Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.
Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.
Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.
8 kommentarer
Jeg blir helt varm i hjerte når jeg ser rådyrene, så vakre og grasiøse. Her i sommer kom det et, som ikke hadde hastverk, gående forbi blokka. Snudde seg å kikket på meg i noen minutter innen det grasiøst gikk videre 🥰 Bildene ble ikke så ille de. Ha en fortsatt fin lørdag, klem 🤗
De er så vakre og her er det noen i nærområdet. Men jeg har ikke bra nok kamera til å få de klareste bildene på avstand. Men det var artig å se dem 🙂 Klemsiklem:)
ÅÅå, så nydelig 🙂 Ja, man skal jo ikke forstyrre dem så mye, så greit med uklare bilder egentlig. Opplevelsen har du jo 🙂
Utrolig gøy å se dem og de bildene ble som de ble. Klemsiklem:)
Åå, så herlige bilder! Skjønner godt at du koste deg med å se dem. 🥰
God lørdagskveld. Klem ❤️
Utrolig artig å se dem på denne måten. Som regel står de på vakt og bare venter på å løpe. Ha en fin søndag. Klemsiklem:)
Helledussen så skjønne! Det er bare sååå stas å “stå og luske” på sånne fininger <3
Helt magisk å se dem sånn ja. Ha en fin søndag. Klemsiklem:)