Nei, slett ikke alt er juks. Krokus og snøklokker har jeg i blomsterbedet nå. Ikke mange, men noen har sprunget ut. Det er spådd regn, så da tenkte jeg at noen kan jeg vel kose meg med inne. Krokusen dukker fort under om det blir kraftig regn. Men det er litt juks her. Kastanjebladene og morellblomstene har jeg ikke plukket ute. Jeg har tatt inn kvister og drevet fram våren i varmen.
Så vakkert å se friske farger igjen. Nå tar jeg meg en kopp kaffe og nyter vårblomster med jukevanndråper, inne!
Vårtegn sa Utifriluft. Er disse bildene vårtegn tenker kanskje du? For meg er det det. Skum i bekkene som danner fine mønster sammen med fjorårsløv og tørt gress. En bit av en knust takstein? Verdens fineste paradisstein da jeg var liten. Det var lykke å starte våren med hopp og sprett med en kantete stein på myk grus- og sandvei. Ettersom vårsola varmet, ble steinen kastet av oss og formet av sand og leire. Plutselig hadde alle de skarpe kantene blitt runde. Da var det sommer!
I går gikk jeg en tur på ettermiddagen. Det var ganske kaldt, så sandveien var hard, som asfalt. Det er også et vårtegn for meg. Da er det meste av is og snø borte. I min barndom var veiene så faste på sånne dager, at når jeg syklet til skolen på morgenen gikk det så lett! Noen vårdager snek jeg meg til å ta på småsko også. Lykkelig syklet jeg av sted til bussen og følte at det virkelig var vår, men så kom hjemturen. Sola hadde varmet og sandveien var så myk at den gynget. Med en gang jeg satte føttene ned fra bussen, kjente jeg at skoene ble våte helt inn til sokkene. Så var det å sykle hjem og forsøke å lure seg unna, så ikke mamma så det. Skoene ble vasket og pusset med skokrem og buksene som var fulle av søle også, ble vasket nederst, for å være klare til en ny dag. Vi hadde ikke så mye tøy, så det å vaske hele buksa hver dag nyttet ikke, da var de ikke tørre til neste dag må du vite. Tenk hvordan vi har det i dag. Vi har gortexsko og masse klær, asfaltveier og bekvemligheter.
Du forbinder vel disse bildene mer med vår? Nå har det begynt å sprette ut på de kvistene jeg tok inn. Kastanjebladene er irrgrønne og vakre, og morellen de kommer snart med blomster. Herlig med vårtegn.
Svanefar jobbet hardt i går for å få opp en større råk i sjøvannet, men så oppdaget han meg! Da var far på vakt ja.
Han var rask til å avslutte jobben med isen, og kom for å vokte meg! Med bestemte skritt kom den opp på land, og det var bare å flytte seg for meg. Jeg vil ikke slåss med en svane!
Roen senket seg fort, og familien samlet seg i sola. Så vakkert å se!
Se så vakker denne familien er. De koste seg på jordet og lette etter korn fra i fjor. Herlig å se at de er tilbake. Her hos meg er det mengder av dem om dagen, både i lufta, ute i sundet og på jordene, men de er så redde. I går var jeg lenger inn i landet, og der gikk de på veikanten nesten. Jeg ble med på en liten biltur, og da kunne jeg knipse mens vi kjørte av sted i våren.
Kvelden var like fin!
Himmelsk vakkert! Jeg besøkte graven til min far i denne solnedgangen. Svarttrost, sidensvans og lerker holdt konsert. Grågås fløy også over meg i kvelden. Det var mørkt innen jeg var hjemme, men det gjorde ikke noe. Jeg hadde nytt dagen til det fulle, i barndommens områder.
I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!
Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.
Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.
I arkivet mitt fant jeg dette. Så herlig med vårblomster og en kule der alt speilte seg. Utifriluft sa vi kunne bruke noe vi hadde fra før i helgens utfordring, som er SPEILING;
Jeg forsøkte meg på et bilde med speiling i regnet i dag, og det ble mye mindre fargerikt kan man si. Men snart har vi vårblomster overalt under alt dette vannet. Her blir det nemlig hvitt av hvitveis etter hvert. Bare å glede seg.
Jeg klarte meg bra, helt til jeg snudde og gikk hjem igjen. Da kom vinden, og det ble bølger i søledammene og regnet pisket meg i ansiktet. Gjett om det var godt å komme inn. Og stormen? Den ble slett ikke så lille her hos oss. Litt regn og litt knaking av vind, men så kom en fin solnedgang. Den tok jeg ikke bilder av, for da satte jeg meg ned med en varm kopp kaffe. God helg !
Men snart blir det ny vekst, og vår. Jeg fant noen kastanjekvister på veikanten. Nå skal de stå i vase inne hos meg, og så kan jeg se om det blir farger snart.
