Siste dag i februar.

Jeg skulle ønske du kunne høre den lyden jeg har utenfor nå. Alle tretopper i nærheten har jeg saumfart med kamera, men ikke en fugl er å se der. Det hørtes ut som lyden kom fra furua, men der var det bare en mengde med kongler. Fuglene holder konsert hos oss i dag, og for en vakker konsert. Jeg ser ingen av dem. men de holder nok til lenger unna meg. Det er vårsang for første gang i år. En diger flokk med fugler synger samstemt og vakkert på denne siste dagen i februar.

Naturen er liksom ganske brun om dagen, selv om sola titter innom av og til og grusveiene snart er uten is. Ny årstid er det visst her. Den brune vinteren. Men nå er det nytt på gang, og det er oppmuntrende i disse rare og skumle tider. I morgen er det mars og vi får håpe på frihet, fred, mer farger og mer fuglesang.

Sånn var lyden. Rødvingetrost!

Nye test!

Denne gangen tester jeg balanse. Prøv deg første med å stå på ett ben så lenge du kan, uten å holde seg i noe. Så kommer det vanskelige. Du har tre forsøk! Det er lov å bevege armene litt, men det benet du står på, må være stille. Jeg fant ut at selv om jeg er høyrehendt, så sto jeg aller best på venstre ben????

Hjelp, så vanskelig det er å stå på ett ben som en hane, armene ut til siden og lukke øynene. Hvor lenge klarer du? Pass på at du har noe å holde i, for jeg ble i hvert fall fort ustø! Det var visst anbefalt å ha et menneske i nærheten som kunne stoppe deg fra å falle! Målet mitt var over 10 sekunder og det klarte jeg jammen.

Klarer du ca. 9 sekunder er din biologisk alder ca. 50. Jeg er 65!!!!! Klarer du 16 sekunder så er du ikke mer enn 40!  Jeg trodde dette var lett jeg, men det var det ikke, der jeg virkelig øvde og flakset som en hane! Jeg ble likevel yngre enn hva alderen min er. Hurra!!!!

 

 

Rev i solnedgang…..

I går gikk jeg en tur ned til sjøen. Sangsvanene hørtes var andre siden av vika, og isen var borte. Bare inne ved land lå det igjen isflak nå.Det var fint å gå der nede på stranden og tenke rolige tanker. Men bjørnen var der også…..

Jeg gikk videre, og der lå det en død rev. Stakkas. Den var skutt i låret og jeg tenkte på hvor mye den hadde lidd før den endelig gikk over til de evige jaktmarker. Den fikk med seg utsikten over havet før den lukket øynene for alltid. Solnedgangen skinte i pelsen hans, og det ble igjen triste tanker da jeg gikk hjemover…..

Oppmuntring?

Synes vi kan trenge litt oppmuntring i disse tunge dager med alt vondt i nyhetene. Ta deg en kakebit og kos deg i tanken i hvert fall.

Det er ikke lett å forstå det som skjer. Faktisk er det helt uforståelig. Han som vil bestemme over alle, trekker i tråder han ikke vet hvor er, hvordan de reagerer, eller om de vil gå i stykker? Han kan skade alle han vil skal danse etter hans kommando! Vi kan bare rope stopp, ta fram saksa og klippe alle løs. Eller så kan vi bruke alle løse tråder til å surre inn den ansvarlige for alltid….

Kvicklunsjmuffins

KVIKKLUNSJMUFFINS

2 dl hvetemel

½ dl havregryn

1 ts bakepulver

en knivsodd salt

1-3 ss sukker (velg selv hvor søt du vil ha dem)

1 ts vaniljesukker

50 gram smeltet margarin

1/2 dl melk

1  egg

1 dl  yoghurt naturell

Saften av en appelsin og litt revet skall

1 kvikk lunsj

Stekes ved 180 grader i 15-20 minutter

Bland sammen det tørre i en bolle. Tilsett all væske og rør godt til det er jevnt.

Bryt sjokoladen i mindre biter og rør det inn til slutt. Fyll muffinsformene 2/3 fulle og stek kakene. Avkjøl de godt. Smør på melis, eller sjokolade.  Ta de med i tursekken, eller spis de hjemme til en kopp kaffe.

Jeg fikk Kvicklunsj i posten av Utifriluft i går, og min sjokolade den fikk bli kos i muffins!

 

 

 

Gave i posten!

