Fortsatt fri jeg!

Så herlig det blomstrer nå her. Jeg har fri ei uke til, så eventyret mitt fortsetter.Vi kjørte til Stegastein på Aurland i går. For en fin utsikt!

Idag har vi gått opp til Daghytta under Stegastein. Hjelp så bratt, men vi kom da både opp og ned. Været er ok, men de sier at sola snart titter fram? Håper det, for vi skal se blomstringen i Hardanger til helga!

Mot lysere tider….

Ja, det går mot lysere tider på mange måter. Formen min er fin igjen, snart er det lys nesten hele døgnet rundt og koronaen er ikke like skremmende. Fortsatt ruller uvær omkring oss, både i livet vårt og i naturen, men det er vår! Noen dager skinner sola og andre dager ikke.

Bak skyene er himmelen alltid blå. Ja, det er spådd regn i pinsa, men det er bare å ta på regntøy og komme seg ut likevel. Ingenting er som å komme inn igjen etter et tur i naturen. Aldri smaker kakao bedre da. God helg til dere alle og forsøk å nyte dagene videre, på tross av koronaen.

Ikke i det hele tatt…

Nedpå og i svarthvitt liksom. Føler meg litt overkjørt og lei, allerede. Tålmodighet treng deg inn, for her finner du motstand. Om jeg er i farten? Nei, slett ikke. Den vaksinen før helga, slo meg helt ut egentlig. Det er vel bare å ta tiden til hjelp. Går det ikke over, så går det vel bra likevel, tenker jeg. Noen dager får man bare finne seg i at ikke er som de skal. Heldigvis kan jeg jobbe i eget tempo og hvile om jeg må.17.mai var en fin dag, selv om jeg ikke var meg selv og det regnet hele formiddagen. Vi var hjemme i fred og ro, og så velforreningstoget med korps fra terrassen. Virkelig flott var det. Maten var klar og familien hjalp til. Frityrsteking er ikke min greie heller, så jeg overlot mer enn gjerne det til gemalen. Rekene renset vi jo selv og kakene hadde jeg laget på forhånd. Ikke noe stress ble det, og jeg kunne sitte stille om jeg ikke orket. Nå håper jeg formen snart bedrer seg, for jeg liker ikke og ikke være i farten. En dag av gangen er visst nok, en dag…..

17.mai

Så var vi der igjen. 17.mai i koronaland er ikke som vanlige feiringer. Men vi får bare ta det og kose oss som best det går. Jeg lagde en minikake, for det trengs ikke masse kaker til en stor fest. I år som i fjor blir det en stille markering.

Det ble ei sjokoladekake med marsipanlokk. Jeg har ikke vært der de selger sukkerpasta, så dette fikk duge. Jeg liker ikke å tegne med mattusj på marsipan, Her må man ha en plan og farge med konditorfarger først og så tegne strekene til slutt. Men det ble da en festkake av det.

Hurra for dere alle på 17.mai.

Jeg prøvepyntet meg i helga da det ikke var regn. I år blir det dette antrekket. Hurra for 17.mai. Kos dere masse og gratulerer med dagen.

Mellom hegg og syrin….

Jeg har fortalt om det før, og jeg nevner det igjen. En gang for lenge siden så jeg et program om en skomaker. Han stengte arbeidsplassen sin noen dager i våren hvert år.

På døra sto det. “Stengt mellom hegg og syrin!” Han hadde så rett den mannen, for den stunden i våren varer ikke lenge. Her er heggen godt i gang i solhellingene allerede, og i går lyste det hvitt ved bekkefaret av allerede utsprungne blomster. Syrinen inne på skogen har klaser av knopper og det er ikke lenge før de også lyser lilla. Duften er så god å kjenne, og det gleder jeg meg til hvert år.

Blåbærlyngen har fine rosa blomster, så der er håp om en fin bærhøst senere i år.

Naturens egen asparges er snart klar til å plukkes. Litt etter litt ruller svanebregnene ut sine skudd.

Gjøkesyra er i full blomst, og jeg har allerede smakt noen blomster. Vakkert er det med alt det grønne, mellom hegg og syrin. Det er bare å nyte så mye det går.

