• Alle har vi en mor. Uten mor, ingen meg. I dag feirer vi det. Rolig dag her, men det er så greit. Det viktigste for meg er at de husker meg med en hilsen, men det viktigste er at jeg blir tatt vare på i alle de andre dagene i året også. Hurra for mødre.Herlig vær her i dag. Sol og vinter. Det ble en fin tur ut. Nyt kvelden!

Har du sett så fine! Jeg så en film i julen om en jente som lette etter snøkrystaller. Ja, jeg vet at de er forskjellige og ser ut som stjerner, men ikke hadde jeg tenkt at noen lette etter spesielle stjerner. Hun så etter en som hadde tolv takker. Da jeg tok bilde av en sånn i dag, så måtte jeg vise dere det! Perfekt bilde var det ikke, men den hadde da tolv takker den der nede til høyre?

Veldig morsomt å studere de bittesmå fnuggene. Dette skal jeg da studere med!

Enda et ord i Frodiths utfordring. Snø var det. Her kom den først i dag tidlig. Skikkelig snøvær og snø som la seg på bakken som et vakkert, hvitt teppe. Det kom akkurat i rett tid for meg. Kommer det mer? Det blir spennende å se i helga!

Nok en gang utfordrer Frodith oss. Denne gangen er det en romjulsutfordring. Jeg starter på 1 med vinterklær!

Noe så godt å ha gode vinterklær. I dag er vi så heldige å ha både ull og vanntett, pustende og luftig, varmt og lunt tøy. Vi kan gå ut i nesten all slags vær uten å fryse! Det var ikke sånn da jeg var liten. Klær hadde vi, men ikke i mengder. Jeg husker en gang venninna mi og jeg “basa i snøen”, som vi sa! Jeg kom hjem og var våt helt inn til huden. Mamma stakkars visste ikke sin arme råd. Klær måtte være tørre til neste dag og det var fullt over vedovnen allerede etter de andre søsknene mine! I dag er jeg så takknemlig for å ha godt med varme klær til oss alle. Det er gull.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bittelille julaften. Er du i rute? Her er det fortsatt en del igjen. Men juletreet har fått lys og bordet en nystrøket duk, dekorasjoner er laget og huset er nesten klart til julaften. Jeg har laget julekveldskake og marsipan. Men først er det lille julaften. Synes de siste dagene før jul  også så fine. Ofte kommer det besøk og kakene får ben å gå på, kan man si. Godt man er forberedt.

Morsomt å pynte, synes jeg.

Både ute og inne er det forandret på litt. Kuler i rimfrosten og mine utklipte pappreinsdyr i granbar!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innspurten er her igjen. Blomster er kjøpt og bordet har jeg startet på å dekorere. Koser meg. Håper du gjør det også.

Vi i familien min har hatt en tine i papp som har gått på omgang til jul gjennom årene. En pyntet den med grankvister og sløyfer, en med tegninger, en malte den rød og en trakk bare på en genser!!!! Teipet genseren fast i bunnen og knytter sløyfe med ermene. Nå var det min tur. Jeg har oppbevart den i et par år nå. Det ble maling på meg.

På den ene siden ble det et minne om min pappa som kjørte tømmer i vinteren. Han døde for lenge siden, men til jul tenker jeg litt ekstra på han. Vemodig, men godt! Husker han la gavene i en striesekk og knyttet på en rød sløyfe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tegnet og malte på en rev, noen katter og et par reinsdyr også. Da ble det litt julestemning over denne tina. Hvem som får den i år? Har ikke bestemt meg enda. Alltid morsomt å gi den videre, for da må den som får den, finne på noe nytt en annen jul! Men det er også lov å ha den til pynt noen år før den forvandles og får et nytt utseende. Morsomt med gjenbruk.

14

Der sto Elvira med skoene på. Kåpen var fortsatt godt kneppet igjen.

«Hei», sa hun! «Bor du her? Jeg hørte det var et ledig rom og vil gjerne flytte inn med det samme. Hjemme er det så fullt med alle søsknene mine. Går det bra? Du skjønner jeg prøvde å bo i et gammelt musehull, men nå som snøen kom, ble det iskaldt. Det var ikke noen mulighet til hverken peis eller ovn. Da jeg spurte om å få mure opp en pipe, ble jeg kastet ut. De andre i felleskapet kalte meg en pyse. Men jeg har ikke pels som de andre musene. Jeg er jo laget av papp og papir!»

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Han skakket på hodet og kunne ikke annet enn smile. De var av samme slekt de to.

«Det går sikkert fint, men jeg er ikke den som eier dette huset. Jeg tror du bare kan vente til husverten kommer. Jeg bare flyttet inn her for en stund siden, og ingen har kastet meg ut enda. Det er jul snart, og alle skal vel ha tak over hodet i kalde tider. Velkommen er du! Jeg skal åpne en luke i veggen, så vi lettere kan holde kontakten og passe på hverandre. Men du, hvor har du de skoene fra?»

Hun tittet på han.