I dag ble det skikkelig fredagskos. Jeg la opp til et par nye sokker, mannen i huset og jeg gjorde rent sammen og etterpå fikset vi hjemmelagde fiskekaker. Så var det ut etter posten. Gave til meg!!!! Konvolutten inneholdt turmat fra Utifriluft! For en lykke.

Fordi jeg viste fram mitt favorittvinterbilde, fikk jeg både sjokolade og rett i koppen.  Den dama er gull. Det er jo hun som skulle hatt en sånn vinterkrone på hodet. Tusen hjertelig takk. Nå skal jeg kose meg. Tror det blir noe lurt av den sjokoladen etterpå!!!!Du finner Utifrilluft HER!

Helg igjen!

Litt variert vær har vi for tiden, men det går mot vår! Her skinner sola i dag, igjen og all snø er borte!

Nyt dagen med noe godt. Her ble det noen muffins. Jeg skal finne fram noen fjær og pynte til Fastelavnhelg.

Strikke og strikke.

Ja, jeg strikker, men aner ikke om det passer? Det har blitt to kjoler. Den største passer den store dukke min, så den er ok til hun som skal ha den, men den lille kjolen? Jeg tenker at om den ikke passer en bitteliten pike, så kan vel en dukke bruke den. Gøy er det å strikke. Nå skal jeg fikse noen sokker til meg selv tror jeg.

 

Tråder i nøstene.

Så mange tråder!!! Det er ikke lett å sette det sammen. Ikke er det lett å se et mønster, eller få det til å bli noe? En og en tråd får sin oppgave. Noen tråder passer sammen, andre tråder utfyller hverandre og noen tråder er for tynne og andre alt for tykke.

Noen tråder går i kryss, noen går rett gjennom og andre blir det bare rot med. Når jeg skriver,  tenker jeg det som å nøste sammen historien. Jeg må få alle trådene sammen, og lage noe brukelig av det. Ja, sånn tenker jeg når jeg har bokmanuset mitt foran meg. Som et strikketøy! Det er mye som skal passe sammen. Jeg må strikke med   og vri, vrang og rett, skjulte sammentrekninger og åpne løsninger, Det er mykt og hardt, lett og fast, med mange farger og i sorthvitt. Skjønner du hva jeg mener?

Nok en gang skriver jeg på ei bok. En roman kalles det vel, når det er på over 200 sider.  Det er mye som skal stemme og passe sammen. Det tar lang tid og det er mye tankevirksomhet og arbeide. Jeg startet for lenge siden med denne historien og til slutt følte jeg at det ikke var noe for andre enn min fantasi. Men i fjor vår, tok jeg fram igjen kladden min. Jeg leste og studerte, undret meg og leste igjen. Det var noe med det? Jeg tenkte at der hadde jeg et mål. Jeg strevde og skrev, leste og skrev igjen. Til slutt var det da en kladd med et plott jeg kunne godta. Hva det blir av dette? Aner ikke, men nå er jeg i gang med å skrive det klart til meg selv i hvert fall. Nå har det var blitt viktig for meg at jeg gjør det ferdig. Da ligger det ikke bare en haug med notater her og der, men det blir noe som jeg og andre kan lese. Men enda er det langt igjen. Jeg samler tråder, tar vekk noen, klipper opp og legger til. Noen ganger må jeg rekke opp alt og starte på nytt. Men det er en utfordring jeg skal ta. Jeg skriver på……

Planken!

Ned med rompa! Synes jeg hører Martin Johnsrud Sundby rope! Ned!!!!!

Sol og snø fortsatt her og jeg jobber på med meg selv. En halv kilo ned, 300 g opp og så ned igjen. Jeg er heldigvis fortsatt motivert til å fortsette vektnedgangen, men det går fryktelig sakte synes jeg. Hver dag i det siste har jeg øvd på “planken”! Hjelp, så tungt, selv om det der så lett ut når andre gjør det. De første gangene klarte jeg 20 sekunder og da telte jeg FORT! Så kanskje det ikke var mer enn 10? Men det gjør ikke noe, det viktigste er at jeg klarer å telle lenger og lenger. Nå har jeg kommet til 40! Du verden, det går framover, i sekunder. Bare til å le av, men jeg er støl i magemusklene. Jeg har visst ikke hatt magemuskler på noen år!!!! Oppfølging om fremgang følger, når jeg har blitt bedre!