Premie!

Reklame |

Jeg tror ikke jeg er alene om å være fasinert av Maja Lunde og Lisa Aisato? For noen damer og sammen er de et eventyr. I går måtte jeg en tur til byen, og der gikk jeg så fort jeg kunne inn og ut av butikker med antibakk, hansker og munnbind, avstand og litt usikkerhet i disse koronatidene. Men helt til slutt, var jeg innom bokhandelen, for der er det så mye fint å se mot advent og jul synes jeg. Hva lyste mot meg? Den nye boka, Solvokteren. Fort havnet den på disken kan man si.

Som dere som følger meg vet, så skriver og tegner jeg selv også. Jeg kan ikke mål meg med de to i boka over her, men de inspirerer meg veldig. De får meg til å smile, drømme meg bort og tenke. Boka skulle jeg ha som premie til meg selv i dag, men sånn gikk det ikke.

I dag skulle jeg nemlig skure litt i kjøkkenet hadde jeg bestemt. Å vaske stekeovnen er det værste jeg vet! Så ble den sprayet inn, og hjelp for søl. Men det må til stadig vekk, helt til jeg får kjøpt meg en ny ovn med pyrolyse. Det ønsker jeg meg veldig, men jeg må jo først slite ut den gamle. Ble boka en premie? Nei, jeg leste den i går kveld!!! Jeg klarte ikke la være, for den fristet så ille. For en bok! Den sluttet slett ikke som jeg trodde, men det er jo nettopp det som er det fine med en ny bok. Jeg kan bare si, anbefales!!!!

Sånn nå er ovnen ren, og jeg skal sette meg å slappe av litt. Kanskje jeg skulle ønske meg en bakemaskin til jul som premie, så slapp jeg å bruke stekeovnen til det eller? Men premie ble det i dag, for heldige meg har boka Snøsøstre også. Den er julete og fin. Nå forsvinner jeg inn i eventyret for ei stund. God fredag til dere!

Day Brødform 25,5 x 12 x 8,5 cm//Städter Utstikker Rund Rustfritt Stål D: 8 cm H: 6 cm//Sage Bakemaskin BBM800//Lékué Profesjonell bakematte

Puslespill, eller…

Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!

De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.

Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!

Ord og ostekake.

Reklame |

Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.

Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og  vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.

Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.

Åtte uker igjen….

I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.

Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.

Duftene av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.

Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.

Jeg har laget meg en salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.

 

Advent snart!

Reklame |

Det nærmer seg november, om vi vil eller ikke. Vinter, advent og forventninger! Jeg har laget et adventshefte/julehefte i år. Fryktelig ego kanskje, med mine tegninger, foto, malerier, dikt, tekster og fortellinger, men jeg håper det går bra? Jeg tenkte at vi trenger noe koselig i disse rare coronatider. Innholdet er variert, som du ser her på innholdslisten her. Det er 60 sider i A4 størrelse, og koster 200 kr inkl. porto. Kontakt meg på messenger om du er interessert.  Håper det kan være til glede for mange. Jeg tegner og skriver videre. Liker dere det jeg har laget i år, så kan det jo bli en tradisjon?

Kreativitet…

Jeg øver og øver om dagen. Både på å blogge fra telefonen, og å filte med ull. Telefonjobben begynner å gå greit nå, men det å filte alt mulig, er vanskelig. Her forsøkte jeg meg på en moskus! De er jo nesten bare ull! Han ble litt morsom da, særlig fordi han er laget av ekte moskusull som  vi selv har plukket fra trærne oppe på Hjerkin i sommer. Ulla er myk og fin, så den er ikke lett å filte, synes jeg. Ikke luktet den noe? Det var egentig litt rart. Jeg trodde det hadde luktet som ku, eller elg? Men jeg har kjøpt ull i hobbybutikken også.De har ull i alle farger. Her har jeg forsøkt å lage et stykke som skal sys til en vest. veldig artig å prøve nytt. Etter at jeg hadde lagt på blomster og blad, helte jeg glovarmt grønnsåpevann over det, og tovet det litt sammen.

