Livlig i høsten.

Ute plasker det ned her i formiddag, men det er greit. Det er høst nå. Men fortsatt er det farger i naturen. Dette tok jeg ikke langt fra meg på søndag. Herlig å se i september.

Balderbråprestekrager er vakkert , og i år har vi så myyyyye rogn.

I skogen lyser fluesoppene og det minner meg om en eventyrbok jeg hadde som liten. Jeg har den enda og den handler om Rødtoppene som bor i fluesopper! Livlige var de barna,  og livlig er fortsatt høstskogen.

Jeg fant noen bjørnebær. De var så søte og enda er det mer kart!

Hver dag flyr gåsa over oss, om det regner eller ikke. De må øve nå, for å få med alle før kulda kommer. Vemodig er det når sommer går over i høst, men jammen er det fint også.

Smart hekletips.

Solliv ga meg et smart tips. Du finner henne HER! Hun hekler en brikke om dagen, og så blir det plutselig noe av det. Jeg synes ideen hennes var supergod. Så nå har jeg begynt. En bestemorrute om dagen, det klarer jeg vel? Da blir det ikke kjedelig i det hele tatt, tror jeg. Jeg startet på dette for mange år siden og har vel tenkt at det fikk bli ei pute eller ei jakke. Jeg kom jo aldri videre med dette, men med det tipset hun hadde om å hekle en om dagen går det bedre. Så smart. Så nå er jeg i gang. Jeg har 10 brikker klare fra før og nå har jeg to til. Om 38 dager har jeg kanskje 50 brikker!!! Klarer jeg det tror du? Jeg husker i hvert fall hvorfor jeg gikk lei. Hjelp, så mye tråder som må festes. Ikke en brikke legges nå vekk før trådene er sydd på plass.

Kongler i alle farger.

Kongler i den naturlige fargen er vakkert det, men noen ganger frister det med farger. Jeg har plukket inn flere poser med furukongler og forsøkt både det ene og det andre. Røde kongle eller sorte, hvite eller grønne, klorinblekede, lyseblå eller hva med rosa?Først må du ut og plukke furukongler, og la de tørke godt. Blir de våte, så lukker de seg raskt. Noen av konglene brukte jeg en knipetang på og klipte av de øverste “bladene”! Jeg synes de ble mer lik blomster da. Så er det bare å ta på plasthansker om du ikke vil bli full av maling. Jeg har malt med akrylmaling. Det er greit å bruke den som de har i kunstavdelingen på Europris for eksempel. Men det går sikkert like fint med spraymaling. Jeg malte en haug med sorte kongler og en haug hvite først. Etterpå ble det noen i rødt, rosa, blått og grønt. Når malingen hadde tørket, strøk jeg over med litt hvitt for å få litt kontrast, men det gjør du som du vil. Konglehjertet er med grønne kongler. Kransen er rett og slett gress som jeg har surret sammen med bindtråd.

Noen kongler bleket jeg med klorin og vann, men det gidder jeg ikke gjøre en gang til. Det er mye bedre å gå til ei solhelling i skogen etter sommeren. Der er konglene ferdig bleket på den naturlige måten. Jeg fyller glass og boller med kongler, og putter gjerne ned ei lysslynge også. Koselig høst- og vinterpynt.

De sorte og hvite konglene brukte vi på bordet til konfirmanten i helga som var. Noen lerkekongler ble også med. Etterpå ble de limt opp på en krans med limpistolen, og så var den klar for veggen eller med et kubbelys i midten. Blir kransen din liten, er det lurt å sette lyset i et glass, så det ikke blir brann selvfølgelig.

Tilbake til hverdagen…

Så var det meste i naturlig gjenge igjen for meg også. Sommeren er visst over, og ting roer seg kanskje ned. I helga hadde vi konfirmasjon for vårt yngste barnebarn og det ble en veldig fin dag. Koronaen har gjort at den måtte utsettes, men nå endelig var det hans tur. Jeg har vært så heldig å få lov til å hjelpe til med litt planlegning, borddekking, matlaging og foto. Det ble fine minner for ettertiden, for oss alle.

Masse god mat å spise ble det, og så kaker da! Fint vær fikk vi også, selv om noen regndråper dryppet ned på ettermiddagen. Gresskronen min kom til nytte, for konfirmanten fikk være konge for en dag. I går var det skurings av lokalet og rydding av alt.

