Enkel iskrem.

Det trenger ikke være så vanskelig. Jeg hadde litt pisket laktosefri kremfløte igjen her om dagen, og det ble iskrem det. Jeg hadde pisket 3 dl, men det var sikkert det halve igjen etter at gjestene hadde gått. Da rørte jeg bare sammen et egg med hvitte og plomme med en gaffel, og vendte det inn i kremen. Så fordelte jeg det i sånne beger det har vært karamellpudding i, og la i en spiseskje med jordbærsyltetøy. Har du ikke sånne beger, så bruk det du har.

Jeg  fikk fire is! Gleder meg til 17. mai. Da skal de spises av de som ikke kan ha is med laktose. Men har du igjen vanlig kremfløte, er det bare å gjøre det samme.

Oppmuntring?

Synes vi kan trenge litt oppmuntring i disse tunge dager med alt vondt i nyhetene. Ta deg en kakebit og kos deg i tanken i hvert fall.

Det er ikke lett å forstå det som skjer. Faktisk er det helt uforståelig. Han som vil bestemme over alle, trekker i tråder han ikke vet hvor er, hvordan de reagerer, eller om de vil gå i stykker? Han kan skade alle han vil skal danse etter hans kommando! Vi kan bare rope stopp, ta fram saksa og klippe alle løs. Eller så kan vi bruke alle løse tråder til å surre inn den ansvarlige for alltid….

Strikke og strikke.

Ja, jeg strikker, men aner ikke om det passer? Det har blitt to kjoler. Den største passer den store dukke min, så den er ok til hun som skal ha den, men den lille kjolen? Jeg tenker at om den ikke passer en bitteliten pike, så kan vel en dukke bruke den. Gøy er det å strikke. Nå skal jeg fikse noen sokker til meg selv tror jeg.

 

Årets vår!

Våren er født! Nå går det mot lysere tiden og friske fraspark. Snart grønnes det der ute og lerka vil synge over smeltet snø. Snart. Det er bare å begynne å glede seg !!!!

Våren ligger der og gurgler og ler. Snart vokser den seg stor, og vandrer ut i grønne enger. Min lille vår er laget av marsipan, malt med konditorfarge og lagt ned i gele! Synes det ble en festlig påminnelse om at vi har mye å glede oss til. Vekst, grønske, blomster, fuglesang og en sol som varmer oss etter vinterkulda.

Hvem er du, hvem er jeg….

Hvem er vi? Vi har alle våre masker å bære, på godt og vondt. Vi bære en når vi treffer foreldre eller søsken, en med barna våre eller andres barn, en annen med venninnene, en med naboen og nok et nytt ansikt bærer vi foran kjæresten kanskje. Vi utstråler forskjellig, etter humør og dag. Det er slett ikke feil å bære alle disse maskene. Sammen danner alle maskene vårt eget ansikt. Jeg hadde en maske i kjelleren som jeg har støpt av gips. Det fikk meg til å tenke over litt av hvert.

Her på blogg er det jo lett å skjule seg bake en maske. Med sminke, filter og pynt, kan vi fremstå som unge og spennende, om vi vil. Hvem er jeg for eksempel? Noen vet det, for de har truffet meg, andre lager seg bare et bilde i hodet av hvem jeg kan være. Bare se her hvor forskjellig masken ble, etter som hva jeg la rundt ansiktet. Men øynene er de samme…..

Jeg testet med det ene og det andre, men så fant jeg løsningen. Vi kan være konge eller dronning i eget liv. Være oss selv, som vi er. Vi er bra nok!

Da spiller ikke lenger alder, yrke eller kroppsform noen rolle. Vi vil skinne og øynene våre vil stråle, og andre blir møtt av vennlighet.

 

 

Novembertåke

Ja, det ligger over oss med tåke og regn for tiden. Vanligvis liker jeg sånt vær for noen dager. Tåkedans mellom løvtommetrær, en og annen dompap som gir lyd fra deg og så det dunkle lyset. Men blir det for mange sånne dager, kan det kanskje kjennes tungt for mange.

Jeg sliter fortsatt med svimmelhet, så det er lite aktivitet om dagen. Det beste er å sitte stille. Ikke alle dager orker jeg å lese eller sitte på data. Noen dager er bedre enn andre, så da orker jeg litt kreativitet også. I dag er ikke en sånn dag. Når man føler seg som en full kjerring fra man setter føttene på gulvet, da er det ikke gøy. Ikke det at jeg vet hvordan det er å være full kjerring da. Men jeg sjangler og holder meg fast i veggene kan man si.

Legen min ønsket meg god bedring og ba meg ta det rolig, så da gjør jeg jo det. Det går over, etter hvert.

Men det er trist når man har mye man vil gjøre og være med på. I dag spiller jeg julemusikk og hekler litt innimellom. Kaffe og mat smaker heldigvis godt midt i “sjøsyken”, Ja ja, det var nok et sutreinnlegg fra meg, men sånn går nå dagene……

Ferdigmalt!

De ble sorte og jeg er fornøyd.

Litt av en jobb å skjære de ut i Playwood. Men det er lettere i dag med elektrisk sag, enn det var da jeg var liten og skar med løvsag. Jeg brukte noen biter jeg hadde liggende, men de skulle jo males, da gjorde det ikke noe om det var bokstaver på det på ene siden. Pappfigurene fikk stå som pynt på knaggrekka i hobbyrommet, så kastet ble de ikke.

Jeg prøvde meg først i hvitt og så i grått, men jeg synes de sorte var best, så sånn blir det. Om jeg lager flere? Nei, dette er mer enn nok pynt for meg.Vår i hagen!

 

Ingen snømåke kom!

Det er vel nesten ingen av oss som slapp unna snøen i morges? Men noen snømåke kom det ikke her. Visst var det litt snø, men det var bare som et tynt teppe over vårblomstene. Alle veier var uten noe som helst. April narrer oss hele tiden.

Jeg fortsatte med figurene mine. De ble skåret ut i playwood i morges. Ja, jeg klarte det helt selv med elektrisk sag!!!Nå lurer jeg på om jeg skal male de hvite eller sorte? De som er i blomsterbutikkene er i rust, og det er også fine. Kvistenglene mine er helt visne nå, så de skal i søpla ganske snart, og da kan de trefigurene få erstatte dem kanskje? Tror jeg kan testmale. En side sort og en med hvitt, og så kan jeg bestemme meg siden. Hva tror du?

For store sko….

Spagettiarmer og -ben! Cernitleire er gøy å lage ting med. Dere som følger meg på Insta har sett denne frøkna i dag. Artig å lage. Det er jo bare å varme cernitleire opp i hånden, og så er den myk og fin til å forme. Jeg lagde en litt oppgitt frøken med alt for store sko! Det er ikke lett å fylle andres sko. Her har frøkna forsøkt seg på mammas sko, og hun leker fin dame. Har du gjort det noen gang?

Hold balansen. Øve og øve. Høye heler er ikke lett, og ikke det greit å bære håndveske heller.

Jeg forsøkte meg fram med piken og lurte på om hun kunne bli en engel til jul?

Det ble hun lett, med to heklede stjerner som vinger. Nå kan hun pynte opp sammen med et bittlite lysende tre. Etter jul, blir hun bare en liten pike igjen. En liten pike som forsøker å fylle andres sko….

Høsten er her….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.

Her ser du dem litt nærmere.

Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.

Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.