Sånn var lyden. Rødvingetrost!
Nye test!
Hjelp, så vanskelig det er å stå på ett ben som en hane, armene ut til siden og lukke øynene. Hvor lenge klarer du? Pass på at du har noe å holde i, for jeg ble i hvert fall fort ustø! Det var visst anbefalt å ha et menneske i nærheten som kunne stoppe deg fra å falle! Målet mitt var over 10 sekunder og det klarte jeg jammen.
Klarer du ca. 9 sekunder er din biologisk alder ca. 50. Jeg er 65!!!!! Klarer du 16 sekunder så er du ikke mer enn 40! Jeg trodde dette var lett jeg, men det var det ikke, der jeg virkelig øvde og flakset som en hane! Jeg ble likevel yngre enn hva alderen min er. Hurra!!!!
Rev i solnedgang…..
Oppmuntring?
Kvicklunsjmuffins
KVIKKLUNSJMUFFINS
2 dl hvetemel
½ dl havregryn
1 ts bakepulver
en knivsodd salt
1-3 ss sukker (velg selv hvor søt du vil ha dem)
1 ts vaniljesukker
50 gram smeltet margarin
1/2 dl melk
1 egg
1 dl yoghurt naturell
Saften av en appelsin og litt revet skall
1 kvikk lunsj
Stekes ved 180 grader i 15-20 minutter
Bland sammen det tørre i en bolle. Tilsett all væske og rør godt til det er jevnt.
Bryt sjokoladen i mindre biter og rør det inn til slutt. Fyll muffinsformene 2/3 fulle og stek kakene. Avkjøl de godt. Smør på melis, eller sjokolade. Ta de med i tursekken, eller spis de hjemme til en kopp kaffe.
Gave i posten!
Helg igjen!
Litt variert vær har vi for tiden, men det går mot vår! Her skinner sola i dag, igjen og all snø er borte!
Nyt dagen med noe godt. Her ble det noen muffins. Jeg skal finne fram noen fjær og pynte til Fastelavnhelg.
Strikke og strikke.
Tråder i nøstene.
Noen tråder går i kryss, noen går rett gjennom og andre blir det bare rot med. Når jeg skriver, tenker jeg det som å nøste sammen historien. Jeg må få alle trådene sammen, og lage noe brukelig av det. Ja, sånn tenker jeg når jeg har bokmanuset mitt foran meg. Som et strikketøy! Det er mye som skal passe sammen. Jeg må strikke med og vri, vrang og rett, skjulte sammentrekninger og åpne løsninger, Det er mykt og hardt, lett og fast, med mange farger og i sorthvitt. Skjønner du hva jeg mener?
Nok en gang skriver jeg på ei bok. En roman kalles det vel, når det er på over 200 sider. Det er mye som skal stemme og passe sammen. Det tar lang tid og det er mye tankevirksomhet og arbeide. Jeg startet for lenge siden med denne historien og til slutt følte jeg at det ikke var noe for andre enn min fantasi. Men i fjor vår, tok jeg fram igjen kladden min. Jeg leste og studerte, undret meg og leste igjen. Det var noe med det? Jeg tenkte at der hadde jeg et mål. Jeg strevde og skrev, leste og skrev igjen. Til slutt var det da en kladd med et plott jeg kunne godta. Hva det blir av dette? Aner ikke, men nå er jeg i gang med å skrive det klart til meg selv i hvert fall. Nå har det var blitt viktig for meg at jeg gjør det ferdig. Da ligger det ikke bare en haug med notater her og der, men det blir noe som jeg og andre kan lese. Men enda er det langt igjen. Jeg samler tråder, tar vekk noen, klipper opp og legger til. Noen ganger må jeg rekke opp alt og starte på nytt. Men det er en utfordring jeg skal ta. Jeg skriver på……
Planken!
Sol og snø fortsatt her og jeg jobber på med meg selv. En halv kilo ned, 300 g opp og så ned igjen. Jeg er heldigvis fortsatt motivert til å fortsette vektnedgangen, men det går fryktelig sakte synes jeg. Hver dag i det siste har jeg øvd på “planken”! Hjelp, så tungt, selv om det der så lett ut når andre gjør det. De første gangene klarte jeg 20 sekunder og da telte jeg FORT! Så kanskje det ikke var mer enn 10? Men det gjør ikke noe, det viktigste er at jeg klarer å telle lenger og lenger. Nå har jeg kommet til 40! Du verden, det går framover, i sekunder. Bare til å le av, men jeg er støl i magemusklene. Jeg har visst ikke hatt magemuskler på noen år!!!! Oppfølging om fremgang følger, når jeg har blitt bedre!