Nei, i år fikser jeg det ikke. Det blir ikke noe julehefte denne gangen. Jeg har totalt skrivesperre, ikke har jeg hatt lyst til å tegne. Å skrive dikt har vært umulig. Det har vært veldig lite aktivitet med kamera, og det å finne nye ideer og innfallsvinkler gikk ikke. Så, da ble det var ikke noe av det i år. Jeg har følt meg helt tom lenge, og da må man bare droppe stress. Joda, meg strikker og syr, lager figurer og er kreativ på mange andre måter, men det blir ikke julehefte av det. Det som er klart, får ligge der til et annet år. Kanskje jeg lager noe ut av det siden. Hvem vet….
Stadig skjer det noe i musehuset. Jeg legger til og trekker fra. Hvordan det blir til slutt vet jeg ikke enda. I dag ble det murstein inne i peisen og så ble den pyntet med noen krukker og granbar. Det ble da virkelig stemning over det? Et bilde med snømenn kom på plass, og den røde dunken ble fylt opp med ved. Før jeg fikk stanset musemor, så hadde hun jammen hengt opp et par julestrømper også. Altfor tidlig forklarte jeg, men hun ga seg ikke. Hun skulle være klar til desember og da var det bare å stå på fikk jeg vite…..
Det startet med et lite barkstykke, som jeg begynte å spikke litt på. Det ble en vott, og en vott til. Et stort barkstykke fikk etterpå en runde med kniven. Jeg synes det lignet en skogsnisse? Da jeg kom hjem pakket jeg det inn i litt ullstoff og saueskinnsbiter. Det ble et veldig fint marmormønster i barken når den tørket. Dette må jeg gjøre mer tenkte jeg.
I går ble det et katteansikt. Det var ikke stort, men det var heller ikke lett å finne bark som var tykk nok. Men det kommer sikkert nye muligheter utover våren…..
Utrolig hvor glad man kan bli av å se vårblomstene. Her bugner det av hvitveis og i hagen har jeg skilla, påskelinjer og blåveis. Det nærmer seg påske og da er det også gøy med egg.
Inne på skogen fant jeg eggeskall her om dagen. Så det våres hos fuglene også.
Det er aldri lett å miste et kjeledyr. De setter avtrykk i hjertet. Noen synes at det ikke er noe å bry seg om, men da lurer jeg på om de noen gang har vært glad i et dyr? Det er stille når et husdyr blir borte. Noen av dem har jo fulgt oss i mange, mange år, og de har blitt en naturlig del av familien. Jeg er ikke det store dyremennesket som har dyr selv, men jeg er da glad i dyrene som mine i familien har. De skal ha det godt og stelles pent med ja.
En av våre bloggere mistet katten sin i uka som var, og da gikk tankene hos meg. Jeg måtte inn og se bilder, for jeg husket at det var en veldig pen katt. Så kom tegnesakene fram, for jeg oppdaget noe! Ser du det i pannen til høyre??? Skyggespillet i pelsen danner et hjerte! Da ble det mange tanker. Kattepoter i hjertet hos Vera, og hjertetanker hos meg. Nå løper Vinja på de evige jaktmarker, og for koser seg……
Noe av grafittien rundt omkring liker jeg, og da jeg skulle lage meg noe huslignende selv, ble det plutselig en rev på husveggen! Jeg tok bilde og tegnet det først opp i paint. Så streket jeg opp med emn kritt og malte. Artig, synes jeg. Dette er baksiden av husrekken jeg driver med. Framsiden? De får du se senere.
Det var ikke lett å få bilder av denne formørkelsen. Det ble veldig mange forsøk. Men så kom det et lett skydekke og der var det. Månen tok en bit av sola! Artig.
Ja, jeg fortsetter med skogturer, bevegelse, foto og opplevelser. I går møtte jeg elgene inne på skogen. De var godt gjemt i krattet, men jeg hadde hørt noen kvister knekke og tenkte mitt. Tre par ører talte jeg. Det var elgkua med fjorårsungene. De var ikke mer en kanskje femti meter fra meg her. Vi studerte hverandre lenge.
Jeg gikk videre rundt den lille høyden og på andre siden så jeg blant annet ferskt elgmøkk og spor over jordet.
Jeg kjente at det var noen som så på meg på høyden i skogen. Der sto elgen igjen og stirret. Denne gangen var vi ikke mer enn 20 meter fra hverandre. Det er fryktelig bratt opp til der den sto, så den var trygg. Men ikke trygg for noen skudd med kameraet. Hos oss er det mange elger nå, og de er så staselig. Jeg ønsker slett ikke å komme dem for nær, så det gjelder å se seg for om dagen. Snart skal jo de ungene jages vegg, før dette årets kalver kommer
Det er greiere med rådyrene. Denne bukken begynner å få horn, men den miste lyd så er den avsted i hopp og sprett. Jeg fikk da noen bilder før den forsvant.
Et eventyr i farger! Herlig med vårblomster og sommerfugler. Til og med ei flue hadde kommet seg fram i går.Både i skog og hage titter det fargerike blomster opp. Hvitveisen er enda vare i knopp, men det er ikke lenge før den lyser hvit overalt.
Det dufter vår der ute, men enda er det is her og der.
Men nå skal det skye til her hos oss. Det trengs vel litt regn før de skal begynne på jordene med våronna. Jeg får ta en tørn i hagen. Der er det mye fjorårsløv som må vekk før det igjen begynner å spise i det grønne!
