I morgen! Ett ord…..

I morgen er det første desember. Vil du lese årets eventyr? Jeg starter litt i dag med en innledning. Hver dag blir det en liten del å lese, så du er velkommen med i desember.

ETT ORD

Bare hun fikk den meldingen hun ventet på, ville det bli så mye bedre. Hun fingret med brillene og skjenket opp en kopp kaffe. Telefonen ble sjekket stadig, men ingen melding kom. Hun ventet, og ventet. Kunne det være så vanskelig da, å sende ett ord? Ett eneste ord?

Inga så ut av vinduet og sukket høyt. Det var ikke lett å føle seg avskilt fra verden, men det ville snart bli bedre, det visst hun. Hun tok opp saksa og klipte videre. Papirbitene danset rundt henne, men hun brydde seg ikke om det. Hun var i sin egen verden når hun holdt på med dette. Utklipte og kopierte dikt og bilder ble limt inn en bok. Her og der skrev og tegnet hun litt selv også.

Inne i stua hørte hun støvsugeren gå. Det var godt å få litt hjelp før jul. Det trengte hun. Men aldri hadde hun trodd hun skulle få en så ung, kjekk mann i huset.

Det var lykke at hun hadde råd til å betale for hjelp. Mange mente nok hun burde greie det selv, og det var nok sant. Men husarbeid, var ikke det hun likte best. Han var et funn den gutten, og han fikk stadig nye oppgaver og han synes det var annerledes, utfordrende og gøy. En dag stekte han vafler og vasket skaper, en annen dag var det klesvask og bretting av tøy. Hun hadde til og med lært han å stryke. Ja, undervise måtte hun, for han var slett ikke så flink med alt dette husarbeidet. Så var det selvfølgelig støvet som skulle vekk, og hun holdt kontroll på om det ble bra. Han handlet inn mat og skuffet snø, drakk kaffe med henne og pratet. Hun sa hun likte å ha han der, og han svarte at han gledet seg til hver dag. Han kunne vært den sønnen hun selv aldri fikk, og det var koselig å tenke på. Så bra Emma kjente han litt, for ellers hadde hun vel ikke våget å ta inn en ukjent ungdom.

Even sang mens han holdt på. Denne lille ekstrajobben han nå hadde fått, passet han perfekt. Så fint at Emma hadde tipset han om dette, og at den søte, damen Inga, godtok han med en gang. Studiene tok all tid ellers, men avbrekket med å komme hit to timer hver dag fram imot jul, gjorde han glad. Hun trengte virkelig hjelp, og han kunne gi henne det. Hjemmet hennes var pent og velholdt. Akkurat nå, klarte hun ikke å stelle med renholdet, selv som hun ønsket. Hun hadde tatt en kneoperasjon og hinket på krykker. Nå var hun snart klart til å begynne å gå vanlig igjen heldigvis. Til jul ville alt være greit.

For noen dager siden hadde nabojenta Emma vært innom dem, før hun igjen dro tilbake til Trondheim.

Hennes eksamener ventet, og hun grudde seg, men hun ville være hjemme igjen til jul.

Tante Inga, som Emma kalte henne, satt som vanlig med tegnesakene da hun kom. Emma kremtet høyt for å få oppmerksomhet.

«Hva ønsker du deg da? Jeg kan gå ut og kjøpe en adventskalender til deg. Vil du ha en med parfyme, eller sjokolade for eksempel? Så kan du ha det som nedtelling, til jeg kommer tilbake.»

Tante hadde strøket hånden over tegningen hun holdt på med.

«Jeg vil ha blanke ark. Det kan du kjøpe. Ei bok! Ei bok med blanke ark trenger jeg. Jeg har skrevet en liste til deg, og her er det penger. Mat må jeg jo ha, selv om jeg ikke kommer i butikken selv. Even hjelper meg ellers da, men i dag er jo du her. Kom deg av sted nå.»

Emma kom tilbake med alt, og med boka. Forsiktig spurte hun hva hun skulle med den? Hun var ikke som andre voksne, denne damen. Ikke var hun hennes virkelige tante heller, men hun hadde alltid fungert som det.

«Du begynner å bli voksen, men dere unge lever liksom «på» telefonen dere. Tenk om du kunne forstå betydningen av ord på et ark. Brev får du vel aldri? Alle de vakre brevene jeg fikk av småkjærestene mine da jeg var ung. Sukk og sukk, det var eventyr å gå der å vente. Jeg gikk veien til postkasse flere ganger om dagen, enda jeg visste at postbudet ikke kom før på ettermiddagen. For en drøm det var, når det endelig var brev. Ark med vakre ord, med tegnede blomsterranker og hjerter. Ofte en duft av hans etterbarberingsvann også. Sukk og sukk, dere vet ikke hva dere går glipp av. Bruk telefonen, sier du hele tiden. Ja, hver din lyst.

Du føler deg litt ensom der oppe i nord skjønner jeg? Dumt det ble slutt med den kjæresten din i sommer. Triste tanker i desember, er ikke bra. I år skal du hjelpe meg, og samtidig deg selv. Hver dag skal du tenke på ett ord. Ordet skal være positivt ladet, og gi fine tanker. Ett ord, for hver dag. Kun ett! Du skal sende det til meg på mobilen. Det skal være vår adventskalender i år. Din og min. Det er det jeg ønsker meg.»