Dette er ansiktet til frøkna som skal få den vesten. Hun fikk lue i går, og kanskje får hun lyse fletter?

Denne figuren, eller grånissegutten, er klar. Han fikk strikkelue og selebukse, votter og filtede sokker. Synes han kan være et vinterbarn, som godt kan få sitte framme fra nå.  Jente jobber jeg med videre. I går fikk hun strømpebukser og det blir nok et sort skjørt også. Jeg hadde ikke mer ulll igjen, så hun ble viklet inn i tøyremser. Med fantasi og kreativitet blir hun nok også snart klar. Tror jammen hun blir en nestekopi av jenta på tegningen bak henne!

 

Den hvite nissen, del 23

23

«Se så vakkert,» sa Olga. De beundret skrinet sammen. «Det lokket er skåret ut så fint. Her er Maria, Josef og Jesusbarnet. På siden ser du hyrder, sauer og de vise menn. Jeg elsket denne spilledåsen og trodde jeg hadde mistet den for alltid. Tenk at den lå her.»

Hun åpnet lokket og den lille melodien klang så fint en gang til. «Dette er en friergave. Jeg fikk beholde den, selv om jeg sa nei. Han var så god den gutten, men jeg var ikke forelsket i han. Man kan ikke gifte seg uten å kjenne at man elsker i hjertet, nemlig. Det mener jeg i hvert fall. Men dette skrinet elsket jeg. Jeg våget ikke ta det med da vi ryddet her. Mannen min, han jeg giftet meg med altså, ville kanskje blitt sjalu på en sånn god håndverker som kunne lage så vakre ting.»

Per fortalte at de hadde hatt en akkurat maken, men at flommen hadde tatt det. «Det er som om dette huset kan trylle. Så fint å høre den melodien igjen. Kan vi virkelig beholde den bestemor?» Olga nikket og ga han en klem. «Ja, det er faktisk bestefaren din Nina, Ivar, som laget den. Fra i dag er det deres!»

Per bar skrinet forsiktig opp på rommet sitt og de tre nede i stua kunne høre at han spilte melodien om og om igjen der oppe.

Kåre satt og tenkte. Han kom på hva han kunne gjøre. Hjemmelaget gave! Det var romantikk det. Han hadde da noe som passet! Plutselig fikk han det fryktelig travelt. Ikke lenge etter unnskyldt han seg og sa han måtte ordne noe før jula skulle ringes inn. Juletreet lyste i stua og det glitret i øynene på Nina da hun fulgte han ut. «Vi fikk visst ikke snakket ferdig vi Kåre. Tenk om jeg sa ja!» Han klemte henne inn til seg og lo. «Det hadde vært fint det! Men jeg tror vi bruker litt mer tid sammen først. Jeg liker deg!»

Så vinket han og gikk fort ut, så ikke de andre skulle se hvordan han rødmet. Men nissen så det og kniste. Så rare de menneskene var. Hvorfor svarte de ikke hverandre ordentlig med en gang? Merkelig. Sånn var ikke nisser. Enten likte de hverandre, eller ikke. Han likte nissejenta og hun likte han.

Jul rettet seg opp og så mot stjernene. Han var så lykkelig at han følte at han kunne både slå hjul og danse. Fort løp han ned til uthuset for å møte vennene sine i natten. Snart var det julekveld og det var mye de skulle ha på plass innen kirkeklokkene skulle ringe.

Katten? Nå måtte han ordne opp, og det litt fort!

