Isen danser
Snø!
Frost!
Før ribba!
Jul på hyllene, del 24
Hun reiste seg og løp inn på rommet der musehuset sto. Så åpnet hun dørene og så at juletreet deres også var pyntet. Hermann og Josefine holdt rundt hverandre og Elvira og Hagbart gjorde det samme. De små musene pilte liksom overalt og alle var glade. Det ønsket Sofie seg også. Her klarte hun å si det høyt. Hun nesten ropte det ut.
«Jeg ønsker meg pappa hjemme. Pappa, mamma og jeg!»
Hun ropte det en gang til! De to i stua hørte det godt. Begge svarte i kor.
«Ja, det vil vi. Pappa, mamma og deg!»
Sofie stormet inn i stua og så på dem. Hun måtte være sikker på at de mente det.
«Ja, Sofie. Pappa flytter hjem igjen. Da blir det oss tre. Men gjør det noe om vi blir flere? Du får en bror eller søster i det nye året. Det blir vel spennende!»
Sofie sperret øynene opp.
«Har nissen sagt det til dere? Han sa at det måtte jeg ikke si det ønsket høyt. Nå ble jeg glad. Da kan vi leke i musehuset sammen til neste år. Men det siste ønsket, vet bare jeg og nissen……..»
Hun hoppet opp og ned av glede. Nå kunne det bli jul, jul i huset både hos dem og hos musefamiliene.
På julaften dalte snøen stille ned hele dagen. Den lagde landskapet hvitt og vakkert. Utpå ettermiddagen tittet nissen ut av katteluka i låven og smilte opp imot himmelen. Så fint det ble vintersnø dette året. Raskt snudde han lua og ble usynlig, før han gjorde seg stor som et menneske. Nå var det tid for forberedelser til gaveutdeling til store og små. Men etterpå ville han gjøre seg synlig og liten igjen. For i år var han invitert til Elvira og Hagbart. Langbord ble det ikke denne julen, for Hermann hadde skadet seg skikkelig. Men sammen skulle de være, og spise risengrynsgrøt og kaker til de ikke orket mer. Etterpå skulle de danse rundt juletreet og synge til det ble natt. Som han gledet seg. Han stupte kråke over tunet og glemte seg helt bort. Lua falt av og han ble synlig!
Sofie som så ut av vinduet, lo av forundring. Hun sa ingenting, men vinket og smilte. Det var jul, og da kunne alt skje. Alle ønskene hennes var oppfylt! Til og med ønsket om å se en ekte nisse.
Inne i kjøkkenet hørte hun mamma og pappa prate koselig. Det duftet granbar, ribbe og pepperkaker. Dette ville bli den beste julen hun hadde hatt. Den aller beste……
SLUTT
Tusen takk for at du fulgte med helt til slutt. Ønsker deg en vakker jul!
Jul på hyllene, del 23
Edith, sydde musen sammen igjen og smilte for seg selv. Det hadde visst blitt ganske livlig i det musehuset, men jammen var det livlig i huset deres eget også. Inn av døra kom først et juletre, og så Hans. Snø og barnåler drysset over de nyvaskede gulvene, men hun klarte ikke annet enn å le av det.
Hermann haltet hjem og Josefine ble glad over å se han, men sint også. “Jeg trodde du var spist av katten. Jeg har aldri vært så redd. Hvordan kunne du? Tenk å stikke av midt i julestria da mann. Jeg trenger hjelp her, mye hjelp. Kom igjen nå.”
Hermann dro opp buksebenet og viste henne bittet etter katten.
“Buksa mi er sydd sammen, men det vil ta lang tid innen dette benet er godt igjen. Menneskeungen fant meg der jeg lå besvimt. Hadde hun ikke kommet, så hadde jeg vel ligget der enda.”
Han var lei seg over mottagelsen og haltet inn til skrivepulten sin. Josefine unnskylte seg og ga han en varm klem.
“Unnskyld og unnskyld igjen. Jeg ante det ikke. Sett deg, så kommer jeg med kaker og kaffe. Jul blir det da om vi rekker alt eller ikke. Du er viktigere enn rengjøringen vet du!”