«Liker du de skoene. De er så søte. Jeg kjøpte de på auksjon etter lærer Musse! Han gikk med i forrige musefelletid. Han var litt vel ivrig etter rosiner  og ost den mannen.»

Hagbart smilte. Det var sånn det var. Skoene var jo perfekte til henne.

Neste dag saget han opp et hull i veggen mot Elvira og skrudde opp en luke. Så kunne de åpne den om det var noe de ville hverandre. Da trengte de ikke gå ut døra på baksiden og kanskje møte katten!

Men Hagbart hadde ikke tenkt på at Sofie kunne glemme å lukke de store dørene i skapet. Plutselig stirret katten han rett i øynene….

Fortsetter  HER….

13

Edith limte og fikset til musehuset. Av knapper, korker og ståltråd ble det både krukker og kjeler. Fyrstikkeskene ble tømt for tennstikker, og det ble benker og skuffer i det lille kjøkkenet.

Ut i desember flyttet Hermann og Josefine med familie inn. Edith fortalte at de hadde sett Sofies skilt! Der de bodde før var det så dårlig plass. De var fra en strikkemusfamilie, og det ble liv og røre i den øverste delen av huset. Sofie flyttet ting rundt og skravlet. Hermann var møbelsnekker fortalte hun, og derfor ble der flere møbler enn det nesten var plass til.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hagbart bodde nederst og hadde det stille og rolig. Han hadde fått det så koselig, Det beste han visste var å lese bøker, men han fikset også opp i rommet. Han malte gulvet i ruter, limte sammen et bord og tok fram alle sakene fra sekken sin. Han var glad han var trygg for både katter og rever. Det var nok best å holde seg inne. Selv om han likte å reise! Men nå reiste han i bøkenes verden. Hver dag var som et nytt eventyr. Han hadde det stille, trivelig og fint, helt til en dag han våknet av at det plutselig romsterte i naborommet. Forskrekket spratt han opp og tittet inn for å be de som var der holde fred. Men han ble helt stum, da han så hvem det var…..

Fortsetter  HER…..

12

Edith takket vennlig for snømåkingen. Hans så ned.

«Jeg må jo hjelpe deg, selv om jeg ikke bor her lenger. Men du? Det finnes en knapp litt nede på den snøfreseren. Hare, eller skilpadde? Ja, du finner ut av det, så snøen kan kastes lenger…..» Så lo han godt, snudde seg og gikk til bilen.

Hun kjente en skjelving i hele kroppen. Den latteren savnet hun. Tenk om de kunne få det som før? Hun sukket tungt og gikk inn etter Sofie. Hun hadde lagt bag og klær rett på gulvet.  Dørene i skapet sto på vid gap og hun var fullt opptatt der. Edith hadde laget en seng denne gangen, og snart sov den lille musa godt under dyna.

Da Hans ringte Sofie senere på kvelden, fortalte han at han gledet seg til mer av eventyret i musehuset. Hun fortalte at hun hadde tegnet og skrevet et skilt.

«Jeg kan ikke så mange bokstaver, men jeg skrev navnet sitt og tegnet flere hus rundt. Jeg er sikker på at alle mus ville forstå det!»

Edith fortsatte å sende han tekster hver kveld. Det ble etter hvert en koselig kommunikasjon mellom foreldrene. Det ble mer enn eventyret de skrev om……

Fortsetter  HER…..

11

Hagbart strevde seg av sted. Han fulgte en sti mot et hus, og tenkte at han fikk banke på der å spørre om husvære. At han fortsatt var ved huset han hadde kommet fra, forsto han ikke. Alt var ukjent i all snøen. De små bena hans strevde seg fram og svetten silte. Han ble så sliten at han følte at han ville besvime. Da kjente han at noen grep om han. Han hadde ikke krefter til å protestere, så han sank sammen i fortvilelse.

Sofie studerte den lille musa og klemte den inn til kinnet. Så søt den var.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Mamma, pappa! Se hva jeg fant i snøen! Maaaammaaaa!»

Edith åpnet døra og lurte på hva det var. Hun holdt klokelig munn da hun så musa. Der var den. Men uten lue! Den hadde nok elgen fortsatt! Det måtte være katten som hadde tatt musa med seg. Den elsket jo å leke med sine tøymus. Så bra den ikke var ødelagt.

«Se der Sofie. Nå kom den musa jeg snakket om, som skal bo i musehuset vårt. Det er plass til flere her i skapet vårt. Skal vi lage et skilt på utsiden etterpå?»

Hans smilte forsiktig til dem.

«Ha en fin uke da Sofie, ja du også Edith. Men kan du ikke sende fortsettelsen av det eventyret til meg hver kveld? Jeg synes det var artig å følge med! Da vet jeg hva Sofie snakker om til neste uke. Hun er veldig opptatt av alt dette ser du!»

Så trakk han lua ned over ørene og skulle til å gå. Han ble stoppet av at Edith tok han i ermet!

Fortsetter  HER….