Ingenting?

 

Hva ser du her? Ingenting? Utrolig mye rart man kan prøve på. Her har jeg sydd med symaskin over en ukebladside, vasket og tørket det! Det ble da så rart og minnet meg om visne løv i høsten.

Jeg synes de løvene er vakre, selv om de har mistet sin supstans! Det er bare trådene igjen, og de har et fantastisk fint mønster. Morsomt å sette de to mot hverandre. Gjennombrutt ark og gjennombrutt løv. Jeg malte det lille løver rødt så det skulle synes mot det andre. Det ble litt kunst over det. Men egentlig er jo de hullene ingenting……

Hallo!Tilbake!

Etter mengder av fine opplevelser, vender jeg sakte tilbake til hverdagen! Det tok tid i år, innen jeg kom tilbake til blogg etter sommeren. Men sånn er det. Livet er ikke det samme som da jeg jobbet. Pensjonister lever annerledes. Mye besøk, mye ut på tur, opplegg med familie og venner, små og store som trenger en prat, eller litt hjelp. Sånn går dagene! Vi besøkte blant annet Lappland i ferien, og det bød på reinsdyr, fjellturer og myrull. Nå banker høsten på her hos oss.

Jeg har fylt vinterforrådet med inntrykk, sopp, bær og opplevelser. Bilder fra noe av det, kommer nok etter hvert. Nå er jeg litt tilbake her i hvert fall. Sommeren er over for denne gang. Ha en fin dag!

Feil plass

Noen ganger er vi på feil plass, til feil tid. Sånn har det vært med svanene våre nede i vika. Først ble noen av de spist av ørn i vinter. Restene ligger i vannkanten. Nå som de skulle legge egg og formere seg, skjer det annet. De har vært så flinke å bygge rede. Men hva skjer? Feil igjen. Lavvann, veldig lavvann. Når floa kom, så ble hele redet oversvømt. Men det ser ut som om de har startet på nytt et tryggere sted. Godt gjemt inne i sivet. Dit kommer ikke jeg, men det er da ikke viktig. Vi får se om det blir fugleunger litt senere i år…….

Snøfnugg!

Har du sett så fine! Jeg så en film i julen om en jente som lette etter snøkrystaller. Ja, jeg vet at de er forskjellige og ser ut som stjerner, men ikke hadde jeg tenkt at noen lette etter spesielle stjerner. Hun så etter en som hadde tolv takker. Da jeg tok bilde av en sånn i dag, så måtte jeg vise dere det! Perfekt bilde var det ikke, men den hadde da tolv takker den der nede til høyre?

Veldig morsomt å studere de bittesmå fnuggene. Dette skal jeg da studere med!

Vinterklær

Nok en gang utfordrer Frodith oss. Denne gangen er det en romjulsutfordring. Jeg starter på 1 med vinterklær!

Noe så godt å ha gode vinterklær. I dag er vi så heldige å ha både ull og vanntett, pustende og luftig, varmt og lunt tøy. Vi kan gå ut i nesten all slags vær uten å fryse! Det var ikke sånn da jeg var liten. Klær hadde vi, men ikke i mengder. Jeg husker en gang venninna mi og jeg “basa i snøen”, som vi sa! Jeg kom hjem og var våt helt inn til huden. Mamma stakkars visste ikke sin arme råd. Klær måtte være tørre til neste dag og det var fullt over vedovnen allerede etter de andre søsknene mine! I dag er jeg så takknemlig for å ha godt med varme klær til oss alle. Det er gull.

Juks og bedrag….

Er det virkelig ikke mulig med litt vinter. Så fin denne “snøen” var! Men det er bare juks og bedrag. Skum! Skum fra rennende vann etter masse regn!

Det var vår ute i dag. Bare tull, for det er jo langt ut i desember og snart jul. Men sol og fint var det. Grantrærne står der friske og fine og minner ikke om juletrær akkurat. Men sånn er det. Herlig at det ikke er glatt da!!!!

Ser på meg…

Jeg var ute for å ta bilde av noen bittesmå sopper i blomsterbedet, da jeg oppdaget at noen så på meg! En snegle stirret skikkelig. Festlig dyr egentlig. Den har hodet på foten, øyne på stilker, tenner på tunga, endetarmåpningen i neseborene, og kan leve i evigheter uten annet enn vann!

Den er både han og hun, eggene de legger kommer fra hodet! De drikker gjennom huden og bærer huset sitt på ryggen! Nesten så man lurer på om det er sant!

Nei, jeg har aldri studert segler skikkelig, men det står da litt om de i fagbøker og på nett. Soppene på fem centimeter i høyde som jeg skulle ta bilde av, glemte jeg nesten, for sneglene var mer interessante.

Uteliv

Spennende å ferdes ute i naturen om dagen. Det begynner å livne til overalt, og lyset fra sola skaper eventyr i skogbunnen.

Det blomster så fint og sommerfugler og bier summer. En halo fikk jeg også oppleve sist uke.

Blå, blå himmel har vært deilig. Månene synes godt midt på dagen.

Svarttrost og måltrost holder konsert i tretoppene og på bakken ligger minner fra både det ene og det andre.

Mye artig å se på og leke med for store og små. Men nå kommer vel regnet og da vil nok naturen virkelig våkne igjen etter vinterdvalen.

Aprilglede

Utrolig hvor glad man kan bli av å se vårblomstene. Her bugner det av hvitveis og i hagen har jeg skilla, påskelinjer og blåveis. Det nærmer seg påske og da er det også gøy med egg.

Inne på skogen fant jeg eggeskall her om dagen. Så det våres hos fuglene også.

I går fikk jeg kjøpt blomster til noen av krukkene mine. Så fint med farger igjen. Blomster gir glede, synes jeg.

Vil ikke…..

Noen dager er sånn, jeg vil ikke noe som helst. Men jeg bestemte meg for at å gå ut ville gjøre alt bedre. Det gjorde det. Jeg startet rolig, og trakk inn vårlufta. Da oppdaget jeg en “skulptur” mitt i skogen, som lignet en terning. Den ville jeg se nærmere på. Glemt var all uvilje til å anstrenge meg. Det var kjempebratt, så jeg skal si hjertepumpa fikk kjørt seg.

 

Jeg kom opp til et steinbrudd, der de i gamle dager hadde hogd stein. Utrolig vakkert i det området og tenkte jeg på at jeg ikke ville? Nei, den tanken var vekk. Jeg var ute på eventyr, brukte kroppen og kameraet.

 

Mosegrodde steiner og fine formasjoner. Bildet til høyre minnet om ei pute. Jeg måtte pynte den med ekornspiste konglerester.

Vil ikke, sa kroppen tidligere! Etterpå sa kroppen vil ikke igjen? Men denne gangen var det fordi jeg egentlig ikke ville inn igjen. Herlig følelse å snu tankesettet. Til dette området vil jeg tilbake.