde gått ned tre kilo.
Etter den ferieturen begynte jeg på vektklubben. Jeg forsto at noe måtte forandres. Forbrenningen min var ikke som før. Det ble nyttig for meg å se hvor mange kalorier det var i det ene og det andre. Noen kilo til forsvant, så noen til og plutselig hadde jeg tatt av 14!!!! Jeg var så stolt og glad den høsten 2014, men gjennom de neste årene kom mange av kiloene på igjen. Sakte, men sikkert, økte vekta. Jeg gikk opp det halve av hva jeg hadde gått ned. Kiloene satt liksom fast, mer eller mindre.
For to år siden tok jeg et tak igjen, for da hadde blodtrykket begynt å krangle. Jeg strevde meg ned igjen, og fikk skikk på blodtrykket. Men etterpå gikk jeg rett tilbake til gamle vaner. Vekta steg, og blodtrykket. Som en diger yo-yo!
Jeg startet igjen med vektnedgang etter nyttår i år. Nå har jeg faktisk fikset noe av vekta. Jeg er nede i det jeg veide i 2014, men så var det resten. Nå vil jeg tilbake til en normal vekt, normal BMI, normalt blodtrykk og en frisk kropp. En gang for alle.
Jeg har “balansert” fra det ene til det andre, jeg har ”falt ned og skrubbet knærne”, men jeg har reist meg igjen. Jeg har strevd med å finne min vei i villniset. Det er bare å fortsette. Trimme og tenke over hva jeg spiser! Et slit er det, og det er tungt, men klarer man å gjennomføre, kan man siden nyte resultatet. Det er det jeg drømmer om. Over skyene er himmelen alltid blå!
Ja, det går fint å lage ost selv. Jeg hadde en liter kefir som jeg skulle bruke i en krydderkake, men det ble ikke noe av for min del. Da fikk jeg lyst på ost. Jeg har laget det mange ganger før. Første gangen, ble jeg litt sjokkert over hvor liten osten det ble, men sånn er det bare. Oppskriften er fra mine besteforeldre, og jeg har den med i boka “Den kulinariske Oslofjorden”.
Når man koker opp en halv liter lettmelk og heller i en hel liter med kefir, så skulle man tro man fikk en diger ost. Men det blir en søt liten en. Når du har blandet begge melkeslagene, skal det varmes til 60 grader. Etterpå trekkes kjelen av platen, og så får det stå der og godgjøre seg. Massen skiller seg ut og jeg silte av med et par trakteposer som jeg delte opp og dekket dørslaget med. Jeg hadde ingen linduk akkurat nå, så trakteposer fikk holde. Hell det forsiktig over, litt etter litt. Så får det renne godt av. Etterpå fant jeg en heklebrikke jeg bruker til sånt. Jeg slapp ostemassen ned i heklebrikken, og klemte den inntil så resten av væsken rant ut. Da ble det et fint mønster på osten.
Væsken som rant gjennom brukte jeg til brød.
Gjett om jeg gleder meg til kveldsmaten. Jeg burde vente litt med å skjære i den osten, så den blir litt fastere, men jeg vet at det klarer jeg ikke.
Ja, ukene farer av sted, og jeg synes ikke jeg får til noe som helst om dagene. Jeg pyntet litt på terrassen, bare for å munter meg selv opp. Hvorfor er dagene så tunge? Jeg har ingen grunn for det egentlig. Det er vår, jeg har det godt i et fritt land, mat på bordet, gode venner og en kjær familie. Uansett alt det der, så kjenner jeg livet tungt.
Jeg ser meg i speilet og liker ikke det jeg ser, når det kommer til rynker og grått hår. Tror aldri jeg klarer å venne meg til at jeg blir eldre jeg? En merkelig ting. Mormor sa det samme, da hun var åtti husker jeg. Jeg er da slett ikke åtti på lenge enda da, men følelsen av forfall er stor om dagen. “Den gamle damen i speilet, er ikke meg. Inni meg er jeg nitten!” sa mormor alltid. Sånn føler jeg meg også. Speilbildet passer ikke til mine følelser. Men jeg må smile likevel, og satse på at jeg er ok for andre, selv om jeg føler feil i hodet. Helsa føles bedre i hvert fall. Denne buksedressen trodde jeg aldri ville passe meg igjen, men det gjør den nå. Helsa går mot bedre tider, og det får jeg feire.
Noe så vakkert. Det bugner av blomster i hagen her hos oss nå.
Bare å nyte. Har du ikke vår enda, så kommer den snart!!!
Det er mye fint å se på, bare man ser seg om.
I går lagde jeg en blå sopp. Ja, jeg lagde den av det jeg fant i fjære. Det er bare å bruke fantasien.
Ikke en eneste solnedgang er lik den andre.
Når det er litt skyer på himmelen, blir det så magisk.
Jeg klarer nesten ikke å gå hjem når det er så fint. Men det blir fort mørkt, når sola har gått ned på denne tiden av året.
Men det kommer nok nye solnedganger utover, og det er bare å nyte. Det fine er at nå skrur vi klokka framover en time i natt, og da blir kveldene lysere og lysere. Herlig å se fram til lune sommernetter i denne mørke tiden……