Et luksusproblem.

Ja, hva gjør man med kakerester? Jeg skal jo ut og fikset denne kakebamsen. Gjett om det ble mye til overs. Et skikkelig luksusproblem!

Kakerestene knuste jeg ved å ha alt i en plastpose og jobbe på med neven. Så blandet jeg inn 3 ss kakao og to egg, pluss resten av ostesmørkremen. Det ble kakedeig det. Inn i ovnen ved 180 grader i litt over en halv time, og så ble den avkjølt. Så spent da jeg skulle smake. Kan man skjære av en kake før man serverer den? Klart det. Jeg delte den i to og delte den ene delen i snipper. Så kunne jeg smake. Det var som en saftig brownie! Nå ligger de også i frysa. Den som er i snipper, skal få en diger klatt med stivpisket krem og masse bær i midten en dag. (snart bursdagsfeiring for flere) Den andre skal få en god sjokoladekrem. Gleder meg allerede. Ikke kast kakerester. De kan brukes til så mye nytt. Lag cakepops, eller tørk det god i stekeovnen og strø det over iskremen.

Naturens øye…..

Vi har et bittelite vann inne på skogen, som er nesten rundt. Det minner meg om et øye som ser på meg. Naturens øye! Noen ganger er det ganske mørkt, og andre ganger lyst. I dag  var det islagt. Men jeg våget meg ikke ut på den isen, for den er tynn. Noen ganger har jeg lurt på hvor dypt det er, men det er ikke fristende å forsøke å vasse ut i det på sommeren heller. Her er det myrlent! Jeg hadde kanskje satt meg fast i gjørma og blitt “spist”! Det er nok lurest, og bare stirre tilbake. Ikke alt bør utforskes.

Jeg måtte bare gå ut i lunsjen i dag. Sola skinte og det blåste kaldt, men jeg trenger D-vitaminer jeg også kanskje. Jeg får ingen vitaminer av sola når jeg bare går tur i mørket. I dag var skogstiene fine, nesten uten is. Var det is, så kunne jeg bare hoppe litt til siden og fortsette. Skikkelig vårlig var det der ute.

Null grader her i dag og det ga fine mønster der det var vann. Naturens øye lå der og lokket, sammen med andre islagte dammen……

Kjeeedelig…

Ja, i dag er det en kjedelig dag. Jeg har ryddet vekk nesten all jula, det er tomt for julebrus og det er hverdag igjen. Da måtte jeg bare leke meg litt med skallet av klementinen jeg spiste sammen med lunsjen. Det ble som et lite tre med aktive mennesker. Og aktiv må jeg visst være, etter all den julekosen.

Sånn,  nå ble jeg i bedre humør. Er dette et tre? Eller er det en diger hjort som det lille menneske forsøker å holde styr på tro? Ikke vet jeg, men artig var det jammen, og dagen ble mye bedre På igjen!

Ein skigard…

Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
Men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
Som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
Kan aldri vara evig.

Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.

 

Hverdag…..

Ja, tenk det, allerede hverdag i morgen. Nyttår er feiret og gått inn i historien som et minne. Nå er det ingen helgedager før til påske. Litt rart å tenke på. Men her skal ikke jula vare helt til påske. Først skal vi ha Helligetrekongersdag, og så kommer Trettendedagsknut. Innen det, skal jula ut.

Kulda og rimfrosten var fin her i jula, men nå har tåke og mildvær overtatt. De sier vinteren kommer tilbake snart? Det blir spennende å se om det er sant! Ønsker alle en fin ny uke, uansett vær, nyttårsforsetter og tanker.

 

Moodboard/stemningsark

Hva tenker du på i disse siste dagene av dette året? Jeg prøver å tenke gode tanker. Hva vil et nytt år bringe og hva ønsker jeg meg? Det er mange spørsmål som surrer i hodet mot et nytt år. Her er litt av mitt “moodboard” eller stemningsark fra dette året som har gått. 2021 har virkelig vært en hest som har dratt tungt! Gult var mitt års farge da, for sammen med håpets farge blå, blir det grønt.

Snøen ligger tung over skogen og gjør landskapet lysere. Jeg er i gang med å lage meg et nytt “moodboard”! Hva er det sier du kanskje. Et ark med ord, bilder, tegninger og tanker. Et stemningsark! Jeg har gjort det i flere år, og det er alltid artig å ta fram dette arket ved årets slutt, og se hva det ble til med mine drømmer og tanker. Kanskje årets “moodboard” blir fylt av farger, liv og glede? Det er i hvert fall det jeg ønsker meg framover……

På igjen, eller….

Det er september, og høsten banker på hos oss. Alltid vemodig, men fint også. Jeg liker lune kvelder, klar himmel, friskere luft og innhøstning. Jeg har enda ikke tatt opp potetene mine, og fortsatt er persilla i krukka grønn og fin. Bladene på trærne begynner å forandre farge, rogna er full av bær og trekkfuglene øver for å reise i fra oss.

I dag er det søndag, og så er det jammen nok en ny uke som ligger foran oss. Her er det tut og kjør med hyggelige ting. Til helga er det konfirmasjon i familien, og det er matlaging og kaker som skal lages. Jeg gleder meg til det hele. Håper du har noe å se fram til også? Nyt dagene, disse første i den gryende høst.

Brenneslesuppe og liv.

Skogen er full av liv om dagen, og jeg forsøker å få med meg noe av og til. Frosken har lagt egg og det har mange fugler også, dyrene er i sving med sitt og til og med blåbærriset har blomster i sola. Grana er full av de vakreste blomster og heggen er snart full av hvite blomster.

Ekornet leter etter mat og kjefter litt  når jeg kommer gående. Jeg forstyrrer jo, må jeg vite.

Noen kommer og noen går. Den lille her øverst, får ikke være med å danse “spissmusdansen” i våren dette året. Men duene har fått unger, så der er det liv i redet.

Jeg plukket med meg brennesle på veien hjem. Noen syrinkvister ble det også fra den gamle husmannsplassen og flere greiner med blomstrende gran. Heldige meg fikk verdens beste neslesuppe i dag, med kokt egg.

Vise tenner….

Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.

Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.

Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.

Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!