Utifrilufts utfordring, vårtegn

Vårtegn sa Utifriluft. Er disse bildene vårtegn tenker kanskje du? For meg er det det. Skum i bekkene som danner fine mønster sammen med fjorårsløv og tørt gress. En bit av en knust takstein? Verdens fineste paradisstein da jeg var liten. Det var lykke å starte våren med hopp og sprett med en kantete stein på myk grus- og sandvei. Ettersom vårsola varmet, ble steinen kastet av oss og formet av sand og leire. Plutselig hadde alle de skarpe kantene blitt runde. Da var det sommer!

I går gikk jeg en tur på ettermiddagen. Det var ganske kaldt, så sandveien var hard, som asfalt. Det er også et vårtegn for meg. Da er det meste av is og snø borte. I min barndom var veiene så faste på sånne dager, at når jeg syklet til skolen på morgenen gikk det så lett! Noen vårdager snek jeg meg til å ta på småsko også. Lykkelig syklet jeg av sted til bussen og følte at det virkelig var vår, men så kom hjemturen. Sola hadde varmet og sandveien var så myk at den gynget. Med en gang jeg satte føttene ned fra bussen, kjente jeg at skoene ble våte helt inn til sokkene. Så var det å sykle hjem og forsøke å lure seg unna, så ikke mamma så det. Skoene ble vasket og pusset med skokrem og buksene som var fulle av søle også, ble vasket nederst, for å være klare til en ny dag. Vi hadde ikke så mye tøy, så det å vaske hele buksa hver dag nyttet ikke, da var de ikke tørre til neste dag må du vite. Tenk hvordan vi har det i dag.  Vi har gortexsko og masse klær, asfaltveier og bekvemligheter.

Du forbinder vel disse bildene mer med vår? Nå har det begynt å sprette ut på de kvistene jeg tok inn. Kastanjebladene er irrgrønne og vakre, og morellen de kommer snart med blomster. Herlig med vårtegn.

 

Vårfølelse

I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!

Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de  ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.

Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.

Siste dag i februar

Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke  mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.

Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..

Kjedelige meg…..

Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig,  fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.

Vibber!

Nå er det livlig i tretoppene. Skjærene har visst tid for å fri! Vårlige vibber overalt.

Sola som smilte til oss i helga lagde mønster i råtten snø.

Aldri er vel himmelen så blå som når det gryr av vår!

Nå er det spådd regn noe dager her, så etter det kommer vel mer vårlige vibber tenker jeg.

Hvilken årstid?

Tåka lå over oss som et eventyr igjen i dag. Våren banker på, men andre årstider forsøker seg også. Det føles litt som høst, eller vinter?

Bøketrærne har enda ikke mistet fjorårsløvet, og finkene kvitrer i tornekrattet.

Vakkert er det med de fargerike løvene i våren.

Men snart blir det ny vekst, og vår. Jeg fant noen kastanjekvister på veikanten. Nå skal de stå i vase inne hos meg, og så kan jeg se om det blir farger snart.

Det går unna!

Våt og tåkete har denne dagen vært. Nå går det unna for snøen. Fortsatt henger bøkebladene på som klistret, men gåsungene titter fram. Det går mot lysere tider i rasende fart føles det som.

Asfaltveiene er nesten uten is nå, og reinsdyra til nissen har lagt på sprang. Det blir spennende å se hva resten av helga vil by på av vær? God helg.

Hvem er du?

Skogen levde i dag. Overalt hvisket og tisket det under trærne som fortsatt var fulle av snø. “Hvem er du?” spurte han forsiktig da han oppdaget henne.

“Du ligner en prinsesse, eller er du en engel?”

Det svarte fra andre omkring dem. “Prinsesse! Det er Vinterprinessen, ser du vel. Neste vinter vil hun være dronning her hos oss. Om du ber pent, kan du kanskje bli Konge? For snart smelter dere begge to og blir til vann. Våren venter på å komme fram nå.

Det begynte å regne, og jeg fikk ta et bilde sammen med dem før de forsvant. Omkring meg dryppet det av smeltene snø og is, og vinden hvisket om Våren som snart er klar. Det er bare å vente litt til…..

I mens kan dere bruke den kramme snøen og lage deres eventyr. Gratis kunstmateriale i mengder her enda……

Fortsatt vinter….

Kulde er det, så da passet det fint med en islykt, tenkte jeg. Men først måtte jeg ta bilde av den fine ringen med granbar inne i.

Tuppervareformen ble utrolig fin med vann som hadde frosset til. I kveld kan jeg tenne lys i midten, og kose meg i vinteren enda en stund.

Ny uke, igjen….

Dagene går så fort, synes jeg. Ny uke, igjen. Ute har mye av det du ser på bildene smeltet i helga, og på flere av gangveiene er det fint å gå i joggesko nå. Men kommer du ut på grusveiene, så er det pigger som gjelder. Jeg ble den heldige eier av piggsko i uka som var, og det var jammen fint. Mye lettere å gå med, enn brodder.

Ellers har helga vært fin den. Jeg har strikket litt, gått turer, hatt besøk og drukket opp siste flasken med julebrus. Ja, den hadde jeg spart til meg selv, fra jul. Men nå er det slutt på brus og kos, eller? Ikke helt, men man må jo begrense seg litt. Om man koser seg hver dag, vil man ikke sette pris på det, tror jeg. Tilbake til hverdagen? Men det er slett ikke lett, for her er det mye å feire om dagen. Alt fra bursdag, bryllupsdag, morsdag, fastelavn og alle hjerters dag på bare noen uker! Men det gjelder å ha hverdag når det er hverdag, og feire når det er begivenheter. Det går mot vår. Det må jeg også feire?????

Det ble feiret med en tegning av Vårfrøkna!!!!