Vårlige mars.

Så kom vårmåneden mars. Herlig å se grågåsa seile over himmelen. I helga så jeg vipa og hørte svarttrosten.

Svanene svømte i åpent vann inne i vika.

Men innerst i kilen er det fortsatt is. Bildene er ikke videre tydelige, men jeg var der nede etter at sola hadde gått ned. Så fint å høre på sangsvanene. Endene snatret med, og en og annen knoppsvane seilte også der ute i råka.

Dette ble det beste bildet synes jeg. Det var liv og røre, men den ene svanen sto der så stille og forsøkte å hvile. Tenk så kaldt på bena tenkte jeg da, og fikk en ide til å tegne svaner på en ny måte. De burde jo hatt fargerike støvler alle sammen!

Gårdagen var litt disig her hos oss, men det var et fint lys da kvelden kom.

I dag ligger tåka tjukk enda på morgenen, men det er mars og vårmåned.Hurra!

Mitt turområde…

Fortsatt er det is inne på skogen. Jeg synes det blir spennende bilder av det.

Vinteren vil ikke gi slipp riktig enda, selv om det er slutten av februar. Veien der jeg gikk var islagte her og der, og andre steder var det bare søle.

Jeg synes det er eventyrlig vakkert når sola skinner i blå is.

Det blir høytid over en sånn vårdag, og minner fra barndommen kommer fram. Minner om kirkeklokker på søndag og sandveier. Får du lyst til å synge og hoppe paradis i grusen? Fortsatt kan vi det, og lerka jubler over jordene. Det våres…..

Ny hobby.

Stadig må jeg forsøke meg på nye ting. Trearbeider! Jeg har vært borte i sånt før da, men ikke så mye. Der satt jeg og skar i tre og strevde verre, som vanlig. Jeg er ikke så sterk som jeg vil være til dette, men jeg forsøker litt av og til likevel. Jeg hadde skåret ut en av stengene og pusset så armene var helt utslitte, da hjelpen kom.

Mannen i huset mente jeg kunne fikse det med noen maskiner. Jeg følte at jeg var med på Sinnasnekkeren. Nei da, han var slett ikke sint, men veldig flink til å forklare. Jeg klarte løvsaging da jeg var liten, og nå klarte jeg jammen båndsaga selv. Øvelse gjør mester, heter det jo.Kutte, skjære og pusse med maskiner gikk fint det. Litt arbeide med kniven ble det også, der den store saga ikke kom til. Fuglene og kattehodene, har jeg nå limt på “stengene” og jeg skal kjøpe meg noen lysholdere til dem siden.

Men så kom det store spørsmålet. Skal jeg markere øynene på dem eller ikke? Skal jeg male det i en eller annen farge, eller tegne kruseduller? Ikke vet jeg. Nå må jeg tenke….

Nok en utfordring???

Men det var ikke det? Ingen utfordring, men jeg gjorde det til det.

Mange av oss var med i Utifrilufts utfordring,  og mange av oss fikk jammen post av denne snille damen også. Så spennende å kjenne på den posen! Jeg trodde det var noe som var pakket inn i bobleplast? Men det var et flott sitteunderlag. Pluss et hyggelig kort,  med snille ord fra den herlige Margrethe. Tusen takk.  Du finner hennes blogg HER!

Det var et så vakkert sitteunderlag, at jeg måtte bruke det til noe annet først. Så her er digitale blomster til Margrethe, og tusen takk skal du ha. Du er en skikkelig fin blomst selv! Men snart skal jeg ut på tur, med mitt nye sitteunderlag.

Tråkle….

