På igjen, eller….

Det er september, og høsten banker på hos oss. Alltid vemodig, men fint også. Jeg liker lune kvelder, klar himmel, friskere luft og innhøstning. Jeg har enda ikke tatt opp potetene mine, og fortsatt er persilla i krukka grønn og fin. Bladene på trærne begynner å forandre farge, rogna er full av bær og trekkfuglene øver for å reise i fra oss.

I dag er det søndag, og så er det jammen nok en ny uke som ligger foran oss. Her er det tut og kjør med hyggelige ting. Til helga er det konfirmasjon i familien, og det er matlaging og kaker som skal lages. Jeg gleder meg til det hele. Håper du har noe å se fram til også? Nyt dagene, disse første i den gryende høst.

Brenneslesuppe og liv.

Skogen er full av liv om dagen, og jeg forsøker å få med meg noe av og til. Frosken har lagt egg og det har mange fugler også, dyrene er i sving med sitt og til og med blåbærriset har blomster i sola. Grana er full av de vakreste blomster og heggen er snart full av hvite blomster.

Ekornet leter etter mat og kjefter litt  når jeg kommer gående. Jeg forstyrrer jo, må jeg vite.

Noen kommer og noen går. Den lille her øverst, får ikke være med å danse “spissmusdansen” i våren dette året. Men duene har fått unger, så der er det liv i redet.

Jeg plukket med meg brennesle på veien hjem. Noen syrinkvister ble det også fra den gamle husmannsplassen og flere greiner med blomstrende gran. Heldige meg fikk verdens beste neslesuppe i dag, med kokt egg.

Nok en utfordring???

Men det var ikke det? Ingen utfordring, men jeg gjorde det til det.

Mange av oss var med i Utifrilufts utfordring,  og mange av oss fikk jammen post av denne snille damen også. Så spennende å kjenne på den posen! Jeg trodde det var noe som var pakket inn i bobleplast? Men det var et flott sitteunderlag. Pluss et hyggelig kort,  med snille ord fra den herlige Margrethe. Tusen takk.  Du finner hennes blogg HER!

Det var et så vakkert sitteunderlag, at jeg måtte bruke det til noe annet først. Så her er digitale blomster til Margrethe, og tusen takk skal du ha. Du er en skikkelig fin blomst selv! Men snart skal jeg ut på tur, med mitt nye sitteunderlag.

Vinteren bader!

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……

Mer av alt!!!!

Reklame |

Selv om det er ganske kjedelig med mer av smitte i landet, så kan vi jammen finne på mer selv også kanskje. Mer ispynt eller? Ja! Her ble det frosset et stort stykke is i ei langpanne i går, og i dag hadde jeg et bilde!

Synes det ble vakkert etter å ha frosset ned noen kvister, blader og små roser i isen. Mer av dette, ja!

Mer garn ønsket jeg meg også. Det ble det i dag, for Europris har salg!!!! Suverent, for jeg skal bli tantebestemor i år! Vet du ikke hva det er, eller er det ikke noe som heter det? Jeg blir det i hvert fall! Gleder meg stort. Men hun skal ikke hete Alice som i reklamen min under her. Men i dag tenker jeg, mer av alt.

Mer glede, mer aktivitet og mer omsorg for hverandre hadde vært fint. Ikke mer smitte…..

Under her ser du en fin seng. Jeg tror nesten jeg ønsker meg den øverst der! Tenk å ha en sånn da. Kjemefin!

Barneseng HUS med skuff og madrass inkludert 80×160//Alice seng m/uttrekk//Little Dutch togbane til barn i tre, blå

Blåis….

Blåis på gata er ikke gøy, men blåisen i isbreer er fantastisk vakkert. Det er ikke noe jeg har omkring huset, isbreer altså. Da jeg fikk fikse litt selv.

Jeg støpte litt is og malte det med utblandet kondittorfarge. Da fikk jeg blåis! Synes det ble vakkert.

Jeg fylte et par melkekartonger med litt vann også, og det ble som de fineste uthugde isblokker. Jeg har sett noen som støpte i mengder av det og lagde skulptur.

Det har jeg ikke tenkt  å gjør. Ikke er det kaldt nok så lenge her til at jeg rekker å gjøre det, og ikke har jeg plass i frysa til bare tull. Der skal det jo være mat, i min fryse! Men litt gøy kan man ha.

Mosekos…

Reklame |

Mosekos var vel et nytt ord kanskje! Ja, jeg synes de putene av grønn mose inviterer til kos. I går gikk jeg nesten amok inne på hogstfeltet. De har felt ned alle løvtrærne, for at gran og furu skal få lys og luft rundt seg til å vokse. Mosen kom til syne under kvist og kvast.Massevis av fin putemose, som jeg kaller det. Til og med noen modne tytterbær fant jeg!Jeg plukket med meg krekling, tyttebær- og blåbærlyng også. Fint som en bukett i en vase i november.

Vått var de jammen i skogen, men alle juletrærne speilte seg så fint.

Jeg plukket to digre poser med det grønne, og så var det hjem til rensing for barnnåler og edderkopper. Joda, det er mye dyr i naturen, selv om det har blitt kaldere. Jeg legger alltid mosen på en hvit plate ute på terrassen, og når jeg har flyttet litt på det hele, titter det fram mange rare insekter og dyr. Drepe dem? Nei, det trenger jeg da ikke. De får kravle ut i naturen igjen helt av seg selv. Noen av lyngen ble til en krans og mosen dyttet jeg sammen i litt dype fat. Da kan jeg trygt vanne det utover, så det ikke tørker. Da beholder de den fine grønnfargen. Men ikke for mye vann, for da blir det fort mugglukt!

Jeg putta med noen bittesmå lys for å vise deg hvordan det kan bli med litt mose i en skål. Koselig å se på, men det ble litt for adventskoselig enda. Så her står de fatene med grønn mose uten lys nå framover en stund.

Håper du blir inspirert til å plukke inn litt fra naturen også. Jeg synes det er så koselig i november. Når frost og snø kommer er det jo for sent å sanke inn dette, så kom igjen! Kongler og  bjørkegreiner ble også med hjem. Bjørkekvistene skal bli hjertekranser. Jeg viser deg hvordan du kan lage det i årets julehefte, som jeg selger nå.Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.

 

Kråketing og skremsel.

Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:

Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på  hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?

Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.

Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…

Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?

Kråketing med fugler i flokk, kraksing og ekko……

Ord og ostekake.

Reklame |

Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.

Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og  vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.

Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.

Har du sans?

Reklame |

Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.

Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.

Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.

Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!

Design House Stockholm Krus 28 cl – Løvetannpikene//Bosch MUM4880 Kjøkkenmaskin//Eva Trio Rugbrødsform Profesjonell 3,3 l//Kay Bojesen Flodhest Svart med Tavlefarge//Scanpan Maitre D`Gryte 16 cm