Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:
Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?
Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.
Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…
Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?
Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.
Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.
Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.
Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.
Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.
Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.
Hvor i verden melder man i fra om sånne tyverier? Det er jo rent lureri. Dette er bilder fra min blogg som andre bruker for å tilegne seg penger eller? Merkelig?
Jeg strikker slett ikke på bestilling for noen. De sier til og med at de har det på lager??? Jeg har ikke mønster en gang til den genseren til venstre, for den har jeg bare strikket etter farger og lyst. Ikke sikkert, står det øverst der, og det tror jeg neimen ikke det er heller. Jeg gikk IKKE inn for å se mer, men hva gjør man med sånt i denne dataverdenen? Rask levering står det og hjemmestrikket. Ja, det er noen som kan ljuge her, og det er ikke meg.
Neida, det stopper ikke der. De selger bildene mine også. 48,06 kroner, så kan du visst laste det ned om du bare går inn på linken? Jeg har ikke gitt de tillatelse?
Noen har igjen på lager MIN egen strikkehals også. Man blir helt matt av å bla seg nedover sidene om man googler litt. Jeg har også bilder på pinterest som jeg ikke har lagt ut. Det er en danske som bruker dem der, men hun linker da til bloggen min i hvertfall.
Dette bildet skulle den montesleria ha 133 kroner for. Ja, ja, det er vel reklame for meg eller? Men jeg liker det ikke. Ikke er det lett å stoppe heller. Du husker kanskje at de nye skoene mine sto for salg med mine bilder også? Det er stoppet i hvertfall. Noe blir vel stoppet, men hvordan i all verden skal man stanse sånt selv. Jeg aner ikke. Opphavsretten vår er visst ikke vår lenger. Mine mønster og ideer deles som bare den, til de som vil? Jo da, greit at de deler mitt, men det er ikke greit når de legger ut mine saker som sine. Jeg protesterer!!!!!
I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.
Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.
Duftene av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.
Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.
Jeg har laget meg en salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.
Det nærmer seg november, om vi vil eller ikke. Vinter, advent og forventninger! Jeg har laget et adventshefte/julehefte i år. Fryktelig ego kanskje, med mine tegninger, foto, malerier, dikt, tekster og fortellinger, men jeg håper det går bra? Jeg tenkte at vi trenger noe koselig i disse rare coronatider. Innholdet er variert, som du ser her på innholdslisten her. Det er 60 sider i A4 størrelse, og koster 200 kr inkl. porto. Kontakt meg på messenger om du er interessert. Håper det kan være til glede for mange. Jeg tegner og skriver videre. Liker dere det jeg har laget i år, så kan det jo bli en tradisjon?
Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.
Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.
Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.
Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!
Mandag er det, men jeg fikk så lyst på å bake. Kake fristet, med karamell! Hvorfor må kremen inn i kaken, tenkte jeg. Den kan da serveres i en skål ved siden av, og da bestemmer man selv hvor mye man vil ha på. Kaken holder seg litt bedre, om gjestene mine i dag, ikke spiser opp alt da! Jeg lagde karamellen. Daa den var avkjølt fylte jeg den inne i kaken og la “lokket” på! Med en pensel jeg bare bruker til bakst, malte jeg noen lønneløv med solbærsaft. Jeg kunne servert den sånn, men da må den serveres ganske fort, for kaken trekker til seg saften.
Fra sist gang jeg bakte, hadde jeg igjen litt sukkerpasta. Jeg kjevlet det ut og skar ut noen løv og malte det med kondittorfarger. Sammen med litt perlesukker og et dryss av melis, ble det for meg en koselig høstkake. Jeg gleder meg allerede.Vil du ha kremen blandet med hakkede mandler mellom kakestykkene, er det jo ditt valg.
MIN KARAMELLKAKE
4 store egg
200 g sukker
165 g hvetemel
1 ts bakepulver
Pisk egg og sukker til eggedosis og sikt inn det andre. Vend det inn med en slikkepott. Ha det i en kakeform på 24 cm og stek kaken ved 180 grader i ca. 35 minutter. Avkjøl og del den i to.
Karamellsaus:
2 1/2 dl sukker og 2 ss vann, kokes til det bli gyllenbrunt. Pass på så det ikke blir for brunt og svir seg, for da smaker det brent. Dette er fryktelig varmt, så vær varsom.
Tilsett forsiktig i 150 g melange i biter og 2 dl fløte. Det kan lett sprute, så bruk gjerne grytevotter for å beskytte hendene.
Rør det godt sammen, og la det koke et par minutter.
Ha 1 ts hvetemel i et glass med 2 ss vann. Rør det sammen, før du heller det i en stråle ned i karamellen. Tilsett 1/2 ts salt.
La det koke sammen, og sil det av i et dørslag, før du setter det til avkjøling. Når karamellen har tyknet, brer du den ut mellom lagene i kaken. Tegn med saft på toppen av kaken om du har lyst til det, eller lag løv av marsipan eller sukkerpasta. Server kaken med is, eller pisket krem, hakkede mandler og en varm kopp kaffe eller te.
I går var det kjoledag, og så er det lørdag. Tenker litt minner i dag. Minner fra hva? Sommeren selvfølgelig. Snart går alt i svarthvitt liksom der ute, og det er bare å vente på en ny vår. Jeg drømmer allerede om friske blomster i naturen, lette klær og sko, fuglesang og grønt gress. Men drømmer er godt det også. Jeg strikket meg et par fargeglade votter ifjor, og de er koselige i høsten. Når fargene forsvinner der ute, får vi fylle på litt selv.
Plutselig kommer trekkfuglene og hvitveisen. Fint å ha noe å drømme om en regnfull dag.
Jeg tror jeg må fikse litt fuglemat igjen snart, for fuglene som er igjen her, har begynt å trekke inn mot husene. En krans av frø og fett er fint.
Jeg bruker ei kakeform og legger først i litt plast, så litt bjørkekvister før jeg fyller opp med frø og fuglepeanøtter. Flott fett smeltes og helles over, så får det stå kaldt en stund, før det er klart. Tror fuglene blir fornøyde!
Så får jeg danse inn i solnedgangen hver gang det ikke er overskyet og regn. Jeg er sikker på at vi klarer nok en mørk tid, før det vender mot vår!