Det var lille julaften. Treet satte Hans på fot, så det skulle få tørke litt. De spiste middag før de hentet eskene med pynt. Sofie danset rundt med glitter i håret. Snart var juletreet fullt av gammelt og nytt, ting fra barnehagen og ting de hadde laget sammen de siste dagen. Det var heklede kurver og brettede stjerner, kongler og papirengler, nisser og hjerter.
Sofie satte seg rett ned på gulvet og studerte treet i det lysene ble tent.
«Det er det fineste juletreet jeg noen gang har sett. I morgen er det julaften, og jeg håper jeg får det jeg har ønsket meg. Jeg har sagt det til nissen i kjøpesenteret. Han sa jeg skulle si noe av det høyt til dere, for da kunne det kanskje gå?»
Edith og Hans så på hverandre. Hva ønsket hun seg tro?
Sofie holdt hendene foran ansiktet.
«Jeg klarer ikke si det!»
Siste del kommer senere i dag. Du finner den HER
Hva vil jeg ha til jul?
Utifriluft lurer på hva jeg MÅ ha til jul! Det fikk meg jammen til å tenke etter! Jeg må ha juleevangeliet, juletre, pynt, tradisjonsrik mat og kaker! Men også turer ut i skog og mark. Ellers er det vel fred og ro som er det viktigste for meg. God jul!
Jul på hyllene, del 22
Det var bitte lillejulaften og Edith følte seg mye bedre. Hun kommanderte de andre rundt i kvelden. Selv kokte hun kakao og pisket krem. De skulle sette seg foran peisen og spise popkorn, når de var ferdige.
Hans vasket gulv for harde livet og Sofie ryddet. Det var hun som fant Hermann. Han lå med hodet ned i en sokk og hun fikk han fort opp i skapet igjen. Da oppdaget hun hullet i buksen hans. Katten, den katten hadde vært der igjen. Hun gikk sint inn til mamma, og forklarte hva hun mente om katten deres. Men mamma bare lo.
«Lille venn. Hadde du husket å lukke igjen dørene du, så hadde dette aldri skjedd. Tenk så fristende en mus må være for en katt. Det er akkurat like fristende som de kakene som står der i kakeboksen på benken. Det er vel ikke du som har spist av dem? Det er vel katten det også, eller?»
Sofie ble litt flau. Hun hadde ikke spist bare en kake, men mange. Sånn var det vel om man likte noe, og katter, de liker visst mus!
«Unnskyld mamma og unnskyld mus. Jeg skal huske å lukke igjen døra til skapet nå. Men pappa har også spist kaker!»
Så la hun den ødelagte musen på bordet og gikk.
Fortsetter HER….
Jul på hyllene, del 21
I musehuset ryddet de det de kunne. Hagbart var oppgitt over alt rotet. Ingen vil vel ha det sånn til jul. Etter som timene gikk fikk de ting på plass igjen. Ikke alt ble satt der det hadde vært, men det ble da fint likevel. Så var det juletreet som skulle inn. Han kledde på seg. Så dro han av sted på hogst.
Josefine krøp ned i badekaret og forsøkte å finne litt ro inni seg. Det var mye som skulle på plass innen julekvelden. Men nå var i hvert fall klementinskallstjernene klare. Klærne var ryddet og julestrømpene på plass!
Men Hermann stakkars, han var satt helt ute av spill etter møtet med katten. Han lå igjen nede mellom sko og sokker, og klarte ikke å reise seg.
Elvira bakte videre, for julekaker måtte de da ha. Mye av det hun hadde laget var ødelagt, men hun blandet det med smør og lagde kakebunner av det. Sammen med melis og sjokolade, ble det fint dekorerte kakefirkanter på fatet.
Hagbart hadde revet veggen mellom rommene deres, så det hadde blitt stort, lyst og fint. På julekvelden skulle de dekke langbord og spise sammen, alle i huset. Men hvor skulle de få et langbord fra? Hermann hadde lovet å ordne det, men enda hadde hun ikke sett noe til det? Hvor var egentlig Hermann?
Fortsetter HER….