Så satte hun fra seg den lille musa hun hadde laget klær til, slukket lyset i kjøkkenet, reiste seg og gikk for å pusse tennene.
Den lille musa rettet seg opp og var stolt over de nye klærne. Han hadde aldri følt seg så fin før! Kofferten var pakket, og en julereise ventet han hadde fruen sagt. Fru Edith! Det var steder han skulle besøke i huset skjønte han. Han var ikke så lysten på det, for de hadde skaffet seg katt! Noe så skummelt. Han likte ikke den dumme katten. Passet han seg ikke, så ville han vel bli spist med klær og det hele, før jula ble ringt inn. Han ville finne seg et nytt hjem. Et musehull med egen familie. Han ville vel aldri finne det inne i dette huset. Han løftet kofferten, trakk lua ned over ørene og åpnet katteluka i døra. Katten stanset han med et kraftig fres. Han ble truet inn i et hjørne. Der trodde han at hans siste time hadde kommet.
Katten kom nærmere! Han tok et godt tak i nakken på musa og bar han med seg ut gjennom den åpne kattedøra. Det kom så uventet at Hagbart Mus fikk ikke sagt et pip, før de var langt ute i skogen. Der var det allerede hvitt av snø. Sporene etter dem forsvant fort i uværet …..
Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.
Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.
Hurra for dagen og jeg håper dere alle får et finfint minne. Nå er jeg hjemme igjen fra ferie, og skal feire og kose meg i solskinnet her. For et fagert land vi har!
Om du feirer alene eller sammen med andre, i by eller på land, med eller uten bunad eller andre fine klær, så kan dagen bli et minne. Jeg har laget en hel familie med dyrene sine til pynt. Det kostet meg bare litt teip og tålmodighet. Papiret fikk jeg gratis av søsteren min. Her blir det en stille dag, og det synes jeg er greit i år. Ikke alle ganger er det like viktig å feire stort. Noen år blir til ettertanke og vemod også.
Hva synes du? Som kuer i enga? Herlig med hagen full av blå blomster nå. Snart er det kuslipp i våren.
For dere som følger meg andre steder og her, så vet dere at jeg koser meg med å lage ting av papir og teip. Det ble noen kuer i våren, og en okse med ring i nesen!
Så var det fortsettelsen med denne dukken i papir ser du. Det var ikke lett, men det ble da klart til slutt. Skrekk og gru, det var slett ikke sånn jeg så det for meg!
Etter forsøk på forsøk, ble dette resultatet. Joda, den går an, så nå er det nok. Den får bli med på noen bilder, og så får jeg se om den ikke havner rett i søpla etterpå.
Mer trening må til for å få det søte uttrykket jeg var ute etter.
Påsken er visst krim for mange. Er dette skummelt????? Nei, det er det vel ikke?
Jeg er ikke glad i krim. Det er mye bedre å spre kreativitet og glede. Jeg skaper en ny figur om dagen. Ja, det tar mange timer å lage, men jeg koser meg og slapper av med dette. Egentlig kunne jeg stoppet her og hatt en hvit figur, men jeg har planer om noe annet.
Dette skal bli en liten jente med en bamse i armene. Avispapir, fryseteip og fantasi.
Så kom det som jeg synes ser litt skummelt ut. Ansiktet dekket av gasbind. Skikkelig zoombi? Hvordan blir fortsettelsen? Mer senere…….
Hva gjør man ikke for kjærligheten, tenkte han. Men han ville ikke bli bare diktert heller. Han hadde da egne meninger. Hvit kanin fikk det bli. Hvit! Gul kunne hun selv være. Men han visste at hun ville aldri kle seg ut som kanin for han, eller?
Hun smilte i hvert fall da han kom. Likte hun det hun så?
Han hadde med blomster og et påskeegg fullt av godteri, og hun sukket av forundring. Så vakker han var, og så snill! Hvitt var fint, og stilig.
Så morsomt å fantasere litt. Damen jeg lagde for litt siden, har fått en venn.
Det er to måneder til julaften og nissen er jammen ute allerede for å forberede dagene. Men jeg lurer på om han rekker det hans skal? Han kan fort glemme seg bort, når han blir opptatt med kjæresten sin kanskje?
Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.
Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?
