Har man skåret ut en gresskarslykt, så må man jo bruke innholdet også tenkte jeg. Brått ble det en pai.
Jeg renset ut kjøttet, delte det i biter og kjørte det i hurtigmikseren. Malt nellik hadde jeg ikke, men man har da en morter. Nellikspikrene ble stampet i biter og så siktet jeg ut krydderet og hadde det i gresskarsrøren med det andre. Deigen lagde jeg etterpå og stekte den et kvarter før jeg helte i gresskarsrøren. Gjett om det duftet godt her da det stekte seg. Her kommer oppskriften om du har lyst til å prøve deg.
GRESSKARSPAI
175 g hvetemel
80 g smør
1-2 ss kaldt vann
Fyll:
½ kg skrelt og renset gresskar
4 ss sitroner
2 egg
½ dl brunt sukker
½ ts malt muskat
½ ts malt nellik
1 ts malt kanel
½ dl rosiner
Skrap ut av et gresskar etter at du har laget en lykt. Del de tykke bitene i terninger. Hell på en desiliter vann og kok det mørt. Kjør det i hurtigmikseren og skrap det ut i en bolle før du tilsetter krydder, egg og rosiner.
Så lager du kakebunnen. Hell i hvetemel, smør, vann og vann i den uvaskede hurtigmikseren. Man behøver ikke ha mer oppvask enn nødvendig. Kjør sammen deigen og la den stå kaldt en halv time. Trykk den ut i en smurt paiform. Prikk deigen med en gaffel og stek den ved 200 grader i 15 minutter. Ta den ut og hell over gresskarsfyllet. Stek det videre i 25 minutter ved 190 grader.
Dryss over litt melis til pynt. Bruk gjerne en sjablong for å lage et fint mønster. Figuren jeg hadde på gresskarslykten passet like fint på kaken. Men dette kan ikke gjøres før kaken er godt avkjølt, ellers krøller figuren seg helt sammen og melisen smelter ned i kaken og forsvinner. Et dryss av melis minnet om snøen som daler ned ute i dag.Server den med pisket krem og vaniljesaus. Om det smakte? Jeg er ikke amerikaner fant jeg ut.
Det ble bakt enda en kake. Den ble nesten helt lik, men da ble det mandelmasse i stedet for gresskar hos meg.
Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke så inne i den feiringen. Hallovenn høres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vår egen markering, allerhelgenshelg. Fint å tenke på de som ikke er her lenger og være takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys på kirkegården og går på allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette. Når jeg skjærer gresskar på denne tiden blir det av den søte sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rådyr eller en hest. I år ble det en liten jente med katten sin. Jeg tegner først opp motivet med en tynn tusj. Så er det bare å skjære det til. Mitt verktøy er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv også, om man er forsiktig. Jeg “løfter” bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.
Til slutt skar jeg toppen av gresskaret og skrapte ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, går det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet får man en indikasjon på hvor mye man må ta vekk av gresskarkjøttet. Når jeg så blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det være igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for å synke sammen når lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.
Nå er mitt gresskar klart til å tennes i vintermørket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, så den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden.
Innholdet av gresskaret kan spises, så nå skal jeg forsøke meg på en gresskarspai.
For to dager siden fant jeg islagt vann. Rimfrosten hadde også tatt for seg og pynten gress og løv.
Bare en times kjøretur nord for der vi bor hadde kulda begynt å ta for seg. Det meste av løvet hadde falt til bakken, så mange fine farger var det å se der mellom gress og strå.
Vi gikk i skogen etter granbar og greiner til hus og hage, men på hjemveien hadde sola varmet de pløyde jordene vi måtte over. Hjelp, for skitne støvler!
Det ble reine julestemingen da søsteren tok bilde av meg.Her er det grått med den iskald vind i dag, så kulda kryper innpå oss alle.
I dag kom de vinterkalde skyene over oss i kvelden. Blågrå i fargen, og med seg hadde de en vind som ikke var lun og varm lenger.
Jeg rakk en liten tur over i skogen før det mørknet. Mose og kongler må i hus om snøen kommer. Blir bakken hvit og alt fryser fast, er det ikke lett å plukke dekorasjonsmaterialer lenger.