Emma himlet med øynene til Even som akkurat var i kjøkkenet etter en ren klut. Han smilte tilbake og blunket til henne. Hun rødmet og skyndte seg å snu seg vekk, så ikke tante skulle se det. Denne gutten likte hun….

Fortsetter…..

Mislykka!

Slett ikke alt blir vellykket ved første forsøk. Kakene fløt ut og ble slett ikke som de skulle, kakekrymmelet jeg kjøpte, er så farlig at man kan knekke tennene på de vakre perlene, Stjerna i vinduet fikk jeg opp etter mye strev, men stjerna lyste ikke……

Da måtte jeg finne på noe koseligere. Dopapiret fra Serla hadde søte ekorn på forpaknigen, og jeg klipte de ut. Så stakk jeg dem med ei nål. Fult av bittesmå hull! Det var for at det skulle klare å tørke under plasten, etter at jeg hadde lagt på lim og festet dem. Litt hvitmaling og glitter ble det også, før de ble satt til tørk. Gleder meg til å ha mislykkede eller fine kaker i dem, eller så kan jeg tenne et batterilys i den krukka. Blir jeg lei ekornene, er det bare å legge krukka i varmt vann og så går det av igjen. Men først skal det tørke og glede meg denne jula.

Hurra, det går mot advent.

Ja da, jeg vet det snek seg inn et bilde med ekornet på plasten til dopapiret. Men det er jo så søtt. Jeg må finne på noe med det bildet tenkte jeg. Herlighet så fort dagene går nå, for til helga er det advent. Nissen på hesten jeg har laget selv i keramikk har kommet fram allerede, og jeg tror han skal få stå i vinduet i år.

Jeg er så lykkelig over å være i form igjen. I helga forsvant sakte svimmelheten og jeg kan igjen gjøre mine ting, som jeg vil. Nå gleder jeg meg over å pynte både ute og inne. Ønsker dere alle en finfin dag!

Det blir da noe.

Ja, noe av det jeg lager blir da til noe. Husker du blekkbokskrona mi som jeg ville ha rusten? Sakte med sikkert får den fargen jeg vil ha der ute.

Plastblomstene står der så store og fine mot soloppgangen, og jeg gleder meg til at de skal fylles av snø.

Gøy å se at det man setter sammen kan bli til noe. I dag har jeg laget en hjertekrans til, og hentet meg et par bittesmå trær i grøftekanten. Snart skal jeg sette på lys der ute, og da tror jeg det blir koselig i mørket.

Med paraply….

Dette bildet ble jeg inspirert til å lage av Bfor B. 

Det ga meg så mange tanker, at jeg måtte skrive det ned.
MED PARAPLY

Hvor går min vei?

Bør jeg fortsette på denne stien jeg har fulgt,

eller bør jeg snu?

Skal jeg heller vandre ut i det ukjente?

Hva møter meg der?

Gresset er vissent og brunt foran meg,

men vil det spire når vårsola kommer?

Vil regnet gi seg,

eller skal jeg gå i evig vind og fuktighet.

Tåka omslutter meg snart med sitt drømmesyn.

Hatten og klærne sitter som det skal,

men er det passende til min vandring?

Bena er fortsatt ivrige på å gå, men jeg må huske å hvile.

Paraplyen gir meg trygghet i uværet.

Hvor skal jeg gå?

Eller skal jeg stå stille til sola kommer?

 

Heklejakke.

Tusen takk til SOLLIV for at jeg fikk motivasjon til å ta fram heklegarnet igjen. Jeg hadde startet med noen bestemorbrikker for snart  tjue år siden, men så ble det liggende der. Sol foreslo å hekle en brikke hver dag, en om gangen, uten å tenke på hvor mange man skal ha.

Jeg startet opp forsiktig, og så satt det liksom. Brikke etter brikke ble det, og plutselig hadde jeg mange.

Restegarnet forsvant, og jeg måtte kjøpe på mer for å få til det jeg ville. Nå er jakka ferdig, og jeg er superfornøyd. På bildet ser den litt skrukkete ut der den ligger, men jeg har presset den skikkelig etterpå.

Novembertåke

Ja, det ligger over oss med tåke og regn for tiden. Vanligvis liker jeg sånt vær for noen dager. Tåkedans mellom løvtommetrær, en og annen dompap som gir lyd fra deg og så det dunkle lyset. Men blir det for mange sånne dager, kan det kanskje kjennes tungt for mange.

Jeg sliter fortsatt med svimmelhet, så det er lite aktivitet om dagen. Det beste er å sitte stille. Ikke alle dager orker jeg å lese eller sitte på data. Noen dager er bedre enn andre, så da orker jeg litt kreativitet også. I dag er ikke en sånn dag. Når man føler seg som en full kjerring fra man setter føttene på gulvet, da er det ikke gøy. Ikke det at jeg vet hvordan det er å være full kjerring da. Men jeg sjangler og holder meg fast i veggene kan man si.

