Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.
Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.
På epleslang? I går følte jeg at jeg gikk jeg inn i den hemmelighetsfulle hage!
Men det er egentlig en sti jeg følger gjennom en løvskog, og så åpner det seg igjen, med ville epletrær og rogn, bjørnebærgreiner og langt gress. Jeg synes det er så eventyrlig vakkert der til alle årstider.
Rogna har mengder av bær i år og epletrærne der nede har kastet fra seg kilovis med epler allerede. Rådyrene holder til der, og spiser epler på bakken og nyter.
Det ligger en eldgammel trebåt der. Den har gjort sitt, men den er dekorativ med epler på nå. Jeg har ofte tatt bilde av denne båten i alle årstider egentlig. Synes den er ekstra vakker når epleblomstene henger ned over det grå treverket, og så høsten da, med alle fargene. Nå blomstrer kaprifolien der nede.
I går plukket jeg med meg epler. Naboen min kom også. Men det så ikke at vi hadde plukket epler da vi gikk hjem? Utrolige mengder i år, og nok til både trost og rådyr er det igjen der i den hemmelige hagen. Vel hjemme ble det eplemos. Av epleskrottene kokte litt eplegløgg. Herlig å samle litt inn i den gryende høst, og mer skal det bli!
Jeg synes dagene bare raser av gårde. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg planlegger. Men våren den er her, med alle sine farger. Snart er det mai du skjønne milde…..
Svanene seilte så vakkert på vannet i gå,r og det er et yrende liv av andre fugler i skog og mark.
Man blir jo fylt av glede hvert år dette skjer. Dompap så jeg sjelden i vinter, men nå er de jammen lett å få øye på. Fine farger har den.
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Det skal være visst, det er variasjon naturen og i været. I går kveld fikk vi regn, men jeg gikk ut likevel. Gammelt løv ble til en rose, til deg.
Som det gror, selv om det er frostnetter og slett ikke varmt. Nå er bjørka i full gang. Jeg gikk litt der og tittet, for på denne plassen er det mange harer. Som regel raser de av sted, før jeg får tatt et eneste bilde. Men denne gangen var jeg lur.
Jeg snek meg fram og tittet over kanten på et lite berg, og der var den. Den så meg, men forsøkte å ligge stille, stille….. Jeg var ganske nær. Så artig å studere den litt før den raste av sted til sitt gjemmested i ei myk bakkehelling litt lenger bort. Der er det hull på hull som de gjemmer seg i hele tiden.
Tante Grønn kom jammen på besøk i skogen min i dag. Hun farger naturen i våren og får det til å vokse og gro! Utrolig spennende å følge hennes ferd.
Noen ganger har jeg lyst til å lage eventyr i naturen, og i dag var en sånn dag. Nei, alt det som henger i trærne er ikke noe jeg har gjort, men det inspirerte meg til å finne fram tante Grønn.
Nei, jeg aner ikke hva alle de tøystykkene i skogen er til? Det var menge, mange meter! Men kanskje det er noen som har spilt inn en film eller noe? jeg kunne tenke meg ballerinaer som svingte seg i dette til musikk. Ballerina klarer jeg ikke å være, så da ble det den rolige tante Grønn da. Artig var det å fantasere litt.
De siste dagene har vi hatt mye tåke. Det kan føles tungt og trist. Men det gjelder å komme seg ut da også. Jeg synes naturen blir spennende, annerledes og eventyrlig innhyllet i tåke.
Det har regnet mye også, så det har blitt store vanndammer der det ellers er en sti. Det er godt å ha skotøy som passer, ellers kan det bli ubehagelig kaldt på føttene.
Fuglesangen denne dagen var helt nydelig, men det er dessverre ikke lyd til bildene.
Våren er virkelig på gang der ute, selv om de fleste av trærne står der uten et eneste løv enda.
Men “det livnar i lunder” der ute, og snart er det full fart overalt av vekst og insekter, blomster og dyr. Det er godt å gå tur i tåke også, for etter det kommer jo sola.