Fortsatt er det masse fargerikt løv både på trærne og på bakken, men brått blir det skjult i vinteren.
Her la jeg to bilder over hverandre og det ble rent magisk! De skyene som danset over meg i kveld ga bud om kaldere tider. På værmeldigen advarer de nå og ber oss om å legge om til vinterdekk. Hva annet kan vi vente? Det er slutten av oktober. I morgen skinner nok sola like fint igjen, men mot helga? Dette blir spennende.
Det finnes mange slag med takløk. Disse tåler norske forhold og klarer seg fint ute i vinteren. Vakre synes jeg.
Men så nevnte jeg tretakløk i går! Det hadde ikke Fruensvilje hørt om! Da måtte jeg knipse et bilde og vise fram restene av sommeren plante. Denne planten kjøpte jeg på en planteskole for mange år siden. Den kom visst fra Danmark. Jeg har sett den i sydligere strøk også. Da jeg fikk den, var den diger, med mange greiner med fine rosetter. Så kom høsten. Jeg hadde fått beskjed om at den ikke tålte under 5 pluss. Men hvor skulle jeg ha en plante som var over halvmeteren høy? Jeg tok sjansen og knekte av en del greiner og satte dem i vann. En liten rot fikk jeg også tatt vare på, for noe særlig rotverk har den ikke. Alle levde over vinten inne, både de som sto i vann og de som sto i jord. Siden har jeg delt med meg til venner og familie. I år var ikke min så stor. Selv om den liker varme, så må den ha litt vann innimellom også. Greinene ble lange og strantene, så jeg knakk av i passende biter med en rosett på toppen av hver og satte det i jord. Nå har de slått rot og er klare til overvintring i stuen min.
Litt ekte og litt kustig. Jeg liker den kombinasjonen. Mine sorte sopper har jeg laget selv. De pynter også opp i høsten. Men de ekte er vel mer spennende der de forandrer seg fra dag til dag.
Mer og mer løv faller til bakken om dagen og det blir en annen utsikt inne på skogen. I dag hadde vi rimfrost igjen, så nå faller vel resten av løvet også tenker jeg. Midtveis i oktober og vel så det. Nyt dagen!
Vi stekte pannekaker her om dagen. Ser du engelen?
Jeg ble så inspirert, at det ble to engler! Den til høyre er pannekakeengelen da, men hun måtte jo ha en venn. Her danser de mellom stjerner og planter. Nå har jeg sendt de to til fremkalling. De skal bli julekort på et julemarked.
Det ble sånn i dag, mellom yr og regnbyger. Jeg bare måtte ut. Tåka danset over fargerik skog, og det var så utrolig vakkert. Bildene ble ikke tydelige, men jeg håper du ser hva jeg så. Jeg hadde bare med det lille, gamle kameraet mitt i lomma og det fikk fungere i det fuktige været.
Jeg plukket meg en stor bukett med gammelt gress. Det skal få tørke godt før jeg pynter den litt opp med kongler og kunstige roser. Jeg liker skogens materialer.
Denne turen tok meg under en time, og jeg gikk ikke fort akkurat. Jeg balansert på store stokker, ruslet inn i vissent løv og gress, beundret alle de fargerike trærne og slappet av. En perfekt lunsjpause for meg. Nå har jeg fått på meg tørt tøy igjen, spist en yoghurt med havregryn, og så fortsetter jeg dagen med mine gjøremål.
Et gyllent skjær lyser over skogen i disse dager. Høsten er på sitt vakreste. Godt med helgefred.
Jeg er nesten ferdig i hagen. Begoniane har kommet inn, jeg har klipt ned en del vissent og brukt noe av det til pynt. Det ble en blomst av liljebladene. Jeg festet en og en bunt til en bjørkekvistkrans. Så la jeg en litt større krans under og festet den også. Da ble det stabilt. Nå kan denne blomsten glede meg, mens den sakte visner og blir brun.
Det kan bli mye fint av visne blader. Jeg lagde en “krukke”. Gøy og fargerikt ble det. Fin avkobling. Jeg får ryddet og avfallet blir til noe annet enn avfall. God helg