Perlemorsskyer

Det er godt det finnes mange busslommer langs  veien! Da jeg kjørte hjemover i går oppdaget jeg at himmelen skinte i perlemor. Det ble mange stopp underveis for å ta bilder av skyene. Det var jo som en vakker akvarell.

Det er ikke hver dag det er sånn, og ikke minst de fargerike skyene er jo en sjeldenhet. Det var enda finere i virkeligheten.

Så glad det var mulig å stoppe opp litt og ta bilder på reisen.

Kontraster

Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.

Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.

Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.

Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.

Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!

E for eventyr

Rart når skyene blir til bokstaver? E, eller ET, eller hva? Jeg funderte litt her. Men for meg ble de E som ble mest fremtredende. E for eventyr i januar. Ja, for det er eventyr når skyene blir til annet enn skyer.

Eventyrlig ble det på terrassen også. Jeg tok av lysene på det lille juletreet der ute og tredde lysslyngen ned i noen lykter. Med mosebamsen foran, ble det som et lite eventyr i den grønne vinteren her.

VM blir vel også et eventyr. Jeg strikket et par røde votter til meg selv, og så ble det et par i sort/hvitt til en utøver, eller til en som jobber som frivillig under VM kanskje? Ikke vet jeg, men nå er de klare for nye eventyr med et ukjent menneske i det nye året!

12 måneder har året

Januar, med strikking og klesvasken ute i vinden.

Februar. Da bygde jeg ferdig den lille gården min.

Mars, og jeg strikket traktormønster til dukke og oldebarn.

April. Da kom våren!

Mai. Jeg tegnet festglade mennesker.

Juni var det liv overalt.

Juli møtte vi rein med kalver.

August kom med vakre farger og mange sommerfugler.

September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.

Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.

November bygde jeg meg en kirke.

Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..

 

Bygge et minne….

Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.

Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.

Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….

Helsetanker i januar

Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.

Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.

Nærtur!

Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.

Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.

Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.

Flott med snø, bare det ikke kommer for mye om gangen.

Ikke var det kaldt heller, så jeg koste meg en times tid. Finfint med nærturer.

 

Mitt vinterland

Har du hørt sangen  “Å mitt vinterland, nå er du her…..”? Den har jeg nynnet på om dagen. Så vakkert det er der ute, i alt det hvite.

Alt blir forandret når stokker, greiner og bakke er dekket til. Vi har ikke mye snø, men det pynter opp.

Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.

Tåke, helgeutfordring

Utifrilufts helgeutfordring var TÅKE. Dette er mitt svar på oppgaven. Vi kan tåkelegge bilder og få det til å minne om gamle tider. Et slør av hvitt som danser over oss som et eventyr. Bilder over hverandre som lager spennende formasjoner og tanker. Ting går i hverandre, utfyller eller slører.

Tåke er drømmende og vakkert, synes jeg. Men jeg liker slett ikke å kjøre bil i sånn grøt, pluss at tåke dag etter dag, kan gjøre meg ganske så trøtt. Men vakkert er det!