Du kan bli overrasket om du venter!
Naturglede
Så mye vakkert der er der ute.
Juni leverer. Skog, sjø eller fjell er like fint.
Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.
Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.
Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.
Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.
Helse. Ett skritt…..
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.
Min skog!
En skikkelig storokse blir nok dette, bare hornene får grodd seg ut. Jeg møtte den ofte i fjor høst også. Det blir spennende å se hvor mange takker den får nå. in skog leverte virkelig. Jeg gikk for å se etter rådyrkalver, men dette var det jeg opplevde på litt under en times tur i nærmiljøet mitt.
På hjul.
Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.
Fargeprakt!
Vårglede.
Det var vel klokt da resten av gjengen dukket opp. Koselig å se dem på avstand, men når det ikke er sauer jeg kjenner, så holder jeg avstand. Skikkelig vårglede å se dem.
Helse. En drøm.
Svunne tider, igjen…
Rett deg opp!
Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.