Så flott måne det er om kveldene nå. Jeg har ikke kamera som tar de beste bildene, men jammen er den magisk og diger. Håper det ikke er overskyet i kveld, så vi kan se den igjen. Jeg har sett etter kometen også, men den har jeg ikke oppdaget. De sier at det er ikke lett å se den uten stjernekikkert når det er et sånt månelys!
Jeg har hatt den ene søsteren min på besøk i flere dager, og vi er like glade i å gå ut og ta bilder. Gjett om vi har kost oss sammen. Blogg har jeg ikke rukket stort av, men sånn må det være. Nyt dagene på din plass.
Utfordring igjen i helga. Morsomt det. Klissvåt, var det hun ba om denne gangen, og vått ble det jammen utover dagen i dag. Jeg gikk av sted i sol, men det forandret seg fort. Plutselig var alt klissvått, både bilvinduer og jeg. Men det gjelder bare å kle seg, så er det greit med en liten tur i regn.
Har du forsøkt det enda???? Nå popper det opp sånne boblekafeer overalt om dagen. Jeg måtte forsøke meg på en hjemmelaget variant. Sagogryn kunne visst brukes, så det ble innkjøpt og kokt. Har du spist sagogrøt og sagosuppe? Jeg gjorde det da jeg var liten, hos naboen. Vi var fem barn rundt bordet der, og alle spiste froskegg, for det var det det lignet. Runde, geleaktige, glatte froskeegg.
Jeg forsøkte først med tea med melk og isbiter. Joda, greit nok, men ikke noe jeg kommer til å lage meg selv igjen.
Så da forsøkte jeg med saft og melk. Sukkerfri saft skilte melken liksom og solbærsaften ville ikke perlene synke ned. Men det smakte nesten som sagosuppen fra da jeg var liten. Festlig så det da ut. Jeg tror dette hadde vært en morsom ide til unger på Halloween. Saft med froskeegg.
Del løken i to, og del den i skiver. Fres det lett i pannen med 2 ss smør/margarin og 2 ss rapsolje til det blir blankt. Tilsett 2 dl forvellede kantareller. Har du friske kantareller damper du de opp i pannen først og heller av væsken. Tilsett smør og olje for å steke løken sammen med det.
Skrell og del 1 agurk på langs. Bruk en skje og ta vekk kjernehuset ved å skrape det ut. Del den i passende biter.
Del opp tomat og paprika i biter og legg det ned sammen med det andre. Hell på en halv desiliter vann og 2 ss soyasaus. La det putre til agurken har blitt litt mykere, men fortsatt har god tyggemotstand.
Hell over 1 dl melk, eller fløte. Krydre med salt og litt pepper. Har du rester av poteter, deler du det opp og varmer det i grønnsakene i panna. Hell alt over i en bolle og legg over et lokk så det holder seg varmt. Skyll ut av pannen med varmt vann og tørk den med litt tørkepapir. Ha i 2 ss melange. Del fiskefileten i fire jevnstore biter. Legg fisken i en tett plastpose med 2 ss hvetemel. Ha litt luft i posen og rist rundt så alle bitene blir dekket av mel. Stek det i noen minutter på hver side og server det til grønnsakene med remulade, rømme eller en dressing. Her har jeg kokte poteter også, for jeg hadde ingen rester å ha i den varme salaten.
For lenge siden skrev jeg at når klesklypene danser polka på snora, da vet vi det er høst.
Høstfrøkna jobber hardt om dagen for å få bladene til å tørke, før de skal ned på bakken. Skal si det ble dans på alle løv som ble hengt på snora i dag. Forblåst sa Utifriluft denne helga, og forblåst ble disse lønneløvene.
Mange klager over tåke. Jeg liker det heller ikke om det blir dag etter dag. Men av og til, er det så magisk og eventyrlig, som nå i høsten med alle fargene.
Tidlig i dag var det mer sort/hvitt, men det var fint det også. Minner om en akvarell der fargene flyter i hverandre.
Jeg gikk på oppdagelsestur i et område jeg ikke hadde gått før. Det er ikke mer enn ti minutter fra der jeg bor med bil, men jeg har aldri vært der. Jeg har ofte sagt at dit skal jeg gå om våren, sykle på sommeren, eller gå på ski i vinteren. Men det har aldri blitt noe av. Jeg ser dit hver gang jeg er og handler mat. Huset ligger der så alene i skogkanten. Ingen bor der lenger.
Etter å ha sett dette huset i mer enn førti år, gikk jeg endelig dit i dag, i høsten. Gresset var så kraftig langs den nesten gjengrodde stien, at stråene var høyere enn meg. Fint med allværsklær da, så jeg ikke ble våt. Taket hadde falt ned, men pipa stakk opp enda. Råttent treverk lå der og takstein hadde forsvunnet under et tykt lag av mose.
Stein var stablet opp, og løvtrær som hadde vært til skygge i hagen den gangen huset var bebodd, hadde blitt digre. En gammel bøtte med hank lyste enda i skogbunnen.
En fin opplevelse å endelig komme dit og sitte på trappa i stillheten, med tanker over det som en gang hadde vært…..
Så kom oktober. Første dagen i måneden opprant med sol. Nydelig høstvær. Her klipper vi gresset for siste gang i høst, og jeg jobber på med årets julehefte. Trodde aldri jeg skulle klare det i år. Men nå har jeg da tatt ut et sett fra min håpløse kopimaskin for å se over. For noen farger??? Alt blir stripete og rosa. Jammen godt jeg vet hvordan det blir seende ut selv. Jeg har hørt om blånisser, men aldri om rosanisser???? Det viktigste for meg er skrifta. Den er i sort, så det kan jeg lese uten problemer. Men alt det rosa elles, distraherer meg. Jeg må visst spandere på meg en bedre skriver i vinter. Jeg liker å skrive ut bilder og diverse.
Men når alt er rosa, så fungere det ikke for meg her, selv om oktober er rosa. Det er jo rosa sløyfemåneden, og der fungerer rosa som det skal for meg også.
