Helse igjen…

Tid for en liten oppdatering her om helsa også kanskje? Jeg har det fint og jobber videre. Det er visst noe jeg må ta på alvor resten av livet. Men det burde vi vel alle? Jeg har fått blodtrykket ned til normalt nivå da jeg var på kontroll forrige uke, men det er med tabletter. Hurra, at jeg klarte det! Selv om jeg strevde verre i over to år med å gå ned i vekt og bli i bedre form, så ble visst tablettene nødvendig. Ikke så sterke, men som legen sa, en liten hjelper! På toppen av det forsvant jammen krystallsyken i slutten av juli. For en lykke å kunne sove godt om natten uten å kjøre karusell i ett sett. Pluss at dagene er mye greiere. Jeg klarer det meste nå, men er litt redd for å få tilbakefall. Det siste året har ikke vært gøy! Men nå kjenner jeg meg frisk og i fin form.

Jeg er så takknemlig for de kiloene som jeg fikk vekk, og for at jeg er i farten til nesten hva jeg vil. I sommer har jeg syklet, gått i fjellet, klatret i mose og stein, plukket blomster, svømt og kost meg. Perfekt sommer har det vært. Selv om været har variert noe veldig.Jeg tenker at det er så viktig å ta vare på hver dag. Vi aner ikke hva morgendagen bringer! Så nå fortsetter jeg videre.

Lørdagsbad.

Vi skulle visst hva fuglene sier! Her tror jeg de diskuterte hvem som hadde tur. Finken klaget noe veldig der den satt på kanten av fuglebadet. Men han har vel ikke noe å klage over, det er jo han som bader mest.

“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”

Men da kom linerla. Den trengte virkelig et bad, men ble helt skrekkslagen over at kjøttmeisen kom.

Kjøttmeisen tok seg god tid. Den badet litt, så fløy den opp og satte seg før den badet litt til.

Endelig var det finkens tur. Den drakk først rikelig, så vasset den litt fram og tilbake i vannet. Bade hadde den jo gjort i lange stunder før på dagen. Nå var den mest opptatt av å vise seg fram for en spurv.

Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.

 

Det bugner….

Har du sett for blomstermengder. Her liker humler og bier seg godt.

Nei, dette er ikke min hage, men min mors. Gjett om erteblomstene og pelargoniene duftet.

Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.

For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.

Må bare vise dere det….

Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.

Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.

Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.

Helse i sommer

Dette blir spennende. Vil jeg klare å gjennomføre en sommerferie uten at jeg går opp i vekt igjen? Dagen i dag starter med kake og besøk. Sukkerbrød med krem og jordbær, pyntet med iskjeks fylt med smørkrem. Hmmm….

Men det skal nok gå bra, bare jeg tenker meg om. Før gjestene kommer, har jeg tenkt å ta meg et knekkebrød med magerprim på, da kan jeg klare meg med bare en flis av denne kaken. Det gjelder å ikke gå sulten fram til alle fristelsene, har jeg funnet ut.

Vekta har gått ned igjen nå, etter en maimåned med masse festligheter, og det er jeg stolt av. Jeg gikk ikke opp i slutten av mai, men heller ikke ned. En innsats må til for å klare dette, for det sitter mellom ørene det her. Jeg fortsetter med friskt mot.

Jeg fikk en ny umulig øvelse av en nabojente på ni år. Legg deg på gulvet og ha hendene på ryggen. Reis deg, uten å flytte hendene fra ryggen!!!! Gjett om hun spratt opp, og jeg ble liggende der. Men innen jul klarer jeg det kanskje…….

 

Snart ferie…

Snart ferie! Ja, det er det her i huset. Snart ferie fra alt av data, blogg, jobb og diverse. Jeg gjør det hvert år, steger dører og vinduer til blogghuset mitt og gjør andre ting. Men jeg kommer tilbake når høsten nærmer seg, og det gleder jeg meg alltid til. Det nytter ikke å være på nett hele tiden når sola skinner, og jeg vil være ute.

Tror det skal bli godt i år også å strekke på bena og oppleve andre ting. Vi vender nesa mot sør og middelhavskysten. Tre år siden sist, og gjett om jeg gleder meg til å bade masse, gå barbent i skoa og spise frisk frukt, sykle og ta bilder av blomster, hav og himmel. Jeg pakker ned sommertøy og tegnesaker, lesestoff og solkrem nå. Men enda er jeg her noen dager til. Nyt dagen!

Rop i skogen…

Om du roper i skogen får du svar, heter der jo så fint. Har du forsøkt? Kanskje er det et ekko som svarer deg, eller er det noen andre som bor der inne…..

Det er ganske festlig å drømme litt der inne under de tunge løvtrærne.

Det tusler og tasler i skogbunnen og stadig er det som om noen ser på deg, eller?

“Hvem er du!” roper du kanskje forsiktig, og det svarer lang der inne. “Er du, er du, er du….” Ei grein knekker og en fugl plystrer advarende….

Løper du ut av skogen igjen da, eller venter du for å se hva som kommer i det grønne?

Du kan bli overrasket om du venter!

Naturglede

Så mye vakkert der er der ute.

Juni leverer. Skog, sjø eller fjell  er like fint.

Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.

Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.

Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.

Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.

Herlighet så heldige vi er som har mange årstider å glede oss over. Den siste uka har jeg vært i vinteren, våren, litt sommer, men høsten har jeg heldigvis ikke sett enda.

Langfri!

Kakene er klare og ostefatet begynner å ligne noe. I kveld får vi besøk og etter det blir det langfri med venner. Om jeg titter innom bloggen eller ikke, aner jeg ikke. Vet ikke om jeg har nett en gang? Nå blir det fri litt fra data en stund, før sommerferien. God helg og kos dere i juni!

Lær å lage bilde.

Litt reprise her, men dette er jo et lurt knep! Nei, det er ikke lureri, alle fikser det! Du har sikkert noen ark, en hammer, litt papir eller plast, pluss fantasi!

Legg blomstene med framsiden ned på arket. Noen legger over tørkepapir, men jeg liker plast, for da ser jeg hva jeg gjør. Så er det bare å banke i vei. Ikke for hardt og ikke for forsiktig, men akkurat nok til at blomstene slipper opp litt på fargene. Stemor kan anbefales. Det gule her er minipåskeliljer. Men husk å legge noe under, så du ikke banker merker i bordet! Jeg brukte en tykt pledd.

Plukk vekk blomstene  etterpå og plutselig har du den fineste “lureakvarell”! Jeg tegnet noen streker på det ene mitt og lagde et bursdagskort. Det andre ble jo så fint at det kan rammes inn og henge på veggen. Prøv da vel? Barn og voksne fikser dette. Jeg skal forsøke meg med gule og røde blomster utover sommeren.