Festdame til 17.mai

Snart 17.mai. Lag deg en serviettdame eller flere til festbordet. Selv om du feirer alene kan du jo ha litt pynt! Tegn en bunadsdame og farg den som du vil. Klipp en slisse i livet og tre inn en festfin serviett. Men det er også stilig med en serviett som bare er hvit. Surr noen bånd som pynt rundt livet på damen. Armene er laget av en bit serviett som er rullet sammen og knyttet sammen med håndleddet. Lim på hender og fest armene på damen bak på ryggen. Når du eller gjesten har tatt servietten, ligger det likevel en festfin dame på bordet ved tallerkenen.

 

CUBUS//GIRLS BIG//CUBUS//CUBUS//CUBUS//CUBUS

Orker ikke, men må….

Dagen begynte med en fin sol over åsen, men så kom regnet. Jeg hadde begynt en skippertaksjobb så det passet egentlig greit. Nei, energi har jeg ikke, men det er bare å sette i gang. Vårrengjøring….

Ute regner det altså, så der får alt vaske seg selv. Men inne hos meg er det jeg som må til. Etter et fall i skogen på lørdag har jeg vondt overalt. Nei da, ikke noe er brukket, men når man kræsjer i mosen kjenner man det. Jeg tok meg for med begge hendene, men det hjalp liksom ikke. Jeg hang fast i en diger kvist i foten og gjett om jeg fikk fart på svalestupet. I dag verker det i alle muskler og sener, så da tenkte jeg at jeg fikk myke det litt opp med trening. Rengjøring er trim det. Nå har jeg fått ned gardinene, vasket de store vinduene, og lagt at av tekstiler ut til lufting. Ja, det regner, men jeg har tak over en del av terrassen, så her var det ingen unnskyldninger. Jobben må gjøres den. Etterpå skal jeg bare kose meg. For det har jeg fortjent!

Treg….

Det går fryktelig tregt med blogging og lesing av andres blogger om dagen. Det er vanlig for meg på denne tiden, og framover. Tror det blir tidlig bloggferie i år. Men de som følger meg, vet å finne meg på andre nettsteder etter hvert. I våren er det ikke akkurat lett å sitte inne. Jeg vil ut så ofte jeg kan, og følge naturens gang.

Det er live og røre overalt. Her ser du fjorårsungene ved vannkanten. Foreldrene trippet på jordet og brydde seg ikke om de fire så mye lenger. Det er tid for redebygging og nye unger. Det er et yrende liv i mitt barndomsrike, og ellers.

I helga har jeg vært ute i timevis, og i år som i fjor, fant jeg hvit og blå blåveis. Isen ligger enda i stier og i nordhellinger, men det blomstrer i solhellingene.

Herlig å se variasjonene. Noen steder var vannet åpent, og andre steder ikke. Ser du min skogsgiraff. Med fantasi komme man jo langt når man ikke får bilder av de dyra som bor i disse skogene. Vi så rådyr og hjort, harer og masse fugler, men bilder som var tydelige, fikk jeg ikke.

Hos meg er det sjelden vanlige norske harer å se. Vi har bare de brune sørharene som ikke skifter pels mot vår. Men der jeg var i helga, så vi flekkete harer. De hadde rullet seg i gresset for å få av seg det hvite. Nå er det virkelig vår, når haren tar vekk kamuflasjen.

 

Kryss av….

Kryss av for en fin dag. Her er det skikkelig vårlig med sol og hvitveis. Bare det, skaper jo glede over dagen.

I går fikk jeg endelig bakt noen solskinnsboller igjen. Så fint å ha litt i fryseren når man har lyst på noe godt. Jeg gikk en tur i våren i går kveld, og fikk det rare bildet av en hakkespett som klødde seg på ryggen! Ellers var det blomster her og der.

Måker var det masse av ved sjøen. Jeg lurer på om silda trakk inn i vika? For et liv! Men herlig å se og høre på synes jeg.

Etterpå jobbet jeg med gården min. Tror jammen det har flyttet inn en skikkelig gårdsnisse? Han har hugd ved og fått på plass noen krukker ved husveggen. En katt hadde han med seg også. Dette blir spennende bare det blir farger på alt. Utrolig smått å jobbe med, men da slapper jeg av og koser meg. Kryss av for en fin helg!