Tropisk sei

TROPISK SEI

Dette er til 4 personer

 

600 g seifilet

1 liten rød paprika

1 gul løk

10 cm grønn purre

1 tomat

1 liten boks ananas

1 boks kokosmelk (4 dl)

1-2 ss gul curry

3 ss soyasaus

1 liten, finhakket rød chili

salt og pepper etter smak

 

bananer

kokosmasse

250 g kokt ris

oppdelt isbergsalat

 

Grovhakk løk, paprika og purre. Stek det lett i med 1 ss smør og 2 ss rapsolje i en stor panne eller i en gryte. Løken skal bli blank.

Tilsett kokosmelk, chili og curry. La det putre på svak varme, så det koker litt sammen. Grovhakk tomaten og ha den i sammen med oppdelt ananas. Smak til med soyasaus, salt og pepper. Jeg tåler ikke chili, så det droppet jeg. Gryta smakte godt likevel.

Del fisken i terninger og legg den på toppen av gryta. Sett på lokket og la det trekke til fisken er klar. Det tar ikke mange minuttene.  Dryss over hakket frisk, eller tørket persille. Server det med kokt ris, isbergsalat, oppdelte bananer og kokosmasse.

Sånn, da har du/dere fått oppskrift på denne fiskegryta jeg viste her om dagen. Det smakte veldig godt. Gøy å eksperimentere med fisk. Mannen min fisker mye på sommeren, og det er for det meste sei. Vi kan da ikke spise seibiff med løk hver gang, så da prøver jeg meg fram. Maikensnattblogg spurte om oppskrift, og da måtte jeg skrive det ned. Vanligvis bare tilsetter jeg det jeg synes er greit, uten å akkurat notere ned alt. Men nå har våre unge i familien begynt å mase om fiskeoppskriftene, så jeg jobber med saken. Jeg skal bli flinkere til ta bilder og skrive ned det jeg lager.

 

 

Gryende høst….

Høstfølelsen kryper inn over oss, og jeg synes det er så eventyrlig.

Enda er det ikke så mye farger, men det har startet forsiktig.

Fortsatt er det insekter i naturen, og de er fine å se.

Kameraet mitt får kjørt seg om dagen!

Jeg rakk en tur ut i morges, før regnet kom. Blåbærlyngen var rød og luften var frisk. Kos dere i helga og nyt den siste delen av august.

 

Helg igjen….

Jeg synes dagene bare raser av gårde. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg planlegger. Men våren den er her, med alle sine farger. Snart er det mai du skjønne milde…..

Svanene seilte så vakkert på vannet i gå,r og det er et yrende liv av andre fugler i skog og mark.

Man blir jo fylt av glede hvert år dette skjer. Dompap så jeg sjelden i vinter, men nå er de jammen lett å få øye på. Fine farger har den.

I går så jeg at det begynte å leve i froskeeggene også. Når et fjorårsløv lå under eggene, var de små rompetrollene lette å se. En herlig tid.

Tannlegeskrekk

Det er ikke lett å glemme tidligere tiders tannlegeskrekk. Ja, jeg hadde virkelig problemer i mange år på grunn av den behandlingen man fikk før, i gamle dager. De første gangen jeg var hos tannlegen fikk de ikke gjort noe, for jeg slo meg helt vrang av redsel. Damen var sint i øynene og hun var hard i nypa kan man si. Men det var hull i tennene og det skulle da stelles. Jeg hadde jo stadig tannverk også! Da fikk mamma bli igjen ute på venterommet mente damen og hennes assistent. Så ble jeg satt i stolen da, og assistenten skulle hjelpe til. “Gap opp!” var ordene som kom. Jeg nektet. Men da var det bare kort prosess av tannlegen. Hun satte på en rem liksom og så “skrudde” hun opp munnen min med et redskap. Jeg kunne ikke lukke munnen lenger og satt der og gapte som bare den. Så kom boret! Det var skrekkelig skremmende og ikke minst fryktelig vondt. Det luktet svidd bein og den gangen var det ikke noe vann som kjølte ned på noe vis. Jeg skal ikke fortelle om den gangen de trakk ut en betent melketannjeksel. At jeg fikk ros av mamma etterpå og både Donald og fargestifter, hjalp lite. Jeg hadde blitt livredd og er det faktisk enda. Når jeg setter meg i tannlegestolen er jeg liksom liten igjen. Jeg har bare lyst til å løpe der ifra. Men jeg er så heldig at nå har jeg en tannlege som forstår, og smiler. Vi har funnet ut av det sammen, og jeg får bedøvelse når jeg ber om det og tennene blir fint stelt. I dag var jeg der igjen og nå er jeg ferdig for denne gang. Hun satte bedøvelse, testet, spurt om det var greit og reparerte. For en lykke at ikke barn av i dag trenger å oppleve det samme som jeg gjorde da jeg var liten…..

