Aller siste….
Isvinder og vår
I går syklet vi til Gamlebyen og krokusen var så nydelig. Masse folk var ute og koste seg i sola. En herlig forsmak på våren. Men i dag???
Det er grått, og ute minner det mer om januar enn om april. Men april har det med å narre oss. Den ene dagen varmer sola så vi må kaste jakka, og neste dag henter vi fram lue og votter igjen. Jeg hadde bestemt meg for å bytte til sommergardiner i dag jeg. Det var rart, men jeg gjorde det likevel. Det ble fint og lyst, men det harmonerte ikke med været ute. Det er spådd snø om et par dager også, så våren tar vel en pause da. Jeg plukket inn krokus fra hagen, for der ute ser jeg de ikke i denne kulda.
Første april
God påske
Jeg føler meg heldig som har sånne gode minner, og jeg har forsøkt å dele det videre med våre barn og deres familier. Selve påsken i barndommen var med slekt og venner på besøk.
Ofte ble stuebordet pyntet opp og dekket opp med variert pålegg og brød. Mat skulle vi jo alle ha og det var ikke nødvendig med digre middager for at det skulle bli trivelig. Vi spiste sammen, lo og hygget oss. Ingen av oss barna glemmer vel hardkokte egg som bestefar hadde tegnet på. De ble satt foran oss i eggeglass, med en heklet hatt over. Da vi åpnet, ante vi aldri hva han hadde funnet på!!!!
Om påsken var tidlig, var det ofte skiturer og aking som sto på planen. I år er det ikke snø her, så det blir ikke skiturer som i vinter!
Var påsken sen, ble det skogsturer og leting etter hestehov og hvitveis. Nei, de voksne var sjelden med på turene ut, for de hadde annet å gjøre. Jeg vokste jo opp på gård, og kuene måtte ha sitt stell, om det var helg eller ikke. Men de store barna tok med oss mindre, og så ble det en livlig gjeng som hadde detgøy sammen. 
Så jeg pynter til påske, maler egg, setter fram gult og går turer i skog og mark fortsatt jeg. Egg er vår og gult er kult! God påske.
Fugleliv
Gult, sa Utifriluft
Grå dag
Vinter og vår
De siste dagene har vi hatt variert vær. Svarttrost og lerke synger og hestehoven er her.
Treklemmer, Utifrilufts helgemoro
Selv om det var Utifrilufts helgeutfordring denne gang. Men jeg fant fram dette bildet fra arkivet. Litt rart bilde tenker du kanskje. Men jeg skal si deg jeg klemte treet noe veldig den gangen. Det er noen år siden, og treet er skåret ned og har blitt til ved på. Jeg hadde dette hengende treet over stien som en utfordring i lange tider. Hver gang jeg skulle gå under det, så måtte jeg forsøke om jeg klarte å henge under der, som et dovendyr. De første gangene klarte jeg det ikke. Det var umulig å henge der lenge nok til å få et bilde av det en gang. Men så etter over et år med øvelser, klarte jeg det. Jeg klemte treet og selvutløserene på kameraet mitt foreviget det. Klarer jeg noe sånt i nå tro? Jeg må snart ut i våren og lete etter et nytt tre……