På igjen, i en ny uke. Jeg føler at jeg ikke rekker noen ting. Det er mandag, og så brått er det fredag. Men sånn er det vel for flere, tenker jeg. Dagene raser av sted, og det skjer selvfølgelig en hel del. Det pleier å roe seg ned utover sensommeren, men i år har det ikke det. Men nå er det skikkelig høst med rimfrost og løvfall. Utelivet stopper opp, for gresset er klipt for siste gang i år, blomstene har nesten alle visnet ned og kulda kryper inn over oss. Med det, blir det mindre å gjøre ute i hvert fall. Nå er det vel full fres mot en ny vinter.
I helga var det flere høstfester med god mat, hyggelig prat, kaker og latter. På hjemveien på lørdag så jeg et så vakkert nordlys at vi bare måtte stoppe. Det er så magisk å stå der under dette lysshowet som beveger seg i fine, fargerike mønster. Det ga meg en egen ro.
Da glemmer man bedrøvelighetene som at grevlingen har grøftet hele plenen vår etter mark om nettene og at restene av fårikålgryta gikk i gulvet, med meg som Bambi på isen. Det gikk bra med begge deler. Jeg har ryddet opp alt etter grevlingen og kroppen er bare støl etter fallet. Sånn går nå dagene her……
Uka bare forsvant liksom! Men det har vært en fin uke, selv om jeg ikke har skrevet stort om det her. Det har vært solskinn, litt regn, frost og mildvær. En dag var det nesten som sommer med 19 grader i skyggen. Da gikk jeg i skogen og plukket mose til kranser. Fuglene sang og himmelen var klar og blå. Neste dag lå tåka tjukk over oss i morgenlyset, og i dag er det hvitrimet. Variasjon kan man si. Fuglene er også i farten. Svalene har reist allerede, men grågåsa kretser fortsatt over oss.
I dag fikk jeg fint besøk på fuglemateren. En stilits satt der lenge. Ikke lett å ta bilder gjennom vinduet, men det ble da bevis på hva jeg så.
Morsomt å studere fuglene litt, men de er så urolige. Spettemeisen er grådig og den lille svartmeisen er mer forsiktig.
Hakkespetten kan henge der i mange minutter, og den spiser til det er tomt om ingen forstyrrer den. Kjøttmeis, blåmeis og finker jager den så godt det går.
Høsten er over oss for fullt nå. Men kulde på nettene vil det vel ikke være lenge før løvtrærne står der tomme. Men jeg håper du koser deg med årstidene som meg. I går hadde vi høstfest her med fårikål pluss kake, og i dag er det høstfest med mine søsken i barndomshjemmet. God helg.
Det er heldigvis lenge til jul føler jeg. Men i musehuset går det for seg om dagen. Musen fikk nye farger på kroppen i helga, og da begynte han å foreslå litt av hvert.
Han vil jo ha et skikkelig hjem. Gulvet ble streket opp og malt. Etterpå pusset jeg det ned, for han ville ikke ha noe annet enn et slitt, rustikt gulv. En kiste kom på plass, en lykt og så var det bokhylle.
Bokhylle med bøker. Han liker å lese, nemlig. Men så var det en ting til. Togbane? Det hadde han sett at andre hadde. Han hadde tog fra et Kinderegg, men det måtte da ha en bane over gulvet? Stige ønsket han seg også, for å komme til toppen av bokhylla. Jeg skjønner at jeg ikke blir arbeidsledig med det første.
Det skjedde meg denne uke. Blankt! Utestengt!!!!Jeg tykte på en knapp på dataen, og vips var det bare blanke sider i fotoarkivet mitt. Bildeprogrammet der det også vanligvis ligger tusenvis av bilder, var også helt tomt??? Jeg trodde ikke det var mulig? Jeg skulle slette fem bilder, og så var alt jeg eide borte???? Søppelbøtta på dataen ble sjekket grundig, og alt det gjenopprettet jeg, men det kom ikke mer enn noen bilder tilbake? Skikkelig krasj!
Det var heldigvis sendt rett til søppelbøtta i One Drive. Jeg strevde og gjenopprettet, men det ble bare mappene som det hadde lagt bildene i! Dataen surret og jobbet seg videre i time etter time. Til og med natten jobbet den og videre ut i en ny dag. Det gjelder å ikke gi seg tenkte jeg. Ikke annet å gjøre enn å følge instruksene og laste opp 100 bilder om gangen, for det gikk. Ting tar tid, men nå er det meste på plass. Nei, ikke alt, men dette kan jeg leve med. Jeg har da heldigvis backup på eksterne bokser fra tidligere tider.
Nå lysner det! Men for et styr! Phuuu, nå lager jeg da et innlegg her om det, og så kan jeg fortsette å lage fotobøker…..
Ny uke, igjen. Helga hadde regn og vind, men her gikk alt bra, heldigvis. Fortsatt blomstrer det er ute men løvtrærne har begynt å kaste blader på bakken.
Utrolig fint fargespill når sola skinner! Tror det må bli en fototur i dag også ja!
For et eventyr av en september. Mange solskinnsdager, noen så milde at man glemte det er høst. Så litt rim, regn og vind for riktig å minne oss om at det nå blir et annet lys.
Rådyrkalvene har blitt ganske store og de danser på nytreskede jorder om dagen. Snart er jordene sorte, pløyd, harvet, sådd og klare til en vinter.
Gås av flere slag samler seg om dagen, og snart flyr de sørover.
Nå banker jeg litt på bloggdøra igjen og håper du åpner! Sommeren har vært fin, og det er tilbake til hverdagen mer og mer.
Ingen dager er like, heller ikke i september. Det er sol, regn, vind og sol igjen. Etter hvert kommer frosten og skaper eventyr i naturen. Det gleder jeg meg til. Jeg synes høstfargene er så vakre og jeg liker når den stille tiden kommer etter løvfallet. Litt etter litt vende jeg tilbake til bloggen, litt etter litt……
Det ble en krans av skjellene jeg plukket. Jeg fant ingen som var bleket av sol på utsiden, så da vendte jeg innsiden ut. De er jo så vakre inni de blåskjellene. Jeg lurte inn noen få plastperler også, for da ble den litt spennende.
Denne ble jeg fornøyd med. Koselig med kreativitet!
Allerede juni, og fugleungene begynner å bli store. Nå er det ikke lenge før hakkespettredet i skogen her blir tomt for unger.De hopper lenger og lenger fram for hver dag. Utrolig gøy å se på dem.
Ellers byr både hager, skog og vannkant på de vakreste opplevelser nå. Det blåser noe veldig, men sola skinner i hvert fall.
Dagene mine farer av sted med så mangt, men jeg rekker å leke litt også. Jeg har plukket masse blåskjell, og det blir sikkert en krans av det etter hvert.
