Endelig var det min tur til å se disse vakre fuglene. Hvert år kommer de hit og tømmer bærbusker og hekker for frukt. De liker særlig godt en hekk i nabolaget, men de er fryktelig raske til å fly av sted når jeg forsøker meg. I dag fikk jeg jammen besøk av to stykker i vår hage. Men bildene ble gjennom vinduet, for om jeg hadde gått ut, hadde de raskt forsvunnet.
I de høye trærne hos naboen satt det over tretti stykker. For en fin sang de har. Det minner om bittesmå bjeller som klinger. Jeg liker den lyden. Det minner meg om barndommen hjemme, da sidensvansen kom og satte seg i en stor ask ved vedskjulet vårt. De fikk oss til å tenke på ju, og det tenkte jeg på i dag også. Bjeller, dombjeller, lunhet, forventning og juledrømmer…..
Jeg måtte le da de bemerket det på The Voice på fredag. En som spilte gitar på en litt annen måte, fikk kommentaren, “Det har vi aldri sett før!” Da har de ikke sett mye gitarspill, tenkte jeg. Men jeg er kanskje bortskjemt med gitar? Mange av mine spiller, men jeg kan bare fem grep og noe mer har det ikke blitt med det. Jeg kan ikke spille på den andre måten, men det er det mange som gjør. Min mor for eksempel, min bror og mitt barnebarn forsøker også. Jeg husker det var veldig artig da vi var barn og mamma satte seg med gitaren og spilte på den ene og den andre måten. Noen spiller nesten som en hawaiigitar også. Et strengeinstrument har mange muligheter det.