Livet er for tiden som å tråkle! Et langt sting hit og et langt stig dit, opp og ned. Jeg tråkler meg fram mot vår, og håper på en jevnere, tettere søm etter hvert. Det å tråkle, kan mange ganger være både nyttig og praktisk. Da ser man litt av hva som kan komme av utfordringer, uten at man har ødelagt det som skal komme siden. Planlegning kan det også hete. Som jeg har skrevet før, så har jeg evig utfordring i å vente. Jeg liker det slett ikke, men har ikke noe valg. Når jeg har sendt i fra meg noe jeg har skrevet eller laget, så er det ikke lenger jeg som bestemmer. Nei, det er de som mottar det. Ofte svarer de aldri???? Jeg klarer ikke forsone meg med det. Det må da være mulig å svare nei om de ikke liker det? Det ender med at jeg mister litt motivasjonen her. Hvorfor skal man ikke respekteres for det arbeidet man har lagt ned, med et svar??? Ja, jeg tråkler videre, sting for sting…….

Men noen svarer da heldigvis. Før helga kom jeg til finalen i Brød&Korn med oppskriften min på dessert med bygg. Artig. Det blir premie i posten snart.

Randis BYGGRYNSFROMASJ

(4-6 pers.)

2 dl hele byggryn

ca. 5 dl vann

Kok vann og gryn i ca. 15-20 minutter. Sil av vannet og avkjøl grynene.

1 pk Freia bringebærgelépulver

4 dl vann

1 dl yoghurt naturell (gjerne laktosefritt)

ca  90 g Philadelfiaost  (gjerne laktosefri)

½ dl grovhakkede mandler

4 dl friske bringebær

Legg til side noen spiseskjeer med byggryn og bringebær, som skal brukes til pynt.

Kok opp 4 dl vann og trekk kjelen av platen. Hell i gelépulveret og rør om til det er oppløst. Bland inn Philadelfiaost og yoghurt. Rør til alt er blandet.

Hell grynene i fromasjen sammen med bringebær. Rør det lett rundt. Fordel det i porsjonsskåler. La det stå kaldt, til det stiver.

Sett fram fromasjen en times tid før servering. Om du serverer den rett fra kjøleskapet, mister den mye av smaken.

Pynt med gryn, bringebær, hakkede mandler og et dryss av melis. Server desserten med is, eller pisket krem.

BRØD&KORN

Jeg deltok med denne desserten i Brød&Korns  #byggkonkurranse, der byggryn var hovedingrediensen.

Nyt øyeblikket.

Det slo om og ble mildvær. Nei, ikke sånn snømannvær, enda, men mildt nok til at det ble istapper her og der.

Jeg samlet sammen noen og lagde en lyskrone. I midten la jeg en bitteliten lysslynge med batterier, og så var det bare å vente på kvelden.

Det har småregnet og snødd, så krona fikk ekstra påfyll. Istappene ble ekstra blanke av regnet.

Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.

Solnedgang og litt til.

Noe så vakkert som en solnedgang i februar. Selv om det ikke var så mye snø, så var det skiløpere ute og prøvde seg. Litt halmstubb gjorde visst ikke noe, for det så ut til å gli godt likevel.

Noen steder hadde bare tråkkemaskinen gått, så der var det fint å bruke bena for oss som ikke hadde med ski. Gjett om jeg koste meg i mitt barndoms rike i går. Jeg har ikke vært der siden i høst. Koronanedstengning har ikke vært gøy, men nå er det jo lov til å være fem gjester igjen, enn så lenge. For en lykke. Ute går jo alt fint, men vi vågde oss på en kaffekopp og en fastelavnsbolle også, før vi dro hjem igjen.

I går var det så fint vintervær, og det er ikke dumt her i dag heller. Men kontrastene er store fra sollys, til overskyet og litt disig. Hva resten av dagen bringer av vær, skal bli spennende å se.

Tre ting å feire.

Så var dagen her. Tre ting på en gang. Litt dumt synes jeg. For det hadde jo vært fint å fordelt det litt kanskje? Morsdag, Fastelavn og Alle hjerters dag samtidig. Ikke annet å gjøre enn å lage hjerter til mor, pynte med fjær og si glad i deg.

