Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.
Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.
Høst er koselig synes jeg, og nå har jeg tatt fram papirfluesoppene mine igjen. God helg .
Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.
Så kommer mai du skjønne milde, med grønne farger og fioler. Kos dere i massevis i den herlige vår. Jeg tar bloggfri mellom hegg og syrin. Tastes siden i mai.
Helga raste av sted som vanlig. Det var besøk her og ut på bursdagsfeiring, rengjøring og kakebakst, turer ut, regn og sol. Variasjon kan man si. I dag er det mandag, igjen. Jeg har bakt en haug med kaker, for mai har mye festligheter. Noe skal vi ha selv, og noe skal familien ha. Koselig å kunne hjelpe til når det er fest hos våre. Godt vi har fryse og at marengsen kan bakes i god tid. Sola har sin gang over landskapet igjen og jammen er det variasjon der også. Nyt uka!
Jeg synes dagene bare raser av gårde. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg planlegger. Men våren den er her, med alle sine farger. Snart er det mai du skjønne milde…..
Svanene seilte så vakkert på vannet i gå,r og det er et yrende liv av andre fugler i skog og mark.
Man blir jo fylt av glede hvert år dette skjer. Dompap så jeg sjelden i vinter, men nå er de jammen lett å få øye på. Fine farger har den.
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Så vakker den var der det satt. Jeg følte at den misunte meg maten. Men jeg tror ikke ekorn liker krydret kjøtt?
Eple liker den vel? Jeg la igjen en del eplebiter i skogbunnen, for jeg trengte da ikke alt. Skal lure på om den spiste det opp etter at jeg hadde gått?
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Det skal være visst, det er variasjon naturen og i været. I går kveld fikk vi regn, men jeg gikk ut likevel. Gammelt løv ble til en rose, til deg.
Som det gror, selv om det er frostnetter og slett ikke varmt. Nå er bjørka i full gang. Jeg gikk litt der og tittet, for på denne plassen er det mange harer. Som regel raser de av sted, før jeg får tatt et eneste bilde. Men denne gangen var jeg lur.
Jeg snek meg fram og tittet over kanten på et lite berg, og der var den. Den så meg, men forsøkte å ligge stille, stille….. Jeg var ganske nær. Så artig å studere den litt før den raste av sted til sitt gjemmested i ei myk bakkehelling litt lenger bort. Der er det hull på hull som de gjemmer seg i hele tiden.
