I går kveld gikk jeg en tur langs vannkanten. Endelig var det tørket opp nok til at jeg kunne gå der. Et skikkelig fugleliv både i lufta og på vannet. Det regnet på starten av turen, men etter hvert letnet det og lyset kom over meg og alt annet.
Det er ikke alltid lett å se fuglene. På bildet øverst til venstre er det to ender, en hanne og en hoe, men hoa oppdaget jeg ikke før etter lang tid!!!!!
Men det er fint å se dem igjen. Flere slags ender svømte sammen og hver for seg. Men de var stort sett langt ute i vannet, så det ble ikke de beste bildene denne gangen.
Nå er det bare å vente på fortsettelsen. Om ikke lenge er det egg og unger. Fugleliv er fint det!
Gult er det mye av i påsken. Det er en fin farge som minner om sola og vårblomster.Jeg fikset en gul liten heklehare og en gul lykt. Jeg hadde lysglass som var gamle, og ganske så grå inni av støv. De går jo ikke å åpne, så jeg tenkte at det måtte da kunne brukes til annet. Jeg har to store glasskrukker. Så fikk de glasslyktene bli lys i dem tenkte jeg. Men jeg var slett ikke forberedt på at de hvite fuglene på lysglassene skulle skinne igjennom. Pluss at de ble forstørret også. Gult ble lyset, og gult var det Utifriluft ba om i helga.
Nok en grå dag. Sola tittet innom i fem minutter i morges, og så var det over. Men det våres likevel overalt, og snart er det grønt der det nå er brunt som en oktoberbakke.
Nei, jeg har ikke heklet dette. Vi har en dame i nabolaget som har det med å pynte opp trærne langs veien. Koselig med sånne fargeklatter på grå dager.
I dag regner det noe veldig, så jeg har ikke lyst til å gå ut og klemme et tre!!!
Selv om det var Utifrilufts helgeutfordring denne gang. Men jeg fant fram dette bildet fra arkivet. Litt rart bilde tenker du kanskje. Men jeg skal si deg jeg klemte treet noe veldig den gangen. Det er noen år siden, og treet er skåret ned og har blitt til ved på. Jeg hadde dette hengende treet over stien som en utfordring i lange tider. Hver gang jeg skulle gå under det, så måtte jeg forsøke om jeg klarte å henge under der, som et dovendyr. De første gangene klarte jeg det ikke. Det var umulig å henge der lenge nok til å få et bilde av det en gang. Men så etter over et år med øvelser, klarte jeg det. Jeg klemte treet og selvutløserene på kameraet mitt foreviget det. Klarer jeg noe sånt i nå tro? Jeg må snart ut i våren og lete etter et nytt tre……
Nei, slett ikke alt er juks. Krokus og snøklokker har jeg i blomsterbedet nå. Ikke mange, men noen har sprunget ut. Det er spådd regn, så da tenkte jeg at noen kan jeg vel kose meg med inne. Krokusen dukker fort under om det blir kraftig regn. Men det er litt juks her. Kastanjebladene og morellblomstene har jeg ikke plukket ute. Jeg har tatt inn kvister og drevet fram våren i varmen.
Så vakkert å se friske farger igjen. Nå tar jeg meg en kopp kaffe og nyter vårblomster med jukevanndråper, inne!
Vårtegn sa Utifriluft. Er disse bildene vårtegn tenker kanskje du? For meg er det det. Skum i bekkene som danner fine mønster sammen med fjorårsløv og tørt gress. En bit av en knust takstein? Verdens fineste paradisstein da jeg var liten. Det var lykke å starte våren med hopp og sprett med en kantete stein på myk grus- og sandvei. Ettersom vårsola varmet, ble steinen kastet av oss og formet av sand og leire. Plutselig hadde alle de skarpe kantene blitt runde. Da var det sommer!
I går gikk jeg en tur på ettermiddagen. Det var ganske kaldt, så sandveien var hard, som asfalt. Det er også et vårtegn for meg. Da er det meste av is og snø borte. I min barndom var veiene så faste på sånne dager, at når jeg syklet til skolen på morgenen gikk det så lett! Noen vårdager snek jeg meg til å ta på småsko også. Lykkelig syklet jeg av sted til bussen og følte at det virkelig var vår, men så kom hjemturen. Sola hadde varmet og sandveien var så myk at den gynget. Med en gang jeg satte føttene ned fra bussen, kjente jeg at skoene ble våte helt inn til sokkene. Så var det å sykle hjem og forsøke å lure seg unna, så ikke mamma så det. Skoene ble vasket og pusset med skokrem og buksene som var fulle av søle også, ble vasket nederst, for å være klare til en ny dag. Vi hadde ikke så mye tøy, så det å vaske hele buksa hver dag nyttet ikke, da var de ikke tørre til neste dag må du vite. Tenk hvordan vi har det i dag. Vi har gortexsko og masse klær, asfaltveier og bekvemligheter.
Du forbinder vel disse bildene mer med vår? Nå har det begynt å sprette ut på de kvistene jeg tok inn. Kastanjebladene er irrgrønne og vakre, og morellen de kommer snart med blomster. Herlig med vårtegn.
Svanefar jobbet hardt i går for å få opp en større råk i sjøvannet, men så oppdaget han meg! Da var far på vakt ja.
Han var rask til å avslutte jobben med isen, og kom for å vokte meg! Med bestemte skritt kom den opp på land, og det var bare å flytte seg for meg. Jeg vil ikke slåss med en svane!
Roen senket seg fort, og familien samlet seg i sola. Så vakkert å se!
Se så vakker denne familien er. De koste seg på jordet og lette etter korn fra i fjor. Herlig å se at de er tilbake. Her hos meg er det mengder av dem om dagen, både i lufta, ute i sundet og på jordene, men de er så redde. I går var jeg lenger inn i landet, og der gikk de på veikanten nesten. Jeg ble med på en liten biltur, og da kunne jeg knipse mens vi kjørte av sted i våren.
Kvelden var like fin!
Himmelsk vakkert! Jeg besøkte graven til min far i denne solnedgangen. Svarttrost, sidensvans og lerker holdt konsert. Grågås fløy også over meg i kvelden. Det var mørkt innen jeg var hjemme, men det gjorde ikke noe. Jeg hadde nytt dagen til det fulle, i barndommens områder.
I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!
Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.
Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.
