Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Så vakker den var der det satt. Jeg følte at den misunte meg maten. Men jeg tror ikke ekorn liker krydret kjøtt?
Eple liker den vel? Jeg la igjen en del eplebiter i skogbunnen, for jeg trengte da ikke alt. Skal lure på om den spiste det opp etter at jeg hadde gått?
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Hva skal jeg si? Raringer? Det er jo et koselig ord for noen som man liker godt, om man er svensk!!! Men jeg fant mange raringer i skogen her om dagen, så det får bli løsningen. Ser du det jeg ser?
UTIFRILUFTs utfordring denne gangen, er Raringer!!!
Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.
Det skal være visst, det er variasjon naturen og i været. I går kveld fikk vi regn, men jeg gikk ut likevel. Gammelt løv ble til en rose, til deg.
Som det gror, selv om det er frostnetter og slett ikke varmt. Nå er bjørka i full gang. Jeg gikk litt der og tittet, for på denne plassen er det mange harer. Som regel raser de av sted, før jeg får tatt et eneste bilde. Men denne gangen var jeg lur.
Jeg snek meg fram og tittet over kanten på et lite berg, og der var den. Den så meg, men forsøkte å ligge stille, stille….. Jeg var ganske nær. Så artig å studere den litt før den raste av sted til sitt gjemmested i ei myk bakkehelling litt lenger bort. Der er det hull på hull som de gjemmer seg i hele tiden.
Tante Grønn kom jammen på besøk i skogen min i dag. Hun farger naturen i våren og får det til å vokse og gro! Utrolig spennende å følge hennes ferd.
Noen ganger har jeg lyst til å lage eventyr i naturen, og i dag var en sånn dag. Nei, alt det som henger i trærne er ikke noe jeg har gjort, men det inspirerte meg til å finne fram tante Grønn.
Nei, jeg aner ikke hva alle de tøystykkene i skogen er til? Det var menge, mange meter! Men kanskje det er noen som har spilt inn en film eller noe? jeg kunne tenke meg ballerinaer som svingte seg i dette til musikk. Ballerina klarer jeg ikke å være, så da ble det den rolige tante Grønn da. Artig var det å fantasere litt.
De siste dagene har vi hatt mye tåke. Det kan føles tungt og trist. Men det gjelder å komme seg ut da også. Jeg synes naturen blir spennende, annerledes og eventyrlig innhyllet i tåke.
Det har regnet mye også, så det har blitt store vanndammer der det ellers er en sti. Det er godt å ha skotøy som passer, ellers kan det bli ubehagelig kaldt på føttene.
Fuglesangen denne dagen var helt nydelig, men det er dessverre ikke lyd til bildene.
Våren er virkelig på gang der ute, selv om de fleste av trærne står der uten et eneste løv enda.
Men “det livnar i lunder” der ute, og snart er det full fart overalt av vekst og insekter, blomster og dyr. Det er godt å gå tur i tåke også, for etter det kommer jo sola.
Hva vil du ikke miste av verdier? Noen ganger tenker jeg sånn. Det er så mye vi eier, men er det av verdi om vi måtte velge? Hva ville du ta med deg om du skulle flytte fra der du bor og til et bittelite krypinn uten plass. Er tallerkener og kopper viktige da, eller vaser og håndklær? Nei, for meg er det viktig med ting og tank som har en historie. Noe som gir minner og gjenklang i sjelen. Om jeg har mange blomsterpotter og boller spiller da ingen rolle. Men den etter farmor er viktig. Ta ikke ifra meg noe som jeg ikke kan erstatte, tenker jeg. Jeg har laget meg en diktbok. Nei, det er ikke sant, jeg har flere. De er for meg verdifulle. Det er dikt jeg har klipt ut av blader og tidsskrifter, eller fått tilsendt av venner og familie, dikt jeg har skrevet selv og limt inn sammen med bilder og annet i permer. Det er noe som gleder meg og jeg tror det vil glede meg resten av livet også. Jeg setter ikke inn dikt bare for å gjøre det nå. Det gjorde jeg da jeg var tenåring. Jeg hadde eldre søsken som lagde sånne bøker og bestemor. De leste og satte inn, skrev av fra bøker og dekorerte. Jeg ville jo gjøre det samme, men den gangen forsto jeg slett ikke verdien av et dikt eller fine ord. Jeg bare limte inn det de andre hadde lagt fra seg. Men den boken er verdifull nå. Nå leser jeg og forstår og angrer ikke på at jeg tok vare på det. Dette har ikke verdi for andre, men det har det for meg….
Hva synes du? Som kuer i enga? Herlig med hagen full av blå blomster nå. Snart er det kuslipp i våren.
For dere som følger meg andre steder og her, så vet dere at jeg koser meg med å lage ting av papir og teip. Det ble noen kuer i våren, og en okse med ring i nesen!