Julaften snødde det stille da Per tittet ut av vinduet på morgenen. Han kjente det duftet kakao. Fort løp han ned trappa. Inne i stua lyste juletreet og mamma hadde dekket på der inne med både nystekte boller, pepperkaker og kakao med krem. Det brant i grua på kjøkkenet og der midt på gulvet sto det gamle hundeburet til Andreas? Mamma nikket og smilte. «Ja, den lille katten, den ble vår den. Om du vil ha den da? Ola har snakket med dyrlegen og han visst hvor den kom fra. Den var allerede merket i øret, sa han. Vi kunne bare beholde den om vi ville! Koselig med en julegave på morgenen vel?»

Fort åpnet Per buret og den lille katten strekte seg og mjauet fornøyd. De satte seg tett sammen på saueskinnet foran varmen og Per følte seg virkelig hjemme. Det var jul og de var trygge alle sammen.

Nina hadde satt fram julekrybben hun hadde fått av Kåre. Den var så vakker i sin naturlige, trehvite form. Hun løftet en de største figurene opp og måtte le da hun så navnet under den. Bestefar hadde laget dette også. Nå hadde hun fått den av Kåre, og den fikk dobbel verdi for henne. Hun leste juleevangeliet for Per og de så på alle figurene i krybben og julefreden senket seg over dem begge. Per flyttet på figurene og gjenfortalte historien for Nina.

«Jesusbarnet var så liten at det kunne ikke gå en gang. Derfor måtte han ligge i høyet og se på stjernene. Hyrdene hadde med sauer med ull til teppe og alle kongene ga bort gull. Masse gull, som de putte inn i stjerna, så den kunne skinne hele natten!» Nina lo. «Nå tuller du felt. Det viktigste er at det er fødselsdagen til det lille Jesusbarnet i dag. Han ble født for å fortelle oss at vi for alltid kan føle oss trygge om vi slipper gudskjærligheten inn i hjertene våre.» Per så på henne en lang stund. «Du gjør det så vanskelig du. Jesusbarnet ble født, da ble det jul og vi er trygge. Sånn er det bare!» Han klappet den lille katten og dro mamma ned til seg. «Jeg vet en overraskelse jeg. Men jeg fikk ikke lov til å si det. Det er en julegave og den er fin. Bestemor Olga skal si det til deg selv!»

Eva hadde bedt sammen alle til julekvelden. Bordet var vakkert dekket og de hadde kledd seg i det de synes var fint. Olga skulle for første gang på mange år, ikke være alene. Tårene satt løst hos henne denne dagen og kvelden. Hun hadde tatt på seg bunaden sin og Per synes hun lignet en dronning.

I det kirkeklokkene ringte jula inn, satt de alle side om side på kirkebenken. Kåre hadde også kommet, og kan holdt Nina i hånden under hele gudstjenesten. Han skulle spise middag med sin familie, men lovet å komme innom gården senere.

Jul ble ergerlig da Kåre kom gående til gården utpå kvelden. Menneskemannen hadde kledd seg ut som nisse!!! Var det lov? Dette var da de virkelige nissenes jobb?

Siste del kommer i kveld. Ha en fin lillejulaften!

Den hvite nissen, del 9

9

Natten hadde vært varm og god for nissen som sov i kjøkkenet. Da han våknet, glødet det fortsatt i peisen. Olga hadde for lengst gått hjem. Han slengte inn en pinne til. Flammene danset og han løp opp trappa og hentet saueskinnet fra loftet. Han la det på gulvet, satte seg godt til rette og koste seg. Tankene jobbet i hodet, men ute hadde det begynt å blåse hørte han. Noen greiner piske på vinduet og regnet plasket ned i snøen. Han så ut av vinduet og ble helt forskrekket. Nesten all snøen er borte. Nå ville jo alle se han, om han gikk ut. Han hadde lært å gjøre seg helt usynlig, men han visst også, at om han gjorde det for ofte, kunne han bli usynlig for alltid.

Nede ved gården så han noe hvitt som beveget seg. Var det flere som hadde mistet fargen? Samtidig var det noen som trampet av deg ute i gangen. Han løp opp på loftet igjen og gjemte seg under den lille senga. Men det kom ingen inn denne gangen.

