Frodith er stjerna!!!!

Tusen hjertelig Frodith. Du er unik! Jeg fikk post. En fin lue i lyseblått og rosa. Heklet av selveste stjerne Frodith! Føler meg så beæret. Jeg svarte på noe hun spurte om på bloggen for en stund siden. Mitt svar var lyseblått, og lyseblått fikk jeg. Du skulle hatt en diger bukett med ros(er) du. Tusen takk. Lua er allerede i bruk og jeg har fått mye ros for farger og form. Juhu!

Som en unge….

Noen ganger føler jeg meg som en unge igjen. Nå om dagen har vi hatt kram snø og mildere. I nærheten går motorsaga gjennom tre etter tre, og det minner meg om barndommen. Min pappa hogde gjerne i skogen når det begynte å gå mot vår. Solskinn, bål, lukt av hest og lyden av sag, var vår.

Jeg elsket den tiden. På ski innover skogen med  niste i ryggsekken og varm kakao til oss begge! Doble brødskiver med ost og salt pølse ble stekt over bålet, og det smakte så godt. Jeg synes jeg kjenner duften av det enda, når jeg hører motorsaga inne på skogen,

Herlighet som jeg koser meg nå også. Snøtunge trær, snøfigurer og kos. Jeg føler meg som fem år igjen.

Det er så rart å tenke på hvordan jeg hadde det. I helga så jeg ikke en unge her i nærheten som lagde snømenn eller huler med foreldrene. Men jeg fikk masse bilder av mine søte tanteprisesser. De er som meg, både unger og foreldre. Ut i snøen og lek med ungene. Alle har så godt av det! Pluss at det gir så fine minner……

Ut, kake og oppvask

Så vakker vi har det om dagen. Det er vinter og fine solnedganger, men også snø og kulde. I går gikk jeg med piggsko i løssnø og det var tungt. I dag valgte jeg en annen vei og kunne bruke en vanlig vintersko. Det gikk mye lettere, men sliten ble jeg likevel etter sju kilometer.

Ellers går det i kakepynting. Jeg har mange i familien som feirer om dagen og kake må vi da ha. Fint for meg, for da kan jeg forsøke meg på litt av hvert.

Håper jeg får godtatt av tantegullet. Nå er det bare oppvasken igjen…….

Trening

Nå skal det trenes armer? Jeg har investert i en sånn stang i døråpingen. Kanskje jeg kan få litt mer styrke i armene. Muskler er visst ferskvare. Jeg løfter jo ikke annet enn melkekartonger og brus, kaffekanner og andre småting. Før lempet jeg masse i jobb og var da mye stekere. Dette blir spennende.

Flotte dager.

Jeg har kost meg i januar, og om februar blir like fin, så går det fort mot vår. Her kan man gå på isen, ake i bakkene og i nordlige deler av jordene, er det fortsatt noen som går på ski. På gangveien er det helt uten snø og is, så der kan jeg gå uten piggsko, men innover skogen på grusveien må jeg fortsatt ta det forsiktig.

Mye av snøen er borte på haugene der hvitveisen kommer om en stund, og det er fint å tenke på.

Jeg har gått en lang tur på skaren i skogkanten i dag, og snøen har dalt ned over både meg og naturen. Noe morsomt fant jeg å ta bilder av. Jeg synes den krabbekloa nede ved sjøen lignet en fugl og bilspor ble til hjerter.

Ta det som det kommer

Tenk at det er februar allerede. Jeg synes januar har gått så fort i år. Men det er kanskje sånn når man trives? Det har vært herlig med vinter, snø, ski, aking, snømenn og turer ut i tåke og snøvær. Når jeg har hatt en fin vinter så setter jeg så veldig mye mer pris på at det blir lysere dager og det våres sakte.

I helga feiret jeg bursdag og det var fint med masse latter i huset fra små og store. Jeg fikk mange fine gaver som blomster og hjemmebakt! I dag blir det en rolig søndag, og ute er det litt blå himmel mellom skyene. Februar blir spennende. Hva vil denne måneden by på av vær og opplevelser? Jeg tar det som det kommer!

Bursdag

Ja, det er min dag. Skal man fortelle det her da? Hvorfor ikke?Det er en glede å få feire. Hva er alternativet liksom? Får man ikke flere år, så er det jo slutt! Nei, jeg er glad for alle år jeg får, og dagen skal feires. Juhu. Hurra for meg.

Hva skjer?

Hva skjer? Stadig setter jeg meg for å blogge litt og stadig blir jeg avbrutt. Det var ikke sånn før? Merkelig. Men det er rart det der, når vi begge går her hjemme hver dag. Stadig kommer unge og eldre innom på prat og kaffe. Så koselig. Men da rekker man slett ikke alt annet. Men jeg tar det som det er jeg, og er glad huset stadig fylles av latter, ungeskrik og kaffeduft. Men ut går jeg, for helsa skal jeg da også ta vare på. Kaldt er det om dagen. Det gjelder å kle seg. Tenk det er allerede sist uke i janaur. Nå lysner det!