Snart ferie…

Snart ferie! Ja, det er det her i huset. Snart ferie fra alt av data, blogg, jobb og diverse. Jeg gjør det hvert år, steger dører og vinduer til blogghuset mitt og gjør andre ting. Men jeg kommer tilbake når høsten nærmer seg, og det gleder jeg meg alltid til. Det nytter ikke å være på nett hele tiden når sola skinner, og jeg vil være ute.

Tror det skal bli godt i år også å strekke på bena og oppleve andre ting. Vi vender nesa mot sør og middelhavskysten. Tre år siden sist, og gjett om jeg gleder meg til å bade masse, gå barbent i skoa og spise frisk frukt, sykle og ta bilder av blomster, hav og himmel. Jeg pakker ned sommertøy og tegnesaker, lesestoff og solkrem nå. Men enda er jeg her noen dager til. Nyt dagen!

Rop i skogen…

Om du roper i skogen får du svar, heter der jo så fint. Har du forsøkt? Kanskje er det et ekko som svarer deg, eller er det noen andre som bor der inne…..

Det er ganske festlig å drømme litt der inne under de tunge løvtrærne.

Det tusler og tasler i skogbunnen og stadig er det som om noen ser på deg, eller?

“Hvem er du!” roper du kanskje forsiktig, og det svarer lang der inne. “Er du, er du, er du….” Ei grein knekker og en fugl plystrer advarende….

Løper du ut av skogen igjen da, eller venter du for å se hva som kommer i det grønne?

Du kan bli overrasket om du venter!

Naturglede

Så mye vakkert der er der ute.

Juni leverer. Skog, sjø eller fjell  er like fint.

Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.

Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.

Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.

Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.

Herlighet så heldige vi er som har mange årstider å glede oss over. Den siste uka har jeg vært i vinteren, våren, litt sommer, men høsten har jeg heldigvis ikke sett enda.

Langfri!

Kakene er klare og ostefatet begynner å ligne noe. I kveld får vi besøk og etter det blir det langfri med venner. Om jeg titter innom bloggen eller ikke, aner jeg ikke. Vet ikke om jeg har nett en gang? Nå blir det fri litt fra data en stund, før sommerferien. God helg og kos dere i juni!

Lær å lage bilde.

Litt reprise her, men dette er jo et lurt knep! Nei, det er ikke lureri, alle fikser det! Du har sikkert noen ark, en hammer, litt papir eller plast, pluss fantasi!

Legg blomstene med framsiden ned på arket. Noen legger over tørkepapir, men jeg liker plast, for da ser jeg hva jeg gjør. Så er det bare å banke i vei. Ikke for hardt og ikke for forsiktig, men akkurat nok til at blomstene slipper opp litt på fargene. Stemor kan anbefales. Det gule her er minipåskeliljer. Men husk å legge noe under, så du ikke banker merker i bordet! Jeg brukte en tykt pledd.

Plukk vekk blomstene  etterpå og plutselig har du den fineste “lureakvarell”! Jeg tegnet noen streker på det ene mitt og lagde et bursdagskort. Det andre ble jo så fint at det kan rammes inn og henge på veggen. Prøv da vel? Barn og voksne fikser dette. Jeg skal forsøke meg med gule og røde blomster utover sommeren.

Junivibber

Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.

I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om  man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……

Helse. Ett skritt…..

Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.

Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt  å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!

Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så  sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.

 

Min skog!

Litt av noen bilder tenker du kanskje? Hva har hun forsøkt å ta bilder av her? Ser du det ikke? Det sitter tre store ravner på det øverste bildet til venstre. På nummer to er det en elg, nummer tre har to hakkespetter og nummer fire en gjerdesmett!

Herlig å gå tur i min skog også. Nei, jeg eier den slett ikke, men det er den skogen som er rett ved der jeg bor. I dag måtte jeg bare ta tidlig lunsj, og gå en tur før regnet. Sola skinte og det var aldeles herlig og varmt også. Først da tordenen begynte å rulle, gikk jeg motvillig hjemover igjen.

Det var så mye som skjedde, at jeg glemte tiden. Jeg oppdaget at alle ravneungene hadde begynt å fly. Det ble en bratt klatretur opp på utsiktspunktet, men da jeg zommet inn, flakset de alle av sted. Så der fikk jeg bare en ravn i lufta.

Da var det lettere med hakkespettene. Fugleungene er ganske små enda, så de kommer ikke opp i hullet før de blir litt sterkere. Foreldrene har full jobb med foring og å ta vekk skitt og rester etter dem der inne. At det er levende unger i det treet, det høres godt.

På bildet med alle kvistene sitter det faktisk en gjerdesmett og kjefter. Plutselig hoppet den fram, og så fikk jeg jammen et par fine bilder også.

Til slutt begynte det altså å tordne. Jeg snudde meg for å ta bilder av skyene som kom fargende. Der sto elgen. Den er på bildet der oppe til venstre, men den er ikke lett å se for deg. Jeg zoomet meg inn og den sto der og så på meg, før den ga seg i vei.

En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.

På hjul.

Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!

Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.

Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.

“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.

Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.

Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.

Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.

Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.

Fargeprakt!

Det er så fine farger i alt som titter fram i våren.

Alt er så friskt og fint, når det er i den spede begynnelse.

Farger er det jammen på mange fugler også. Her er det to hakkespetter som holder liv inne på skogen. Jeg tror det er ungene fra i fjor. De er ganske uredde.

Andre fugler har allerede egg i redene og passer skikkelig på om noen går på stien. I hagen vår er det også farger. Jeg har sådd ringroser i år, og de ble plantet ut i regnet her om dagen. Nå håper jeg på masse fargerike oransje blomster framover.