Legen min ønsket meg god bedring og ba meg ta det rolig, så da gjør jeg jo det. Det går over, etter hvert.

Men det er trist når man har mye man vil gjøre og være med på. I dag spiller jeg julemusikk og hekler litt innimellom. Kaffe og mat smaker heldigvis godt midt i “sjøsyken”, Ja ja, det var nok et sutreinnlegg fra meg, men sånn går nå dagene……

Rosekakeboks, fra Europris.

Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.

Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..

Litt tom….

Noen dager er bare litt dumme. Jeg burde ikke klage, men mine problemer er mine og dine er dine. I dag burde jeg gått en trimtur, men energien er ikke der. Hver natt kjører jeg visst karusell og det bli lite søvn av det. Men jeg er jo glad at jeg orker å være oppe på dagene. Å ligge i senga er for meg på disse dagene, er mareritt. Veggene kommer og tar meg. Ja, dere som sliter med det samme, vet hva jeg snakker om. Flere andre har det verre enn meg med tinnitus og krystaller, men jeg har mitt. Akkurat nå er jeg veldig lei. Det er så mye jeg trenger å gjøre og ting jeg vil gjøre, men det er ikke så lett på sånne dumme dager. Jeg tror ikke jeg har nevnt så mye om dette her før, selv om dette har fulgt meg av og til gjennom snart førti år. Ja, den tinnitusen har jeg hatt siden jeg var seksten år faktisk, så det blir enda lenger. Da var jeg på konsert i et lite lokale med bandet til Anita Hegerland. Husker ikke lenger hva de het, men det brukte en sånn meterstor gonggong og dundret i vei. Jeg sto bare noen meter fra den. Ikke lurt, men den gangen ante vi ikke at det kunne være skummelt for ørene. Siden har det sunget i det ene øret og det har jeg faktisk vendt meg til, men den svimmelheten er det verre med. Når man ligger i sengen om natten og ikke våger å snu seg for da venter det bare en voldsom tur inn i dragsuget der kroppen lever sitt liv og kvalmen kommer.

Leste hos Ligaya og om Eva, og tenkte at jeg har ikke noe å klage over egentlig. Mitt kommer og går og jeg klarer fint  å leve med, at svimmel er jeg et par ganger i året. Håper det er over til i morgen eller til helga. Vanligvis går det over etter noen dager eller uker. Ja, så fikk jeg sutret litt da, selv om jeg hadde tenkt å skrive noe helt annet. Alle har vi vårt å stri med gjennom livet. Når dagene ikke er så gode, forsøker jeg å tenke positivt og ikke nevne mine plager og bekymringer, men i dag klarte jeg ikke å være stille……

Ellers går dagene sin gang da. Jeg klarer da å få unna noe, som gravkranser og litt rydding i papirer. Til og med et juleeventyr har jeg startet på. Så vi får se, kanskje det bli litt hver dag i desember i år også. Mannen er visst på oppussingskjøret, så nå blir det nytt i et kjellerrom. Det er jo spennende.

Kakebakst.

Herlig med kaker som frister eller? Her ble det en kake med masse blomster, for damen som skal ha den, min mamma,  elsker nemlig det.

Jeg dynget på med blomster og blader som er laget i sukkerpasta, sammen med smørkremtopper, hjertet og sukkerperler.

Det ble en kake til også, og den ble ganske så kjedelig. En kokosbollakake med to sommerfugler. Men sånn er det. Det er faktisk ikke så viktig at kaken er overpyntet, om den ikke er god.

Her er oppskriften til den med blomster. Ja, blomstene er jo et kapitel for seg. Her har jeg farget, kjevlet og stukket ut blomster med en sånn liten pepperkakeform og dandert blomstene litt før jeg la en gul sukkerpastaknapp i midten på de hvite, og drysset kakekrymmel i de rosa. Legg en liten klatt melis i blomstene først, så sitter det i midten fint. Etterpå lot jeg de tørke under litt matpapir et par dager, så de holdt formen.

GLUTENFRITT SUKKERBRØD

6 egg

150 g sukker

piskes til eggedosis.

Sikt inn 100 g glutenfritt mel (Toro lys) og 80 g potetmel.

Vend det inn i røren sammen med 2 ts bakepulver.

Ha det i en form på 26 cm i diameter.

Stek kaken ved 175-180 grader i ca. 35 minutter.

Du kan ha 1 ss fiberhusk i røren for annen konsistens.

Tilsetter du 3-5 ss kakao, får du en sjokoladekake.

Avkjøl og del kaken i to.

Kremen er 250 g melis som røres godt sammen med 250 g myk melange og en boks med laktosefri Philadelfiaost. Smak til med vaniljesukker. Jeg brukte to teskjeer her. Rør inn et egg til slutt. Kremen delte jeg i to og tilsatte 3-4 ss jordbærsyltetøy i den som skulle være inne i kaken. Resten ble smurt på toppen og sidene før jeg pyntet den. Nå gjenstår det om kaken faller i smak for jubilanten. Men det tror jeg sikkert.