Treklemmer, Utifrilufts helgemoro

I dag regner det noe veldig, så jeg har ikke lyst til å gå ut og klemme et tre!!!

Selv om det var Utifrilufts helgeutfordring denne gang. Men jeg fant fram dette bildet fra arkivet. Litt rart bilde tenker du kanskje. Men jeg skal si deg jeg klemte treet noe veldig den gangen. Det er noen år siden, og treet er skåret ned og har blitt til ved på. Jeg hadde dette hengende treet over stien som en utfordring i lange tider. Hver gang jeg skulle gå under det, så måtte jeg forsøke om jeg klarte å henge under der, som et dovendyr. De første gangene klarte jeg det ikke. Det var umulig å henge der lenge nok til å få et bilde av det en gang. Men så etter over et år med øvelser, klarte jeg det. Jeg klemte treet og selvutløserene på kameraet mitt foreviget det. Klarer jeg noe sånt i nå tro? Jeg må snart ut i våren og lete etter et nytt tre……

Skal, skal ikke?

Noen ganger tenker jeg sånn. Skal, skal ikke? Hva er det beste for meg? Jeg tenkte jeg skulle gå en trimtur, men i kveld vil ikke kroppen helt være med på det. Men da bestemte jeg meg for at jeg skulle gå likevel og så lovet jeg meg selv at det er lov å snu og gå hjem igjen om det blir for tungt. Smart hva? Ut på tur.

Kjedelige meg…..

Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig,  fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.

Hva skjer?

Noen ganger tenker jeg virkelig, hva skjer??? Jeg makulerer flere år av mitt liv liksom. Lese, vurdere, ta vare på, eller kaste? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med det man har i huset. Vil jeg at barna mine skal lese det jeg har skrevet ned i frustrasjon eller lykke? Vil jeg ta vare på det selv, eller vil jeg bli ferdig med å bli minnet på ting hele tiden? Noen ganger må man bare være litt hard mot seg selv. Rett i makuleringsmaskinen med en haug.

Men annet er skatter jeg vil ta vare på for meg selv. Hva andre gjør med det etter min tid, bryr jeg meg ikke om. Men jeg må kunne ta det fram, tenke og minnes. Jeg skriver, tegner, limer inn og lager en rar dagbok av det. Noen ganger farger jeg det med friske farger, andre ganger limer jeg inn foto eller bilder fra et ukeblad, et dikt jeg har funnet eller skrevet selv, en bit av en tapet, navntrekket til noen som har gått foran og så videre. Nei, jeg skriver ikke hver dag, ikke hver måned en gang. Min bok har jeg hatt i mange, mange år allerede. Noen år har en side, andre år har mange. Men det er en minnebok for meg. Jeg vet hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og bare jeg. Andre vil ikke ane hva de dagene handlet om. For meg er dette en skatt. Prøv selv om du vil ha en sånn minnebok/dagbok. Det er verdifullt for meg i hvert fall.

Storm, og stille

Dagen startet aldeles nydelig den, etter at natteregnet hadde gitt seg. Vinduene var fulle av vanndråper, men jeg gikk da ut og tok bilder.

Jeg møtte Knerten, og han mente jeg burde komme meg inn igjen, for det var spådd storm!

Grusveiene var fortsatt fulle av holke, og nede i vika hadde det blitt et godt lag med vann over isen. Jeg valgte gangveien, som var lett å gå.

Jeg klarte meg bra, helt til jeg snudde og gikk hjem igjen. Da kom vinden, og det ble bølger i søledammene og regnet pisket meg i ansiktet. Gjett om det var godt å komme inn. Og stormen? Den ble slett ikke så lille her hos oss. Litt regn og litt knaking av vind, men så kom en fin solnedgang. Den tok jeg ikke bilder av, for da satte jeg meg ned med en varm kopp kaffe. God helg !

Ødelagt?

Noen ganger går det galt. Her revnet et maleri, da jeg skulle rydde! Ødelagt? Ja, det var jo ikke lenger et bilde med roser! Men det ble litt symbolsk for meg. Roser er vakre, og mange sier at de ønsker et liv dansende på roser. Men rosene har torner! Det kan bli mange sår i løpet av et liv…..

Jeg kan aldri få det maleriet tilbake. Jeg har kun et foto av det, og et minne om det som var. Men restene kan da reddes? Fram med tråd og lim. Jeg surret garn og flettet inne rester av tøystrimler, delte papir og toalettruller. Litt etter litt, ble det liv i bildet igjen. Jeg bandt tråder sammen, limte over der det var for ille, dekket til det jeg ikke ville se, malte i lyse farger, og drømte………………….

Jeg husket plutselig at jeg hadde et bilde jeg hadde laget av en jente! Kjolen var laget av biter av toalettruller og det hadde bølget seg i ramma, så det var ikke så fint lenger.

Hun ble limt på sammen med det andre. Det ble et bilde som hang sammen igjen, og alle bitene passet til hverandre. Akkurat som livet vårt. Det har ikke bare rene, enkle dager. Det går opp og ned……..

Bildet er rent og lett når baksiden er lys, men med en mørk bakside, vil de “minnene” også skinne igjennom. Men det ble nytt liv av det som var. Så kan det fortsette å få oss til å drømme om et liv, dansende på roser………

Det går unna!

Våt og tåkete har denne dagen vært. Nå går det unna for snøen. Fortsatt henger bøkebladene på som klistret, men gåsungene titter fram. Det går mot lysere tider i rasende fart føles det som.

Asfaltveiene er nesten uten is nå, og reinsdyra til nissen har lagt på sprang. Det blir spennende å se hva resten av helga vil by på av vær? God helg.

Hvem er du?

Skogen levde i dag. Overalt hvisket og tisket det under trærne som fortsatt var fulle av snø. “Hvem er du?” spurte han forsiktig da han oppdaget henne.

“Du ligner en prinsesse, eller er du en engel?”

Det svarte fra andre omkring dem. “Prinsesse! Det er Vinterprinessen, ser du vel. Neste vinter vil hun være dronning her hos oss. Om du ber pent, kan du kanskje bli Konge? For snart smelter dere begge to og blir til vann. Våren venter på å komme fram nå.

Det begynte å regne, og jeg fikk ta et bilde sammen med dem før de forsvant. Omkring meg dryppet det av smeltene snø og is, og vinden hvisket om Våren som snart er klar. Det er bare å vente litt til…..

I mens kan dere bruke den kramme snøen og lage deres eventyr. Gratis kunstmateriale i mengder her enda……

Den dagen….

Alle hjerters dag! Jeg feirer ikke den akkurat, men det er jo gøy å markere litt likevel, sånn helt for meg selv. Det ble knekkebrød med jordbær og rømme, pluss to halve rundstykker med hjerter. Mer enn nok for meg. Nyt dagen på din måte!

Helse, måke snø

I dag fikk vi variasjon i været. I går kveld og i natt, snødde det masse, men i formiddag kom sola. Den varmet så det ble dryppende istapper både her og der! Jeg knekte de av og brukte de til en iskrone!

Så måkte jeg snø, og det var mye mer enn jeg trodde. Jeg måtte ta meg flere pauser. Snøklumpene ble til snømenn, og jeg måkte og måkte i flere timer. Naboen spurte hvorfor, for vi har snøfreser, men jeg tenkte det var fint trim. Men hjelp, så sliten jeg ble. Enda er det mer igjen. Resten får mannen i huset ta, for nå fikk jeg visst nok trim for en stund. Over seks kilometer hadde jeg gått da jeg gikk inn, så jeg er mer enn fornøyd. Helse i hvert skritt og hvert snøfnugg, tenker jeg.