Kjedelige meg…..

Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig,  fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.

Februarblomster

Tenk at de går an å plukke blomster UTE i februar! Her ligger snøen enda, og skjuler alt som skal komme senere i våren. Men på gangveien lyste blomstene i mot meg i går. Vakre blomster fra nabolagets syrinhortensiaer. Vinden hadde løftet de av kvistene, og de danset rundt i snøen. En flott fargeklatt jeg bare måtte ta med meg hjem.

Sammen med noen tørka roser fra i høst og noen vrihasselkvister ble det en dekorasjon på et firkantet brett. Februarblomstene var jammen så fine, at de får stå i stua nå.

Jeg fant noen til så da finn den rusten blekkbokskrona mi også litt pynt!

Min tur!!!!

Endelig var det min tur til å se disse vakre fuglene. Hvert år kommer de hit og tømmer bærbusker og hekker for frukt. De liker særlig godt en hekk i nabolaget, men de er fryktelig raske til å fly av sted når jeg forsøker meg. I dag fikk jeg jammen besøk av to stykker i vår hage. Men bildene ble gjennom vinduet, for om jeg hadde gått ut, hadde de raskt forsvunnet.

I de høye trærne hos naboen satt det over tretti stykker. For en fin sang de har. Det minner om bittesmå bjeller som klinger. Jeg liker den lyden. Det minner meg om barndommen hjemme, da sidensvansen kom og satte seg i en stor ask ved vedskjulet vårt. De fikk oss til å tenke på ju, og det tenkte jeg på i dag også. Bjeller, dombjeller, lunhet, forventning og juledrømmer…..

Helse i oktober

Nok en gang er det tirsdag. Dagene går. Jeg jobber videre med helsa. Helsa er ikke bare kroppen, men også tankesett og det å kunne glede seg over de små ting. Det er viktig for meg i hvert fall, å kjenne at jeg lever. I dag har jeg kjøpt meg lyng. Det gleder meg å se blomster når jeg kommer hjem og skal inn av vår egen dør. Noe blir det på terrassen også, for det ser jeg fra stua.

Det er skikkelig høst her nå. Noen netter har rimfrost og andre ikke. Jeg plukker inn naturmaterialer som skal brukes siden. Da får jeg noen stille stunder i skogen inni mellom og det gir meg en egen ro. Trim blir det også av å gå etter kvister, klatre litt etter nedfalne, mosegrodde greiner og lete etter kongler av alle slag.

Tankene kan vandre da, og kroppen finner hvile under de gule høstløvtrærne. Helsebot for sjelen……

Ny uke…

Ny uke og fortsatt er det mye vakkert der ute. Men natt til søndag fikk vi vår første frostnatt. Jeg gikk ut og sjekket i hagen. Fortsatt var det blomster, insekter og jordbær! I natt var det enda kaldere, så snart er det over der ute for i år. Men i dag skinner sola, så det er bare å kle på seg og nyte. Ha en fin dag!

Liv og røre

Her har flere av naboene høner som går rundt omkring og spiser frø og koser seg i høsten.

I dag møtte jeg et par stykker som hadde tatt seg en tur litt lenger enn vanlig. De ble så skremt da jeg kom, og heldigvis løp de rett hjem. Godt at de kommer seg inn før kvelden, så ikke reven tar dem.

 

Papirsolsikke eller?

Disse er helt ekte, og de er så vakre. Overalt gror de nå i høsten, til og med i vår hage. Det er fuglene som sølte litt med foret forrige vinter og frøene spirte så lett i hagejorda.

Men jeg måtte forsøke å lage en i papir. Eggekartong var det, lettere sagt. Det var bare å klippe tupper og spisse de til, så de ble som små blomsterdeler. De ligner de som sitter ytterst på solsikkene. I midten klipte jeg remser med mange bittesmå hakk inn, og rullet det sammen. I og med noe av skriften på min eggekartong var lyseblå, så ble det synlig. Klart jeg kunne malt den gul, men jeg synes den ble fin akkurat som den er. Jeg festet den til en hjertekrans jeg har, og hengte det på kjøkkenveggen.

Ikke som tenkt…

Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.

Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.

Fortsatt blomstrer det i massevis, så det er bare å nyte.

Søndag i mai

Når det ikke blir turer ut i skog og mark, er det fint man har litt blomster i hagen.

Men det går fort fra mye står i knopp, til der er ferdig. Magnoliaen synger på siste verset…..

Men andre vekster tar over der ute. I dag er det sommervarmt med tjue varmegrader. Det er godt for mennesker, planter og dyr. Jeg forsøker å ta noen bilder av fugler som bader der ute, men de er visst for raske for meg i dag. Jeg forsøker igjen…..

 

Liker det ikke!

Ser du hva det er? Hjelp, det var første flått plukket av armen dette året. De er jo så små at det er nesten umulig å oppdage de. Jeg kjente at jeg klødde på baksiden av armen, og der var det noe. Jeg måtte ha hjelp for å få av dette bittelille dyret. Med pinsett fikk vi det av, og det havnet i vasken. Jeg måtte ta bilde av det, for å se at det var et dyr. I dag har jeg en kul der den satt, men det ser ikke verre ut. Møkk! Jeg har hatt borrelia en gang før, og det frister ikke til gjentagelse. Blir det en ring rundt, så blir det en tur til legen.

Men det er ikke lett å unngå disse dyrene. Plukker man blomster, så er det visst nok. Ingen ser jo den bittelille prikken som kryper oppover armer og ben. Men når de får spist litt av meg, blir det mer synlige. I fjor hadde jeg flått på meg fem ganger, som jeg vet om??? Hva blir det i år?