VÆR

Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.

Fullmånen er over for denne gang.

Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.

 

Helsetanker i januar

Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.

Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.

Nærtur!

Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.

Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.

Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.

Flott med snø, bare det ikke kommer for mye om gangen.

Ikke var det kaldt heller, så jeg koste meg en times tid. Finfint med nærturer.

 

Mitt vinterland

Har du hørt sangen  “Å mitt vinterland, nå er du her…..”? Den har jeg nynnet på om dagen. Så vakkert det er der ute, i alt det hvite.

Alt blir forandret når stokker, greiner og bakke er dekket til. Vi har ikke mye snø, men det pynter opp.

Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.

Trollskogen

Finnes det trollskog tenker kanskje det. Ja, i fantasien finner man den. De siste dagene i desember har hatt lys og skygge i underskogen hos oss. Mye regn og tåke, men også solskinnsdager med magisk lys.

Noen dager har vært som blå, med frost og is på dammene.

Noen dager var blekt grå eller gule i morgenlyset. Litt eventyrlig var det da og binde bittesmå trær av bjørnemose.

Omkring meg var skogen grønnkledd og spennende. Nedfallstrær ble til troll, biter til hus og skygger til spennende figurer.

Utrolig fint å gå i sånt terreng, og jeg trenger ikke gå langt for å oppleve det. Trollskogen er magisk for meg, og jeg oppsøker den gjerne. Her løp barn og barnebarn da de var små, og snart skal andre små slektninger få være med på eventyr her. Nærturer er topp.

Jul i alle hus, del 17

17

Inga hvisket til Ada at de bare kunne utsette julegavejobben til dagen etter.

«Vi klarer det helt sikkert, for jeg vil også være med å hente juletre.»

Neste ettermiddag var de alle samlet hos Jon og Even. Ungene skulle få sitte i sleden med Jon og Inga, og de andre gikk på ski etter. Det hadde frosset på igjen. Vinterlandskapet var rimfrossent og vakkert i ettermiddagslyset. Dombjellene klang for hesten ville nesten ikke stå stille. Men alle kom på plass. Jon roet hesten ned og tok tak i grima. Så leide han den ut av porten og hoppet på. I vill fart gikk det bortover den islagte veien. Ada kjente at vinden fikk tårene til å trille.

«Jeg er ikke redd og jeg gråter ikke altså. Jeg gråter ikke!» Men litt redd var hun likevel.

Turen var kort, og de svingte inn i skogen der trærne sto på rad og rekke. Hesten var roligere nå og tråkket seg fram i snøen før den stanset helt. Jon bandt den til et stort tre, og ga den en sekk med friskt høy.

Så gikk de på leting etter trær med sløyfer på. De skravlet og lo, lette og lette. Jon fant det første.

«Men vet dere hva? Her inne bor det ikke bare rever. Gjett hva jeg så på viltkameraet da? Jeg tror dere aldri gjetter det. Det er ikke bare mus som er redd for livet sitt. Følg den stien der inn til den gamle høyløa så får dere se. Godt ikke reven kommer inn der.»

De tre ungene gikk innover og fant fort den lille grå høyløa. Even åpnet døra forsiktig, og der inne lå det en katt med to store kattunger.

«Åååå, det er katten min! Jeg som trodde den var spist av reven. Nå ble jeg glad nå. Alt dør ikke! Hei pusen, du må da bli med hjem, for der er det mye varmere enn her.»

Han krøp inn i det gamle høyet. Katten malte når han strøk den over pelsen. Ada og Olivia kom seg inn også. Kattungene freste litt, men etter hvert roet de seg fint. Alle hadde helt glemt juletrehentingen.

Fortsetter HER….

Må gjøre før jul, sa Utifriluft

Jeg måtte tenke etter. Hva MÅ jeg? Egentlig har jeg ikke en sånn liste.,Jeg gjør det jeg rekker, men jeg Må gå turer!!!!Tenk at en søledam kan være så vakker. I dag skinte sola, så noen dammer var uten is.   Andre dammer var islagt og da var det gøy å leke litt. Syltynn is, så det var bare så vidt det bar disse stråene.Overalt var det vanndråper der sola kom til. Skikkelig eventyr!

Siste helg

Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.

Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.

Høst er koselig synes jeg, og nå har jeg tatt fram papirfluesoppene mine igjen. God helg .

På tur

Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.

Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.

Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.

Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.