Jeg jobber videre med å få på den Olakjolen. Litt bedre for hver gang. Slett ikke alle knappene som spretter opp nå. Enda er det litt igjen, før jeg er trygg. Eller skal jeg sy den igjen og bare trekke den over hodet til slutt? Da er det jo ingen fare om knappene går opp. Jeg må le av en sånn tanke, men det var ikke dum den vel? Men det vanskeligste å gå ned i BH-størrelse synes jeg. Det må liksom vekk en del på ryggen også da. Ja da, det hjelper, det hjelper.

Denne uka har vært tung. Det er vel alt som skjer rundt oss med krig og skumle tanker. Det er ikke lett å finne ro og optimisme hver dag. Jeg jobber på som før, men det har sneket seg inn en ekstra fiskekake her, en bit kake ekstra, litt mer frukt og en og annen kjeks. Det går ikke det. Vekta vil ikke ned om jeg ikke er supernøye. Jeg har funnet ut at det beste er å starte dagen med å bestemme seg. Bestemme meg, for at jeg skal klare det videre. Jeg har tatt fram klær som er litt trange, og når jeg igjen kan bruke dette som for to år siden, blir jeg stolt.

Jeg fortsetter, selv om det ikke ble den store nedgangen hver uke, men litt er bedre enn ikke noe. Halvveis på perleraden min!