Må man ha kake? Nei, slett ikke. Jeg feiret meg selv i dag med to brødskivehjerter på morgenen. De ble smurt med Philadelfiaost og jordbærsyltetøy. Når jeg stakk ut hjertene av brødskiven min, ble det jo mye igjen. Det puttet jeg i brødristeren, og så skar jeg det opp i små biter. Men hakkede mandler,rosiner og litt perlesukker drysset over det hele, ble det jo pent også. Snaddergodt til frokost på denne trestjernersdagen.

Hva resten av dagen bringer, vet jeg ikke enda. Nå er det jo lov å ha fem på besøk her. Jeg har bakt kake og walesbollene står i ovnen. Jeg er klar til å feire som bare den! Hurra for alle mødre, alle vi er glade i og for fastelavndagen!

Hjulet….

Hjulet er rundt, sier mange irritert. Med det mener de at alt ruller avsted, og plutselig har ting du trodde du rullet i fra, kommet tilbake!

Dette hjulet er også rundt. Min aller første heklebrikke, som jeg laget i 1978-79!!!!! Tenk som tiden har rullet avsted siden den gang? Jeg strevde så ille for å lære å hekle. Da jeg fant et mønster i Hjemmet med nybegynnerkurs, ble jeg ivrig. En slektning hjalp meg med det jeg selv ikke fattet, og så var brikken snart klar. Vi hadde sånne på flere bord etterhvert. Men nå har årene gått, og jeg hadde glemt det vekk, helt til jeg ryddet. Hva med å motere den opp i en ring, tenkte jeg. Før hadde mange sånne i vinduet hele året. Som sagt så gjort. Jeg monterte min i en sånn ring du kan sette i en blomsterpotte med eføy. Jeg lakket den først da, så det ikke ble rust på brikken min. Det ble koselig.

Mandag, og man burde være uthvilt etter helga, men den kjennes ikke sånn? Jeg skulle gjerne sprette opp som denne figuren og smile til verden hele dagen! Men jeg er så sliten, at jeg vil legge meg å sove midt på dagen. Det går da ikke an. Men sånn blir det når man sitter intenst over dataen i dager. Jeg rydder og rydder i filer, bilder, tekster, regnskap, skrivearbeider, selvangivelseskriving og masse annet. Så godt det skal bli å komme i mål med det som det går an å fikse selv. Ny data er gøy, men ikke bare gøy! Min gamle virker ikke lenger på flere taster og bokstavene er slitt vekk av tastaturet også. Ny data står ved siden av og lyser, men jeg må rydde på den gamle først. Så mye man har liggende! Den nye dataen har ikke det halve av lagringskapasiteten som den gamle, så alt må over på en ekstern boks. Men nå begynner det altså å hjelpe. Takk for det. Hjuet er fortsatt rundt og ting kommer og slår meg litt i bakhodet, men jeg skal klare dette også.

Lykke!

Tusen takk for alle hyggelige hilsner på min bursdag. Jeg fikk en super dag og helg, selv med koronarestriksjoner. Nei, jeg gikk ikke på skøyter, men isen var fin å skli på, med sko!

I helga var det liv overalt i vinterland, og jeg hadde altså fødselsdag. Jeg fikk mengder av meldinger og mailer, hilsner på fjesboka og blogg. Ingen besøk, men jeg fikk fine gaver likevel!

Jeg følte at jeg fikk en vei i gave! En i nabolaget hadde anlagt en helt ny vei for hestetrening, og jeg får lov til å gå der så mye jeg vil. Hestene har forkjørsrett selvfølgelig, men de trenger å bli trent i å møte noen overraskelser, som meg og andre turgåere. Gjett om jeg gleder meg til å gå her til våren også, for jeg vet det er masse hvitveis i skogbunnen i veikanten.

Vi tok bilder av hverandre og med selvutløser i helga, jeg og kjæresten min. For en gave å kunne gå langt på isen. Folk storkoste seg overalt, jeg også. Ellers fikk jeg lovnad om gaver, siden, av  av mine. Lykke ble det fra ende til annen. Nå er et feburar og ny uke. Kos dere masse, på tross av alle den koronaen som herjer.