Helse, trodde det ikke det jeg så…

Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.

 

Tåkedis

De siste dagene har vi hatt mye tåke. Det kan føles tungt og trist. Men det gjelder å komme seg ut da også. Jeg synes naturen blir spennende, annerledes og eventyrlig innhyllet i tåke.

Det har regnet mye også, så det har blitt store vanndammer der det ellers er en sti. Det er godt å ha skotøy som passer, ellers kan det bli ubehagelig kaldt på føttene.

Fuglesangen denne dagen var helt nydelig, men det er dessverre ikke lyd til bildene.

Våren er virkelig på gang der ute, selv om de fleste av trærne står der uten et eneste løv enda.

Men “det livnar i lunder” der ute, og snart er det full fart overalt av vekst og insekter, blomster og dyr. Det er godt å gå tur i tåke også, for etter det kommer jo sola.

Aller siste….

Man kan jo lure på om dette er den aller siste gang for vinter denne våren? Jeg fikk skikkelig julestemning av å dra unna litt kvist på hogstfeltet i går ettermiddag.

Men våren venter under snøen den. Rart å se fargene på blomstene gjennom det hvite.

Men jeg lagde engler i snøen og koste meg i vintertøy en lang stund.

Jeg synes det var eventyrlig vakkert, og jeg vet at det ikke kommer til å vare lenge denne gangen.

Snart er nok veiene uten snø igjen, og denne gangen ble det ikke glatt i ukesvis. Nå skinner sola på ti centimeter snø fra i natt.

Vinter og vår

De siste dagene har vi hatt variert vær. Svarttrost og lerke synger og hestehoven er her.

Jeg synes sånne dager også er vakre.

Gåsunger i mengder er det nå, og det er vel ikke lenge før de er gule som hestehoven.

Det er fint med gult. Vår i lufta, selv om det er kaldt enda !

 

Treklemmer, Utifrilufts helgemoro

I dag regner det noe veldig, så jeg har ikke lyst til å gå ut og klemme et tre!!!

Selv om det var Utifrilufts helgeutfordring denne gang. Men jeg fant fram dette bildet fra arkivet. Litt rart bilde tenker du kanskje. Men jeg skal si deg jeg klemte treet noe veldig den gangen. Det er noen år siden, og treet er skåret ned og har blitt til ved på. Jeg hadde dette hengende treet over stien som en utfordring i lange tider. Hver gang jeg skulle gå under det, så måtte jeg forsøke om jeg klarte å henge under der, som et dovendyr. De første gangene klarte jeg det ikke. Det var umulig å henge der lenge nok til å få et bilde av det en gang. Men så etter over et år med øvelser, klarte jeg det. Jeg klemte treet og selvutløserene på kameraet mitt foreviget det. Klarer jeg noe sånt i nå tro? Jeg må snart ut i våren og lete etter et nytt tre……

Skal, skal ikke?

Noen ganger tenker jeg sånn. Skal, skal ikke? Hva er det beste for meg? Jeg tenkte jeg skulle gå en trimtur, men i kveld vil ikke kroppen helt være med på det. Men da bestemte jeg meg for at jeg skulle gå likevel og så lovet jeg meg selv at det er lov å snu og gå hjem igjen om det blir for tungt. Smart hva? Ut på tur.