Jeg hadde malt sorte og hvite kongler til pynt, og i dag lagde jeg en krans til svigerdatteren til minne om dagen. Fotballsjokoladene er spist, kurven med flagg i er kommet hjem til meg igjen, flaggene er ryddet vekk og alle lys er blåst ut. Jeg har sortert bilder og laget en bitteliten minnebok til konfirmanten. Så nå er jeg klar for høst og farger. Jeg gleder meg til å ta fram pledd og skinnfeller, masse stearinlys og kanskje male flere kongler.

God helg!

Så var det helg igjen, og dette er den siste helgen i august. Så rart å tenke på at sommeren går mot sin slutt, men enda er det ikke over. De spådde ti dager med finvær på tv akkurat nå, så dette kan jo bli spennende. Fortsatt kan vi stryke hendene mot havren i åkrene og fortsatt har rådyrene noe å gjemme seg i. Men det varer ikke lenge nå. Her er det meste tresket allerede.

Fortsatt har jeg markjordbær i hagen min og ekornungene har blitt store.

Vi har høstet inn sopp og bær i mengder, og nå er det tyttebærtid. Ja, ja, sånn er det. Årstid følger årstid, og vi får bare ta det imot.

Men enda har jeg sommervibber. God helg!

Det nærmer seg….

Like diffust som bildene av denne elgen, føles dagene som skal komme. Det nærmer seg andre tider og høstlufta kryper inn, det er kaldere netter og mørket omslutter oss igjen. Rart og vemodig, hvert år.

Koronaen har visst bitt seg fast i verden for en stund, så det er vel noe vi må lære oss å leve med. Jeg synes det er vanskelig, men vi jobber på.

I dag er det fire måneder til jul og jeg undrer på hva den tiden fram imot desember vil gi oss. Det skjer mye rart om dagen i mitt liv, men sånn er det vel for alle. En dag av gangen og gled deg over de små ting sier jeg til meg selv. Jeg har i hvert fall fått orden på blodtrykket, så etter kontroll hos legen etter ferien er jeg visst “normal”!!!!

Sommeren har vært så fin den kunne bli. Jeg har badet i hav og tjern, gått kilometervis i skog og mark, på fjellet og ved sjøen. Bilder har det blitt i massevis, men jeg har ikke ryddet i dem enda. Sakte, sakte vender jeg tilbake til blogg og blogglesing, men enda er jeg litt “fjern”. Det er slett ikke lett å rekke alt man vil her i livet. Kos dere i sensommeren.

Fortsatt fri jeg!

Så herlig det blomstrer nå her. Jeg har fri ei uke til, så eventyret mitt fortsetter.Vi kjørte til Stegastein på Aurland i går. For en fin utsikt!

Idag har vi gått opp til Daghytta under Stegastein. Hjelp så bratt, men vi kom da både opp og ned. Været er ok, men de sier at sola snart titter fram? Håper det, for vi skal se blomstringen i Hardanger til helga!

Mot lysere tider….

Ja, det går mot lysere tider på mange måter. Formen min er fin igjen, snart er det lys nesten hele døgnet rundt og koronaen er ikke like skremmende. Fortsatt ruller uvær omkring oss, både i livet vårt og i naturen, men det er vår! Noen dager skinner sola og andre dager ikke.

Bak skyene er himmelen alltid blå. Ja, det er spådd regn i pinsa, men det er bare å ta på regntøy og komme seg ut likevel. Ingenting er som å komme inn igjen etter et tur i naturen. Aldri smaker kakao bedre da. God helg til dere alle og forsøk å nyte dagene videre, på tross av koronaen.

Ikke i det hele tatt…

Nedpå og i svarthvitt liksom. Føler meg litt overkjørt og lei, allerede. Tålmodighet treng deg inn, for her finner du motstand. Om jeg er i farten? Nei, slett ikke. Den vaksinen før helga, slo meg helt ut egentlig. Det er vel bare å ta tiden til hjelp. Går det ikke over, så går det vel bra likevel, tenker jeg. Noen dager får man bare finne seg i at ikke er som de skal. Heldigvis kan jeg jobbe i eget tempo og hvile om jeg må.17.mai var en fin dag, selv om jeg ikke var meg selv og det regnet hele formiddagen. Vi var hjemme i fred og ro, og så velforreningstoget med korps fra terrassen. Virkelig flott var det. Maten var klar og familien hjalp til. Frityrsteking er ikke min greie heller, så jeg overlot mer enn gjerne det til gemalen. Rekene renset vi jo selv og kakene hadde jeg laget på forhånd. Ikke noe stress ble det, og jeg kunne sitte stille om jeg ikke orket. Nå håper jeg formen snart bedrer seg, for jeg liker ikke og ikke være i farten. En dag av gangen er visst nok, en dag…..