Det hvite nede ved gården var en katt. Den likte ikke at det regnet, så den løftet potene høyt og trippet fram og forsøkte å finne tørre steder å sette ned bena. Bak han kom Olga. Hun mente han trengte å lufte seg litt selv om det var dårlig vær. «Pelsen din tåler vann skjønner du. Alle trenger litt trim hver dag. Kom igjen! Snart er vi inne igjen og kan kose oss.»

Hun hadde tenkt seg en tur ut i skogen etter noen kongler. Litt naturlig julepynt måtte hun ha. Huset hennes var moderne og fint, men hun trengte litt annet for å få det koselig. Hun sukket og tenkte. Som hun savnet sine! Mannen hennes døde for mange, mange år siden og noen annen familie hadde hun ikke hatt. Naboene hilste, men det var ikke mer enn det. Egentlig var hun ganske sjenert selv, og følte seg mange ganger som usynlig.

Særlig når det nærmet seg jul, kom tankene. Tenk så mange de hadde vært før. Alle venninnene, naboungene, gamle tanter og onkler, besteforeldre og skolevenner. Drømmen om å bo i det gamle huset streifet henne igjen. Jul og barndomshjemmet ga et stille vemod. Men det gikk ikke å bo der for henne. Ikke orket hun å måke snø selv, og hun følte seg så trygg der hun nå var. Varme i gulvene var det også. Hun smilte og tittet opp mot huset på høyden. Katten svinset litt hit og dit og gledet seg til å komme inn snart. Plutselig oppdaget den noe mellom trærne. Glemt var vann og regn. Halen sto rett opp og han kom seg raskt framover.

Olgas ryggsekk ble fylt med kongler og litt mose. Hun søkte lenger og lenger inn i skogen og vandret veier hun aldri hadde tenkt. Katten så hun ikke noe til, men stadig skimtet hun noe hvitt mellom trærne? Hun ble så nysgjerrig. Var det katten? Uten at hun forsto det, så ledet den hvite nissen henne fram dit han ville hun skulle gå.

Inne mellom trærne oppdaget hun plutselig en liten gutt. Han hadde en søt oppstoppernese med fregner, og på seg hadde han fargerike klær som skikkelig lyste i det dunkle lyset. Stille satt han der på bakken og koste med katten hennes. Olga gikk forsiktig nærmere og smilte til han. «Små unger skulle vel ikke være ute alene på denne måten? Leker du her du da? Finner du veien hjem igjen selv eller?»

Fortsetter….

#familie #blogg #advent #adventskalender #jul

Ingen har klart det!

Nei, ingen har klart å gjette helt hva juleeventyret mitt heter i år. Det var jo festlig. Nå skal dere få svaret. Fruensvilje var faktisk inne på noe. Hun var den eneste som nevnte hvite nisser, så hun får en premie i posten. Gratulerer!

Svaret er “Den hvite nissen!” Så enkelt var det altså. I morgen starter jeg opp med årets julehistorie. Du er velkommen med!

#adventskalender #blogg #tegning #jul #advent #julehistorie

Juleeventyr?

Her ser dere hvordan papirnissene ble til slutt. Ja, det ble flere, for dette var gøy. Lurer på hva han oppe på skapet mitt driver med? Jeg har begynt på et “barnslig” juleeventyr for folk i alle aldre i år også. Er det noen som gidder å lese tro? Det er ikke så stor trafikk her på bloggen min om dagen, men jeg klager ikke for det altså. Jeg har jo ikke akkurat vært så aktiv selv i høst på grunn av ting og tang som har skjedd i mitt private liv. Synes ikke dette året har vært så gøy. Da er det lurt å finne på noe som er koselig og gir glede i sjelen. Jeg gleder meg til advent. Gjør du? Kan du gjette hva eventyret skal hete i år? En ledetråd er bildene her.

#hobby #blogg #foto #julekalender #eventyr #christmas