I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.
Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.
Her om dagen var jeg med på dette kjedebrevet der vi skulle velge mellom det ene eller det andre. Det synes jeg var vanskelig, for jeg liker variasjon. Men spørsmålet UTE eller INNE, fikk jeg til å tenke.
Da min bestemor var som meg i alder, hadde hun fått en skade i benet, så hun slett ikke kunne gå som hun ville. Hun brukte krykker og klarte seg ganske greit i hjemmet, men ned trappa fra leiligheten klarte hun ikke alene. Om hun ville eller måtte ut, så måtte noen voksne menn komme å hjelpe henne. Trappa var lang og fryktelig bratt. Ikke nok med at hun strevde med å gå baklengs ned der, hun hadde veldige smerter også. Det var et voldsomt strev å få henne ut om hun måtte til lege eller tannlege, så hun spurte sjelden om å komme ut bare for å gjøre det.
Det ble til at hun var inne. Ikke hadde hun terrasse heller, så den eneste friske luften hun kunne få, var ved å åpne vinduet. Om vinteren ble det fort kaldt å ha vinduet oppe hele tiden, og om sommeren stekte sola på de vinduene så leiligheten var fryktelig varm.
Hun elsket blomster, så i vinduskarmene blomstret det. Men ut, det kom hun ikke. Jeg husker at hun åpnet vinduet og så lengselsfullt opp mot himmelen. Jeg som bare var et barn, kunne ikke hjelpe henne ut. Hun tok på seg jakka, og satt der i trekken for om mulig å høre vinden blåse i trærne, rekke ut hånda på en regnværsdag og kjenne dråpene mot huden. Hun beundret snøen da den dalte der ute. Om sommeren lyttet hun etter fuglesang, og drømte om at en sommerfugl kom for å sette seg i blomstene i vinduskarmen.
Ute eller inne? Det var det jeg tenkte på her. Ute eller inne? Hva vil du, og hva vil jeg. Vi kan velge. Tenk på de som ikke selv kan velge. Jeg har sagt det ofte som voksen, at om noe skulle skje meg så jeg ikke kommer meg ut selv, eller jeg ikke kan be om det med stemmen min, så ikke glem det. Noen ganger trenger man å komme ut litt, om det bare er for å kjenne vinden stryke ansiktet eller sola varme på nesa. Noen ganger må man bare ut……
I dag følte jeg meg gammel, eller gammeldags kanskje? Juhu, det er fredda og rengjøringsdag. Men først måtte jeg komme meg av sted å få nytt sertifikat. Det gikk lett som en plett, og nå har jeg det til jeg er åtti! Det er da mange år dit heldigvis, selv om det nye bildet var grusomt!!!! Jeg så jo hauggammel ut!!!!
Godt å bli moderne med et sånt bittelite sertifikat som passer i telefonen. Både damen i luken på trafikkstasjonen og jeg fikk oss en god latter i dag. Ikke nok med at jeg hadde en sånn diger, rosa blekke som ungdommene mine ikke trodde var gyldig lenger, men damen bak disken hadde ikke byttet sitt enda heller. Ja, ja, nå må vi jo det innen neste år, så det var kanskje på tide å bli litt ny med dette!
Men så var det en telefonen da. Den er også alt for gammeldags. Jeg måtte legitimere min bankid igjen, og det gikk ikke. For gammel telefon!!!! Stakkars telefonen min som fungerer til det jeg trenger den til. Den er knust under beskyttelsesglasset og synger på siste vers, så id på den, det var umulig. Alt for gammel stakkars. Det er jammen godt jeg kan tenke selv enda. Det ble å ringe banken. 50 før meg i kø? Ikke tale om at jeg gadd å sitte der. Jeg var så moderne at jeg chattet med en robot i banken. Det gikk så fint så. Nå har jeg ordnet den id`n, og alt er såre vel til neste gang det skjer noe…..
Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?
Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?
Slett ikke alt jeg driver med om dagen, blir som jeg har tenkt. Stadig blir det ting som går på tverke og jeg blir irritert. Men sånn er det vel for oss alle. Nå rydder jeg litt. De tegningene jeg ergrer meg mest over, rives sint i fillebiter og havner i søpla. Jeg tegner alt for mye! Er det mulig tenker kanskje du. Ja, for meg som tegner nesten hver dag, kan det jammen bli helt overlesset av halvferdige ark. Noe har jeg tegnet om igjen flere ganger, og da behøver jeg slett ikke kladden.
I går fikset jeg et kubilde. Så kjedelig den brune kua var. Jeg fant fram akvarelltusjer, maleskrin og vann og så var jeg i gang. Kua fikk blomster og plutselig kom en liten prinsesse og ville være med på bildet. Kua ble også prinsesse med krone. Nå gleder de seg til våren og grønne gressganger sammen. Det var visst flere en meg som trengte litt farger og moro, for bildet det solgte jeg med en gang. Sett farge på dagen, så blir den bedre, tror jeg.
Aner ikke hvem som startet dette her, men jeg ble da utfordret av Heidis verden. Vanligvis er jeg ikke med på sånt, men dette var jo bare uskyldig moro.
UTE ELLER INNE? Vinter eller sommer? Regn eller sol? Alt avhenger jo av været, om jeg liker det eller ikke. Jeg tror det viktigste er å ha klær til inne og ute, klær som gjør at det blir bekvemt. Om jeg kan velge ute eller inne? Da blir det nok ut. Tenk å ikke få lov til å gå ut, eller ikke orke det. Det måtte være ille for meg.
VARMT ELLER KALDT? Jeg har det fint i varmen, men jeg elsker variasjon. Om man ikke svetter eller fryser vil man jo ikke sette pris på forandringer. Selv om jeg elsker vinter og kulde, elsker ikke kroppen min det for lenge av gangen. Den har det best i varmen, så da får jeg velge det.
NATT ELLER DAG? Natten er god for søvn, men også fin for gode tanker og kreativitet i blant. Jeg er ikke A- eller B-menneske. Jeg sier jeg er C, for jeg liker å stå opp om morgenen, men også å være oppe om kvelden.
GJEST ELLER VERT? Jeg er veldig ofte vert og det er koselig. Men det er godt å gå bort også. Det var da merkelig vanskelig å svare en at delene for meg?????
HUS ELLER LEILIGHET?Her vet jeg at leilighet velger jeg ikke, om jeg ikke en gang i fremtiden MÅ på grunn av helsen. Jeg vil ha hus, som nå, med en liten hage.
SJØ ELLER FJELL? Hva med skog da? Jeg må jo ha det også. Tunge granskoger med mose og barnåler. Så jeg vil ha alt jeg. 🙂
HØYT ELLER LAVT? Fint å stå på toppen å ha utsikt, men det er også fint å se opp til noe man drømmer om.
Nei, dette ble en helt umulig spørsmålsrekke for meg. Jeg liker variasjon og litt av hvert. Takk for utfordringen og er du ikke utfordret enda, så er det DIN tur nå!
Nei, jeg føler meg ikke som en rund påskekylling lenger. Modell føler jeg meg heller ikke som. Men jeg føler meg friskt! Det er noe av den beste følelsen jeg kan ha. Jeg prøvde noe av sommertøyet i dag tidlig. Gjett om jeg følte lykke da buksene fra flere år tilbake, passet. De var ikke trange en gang! At noen få kilo ned, kan gjøre et sånt utslag. Flott. Nå har jeg kakibukse og en hvit bukse. De passer i år og jeg trenger slett ikke kjøpe noe nytt, for det er nytt. Det er bare det at de buksene har ligget der i skapet i flere år. Jeg hadde som mål, hver vinter, at de skulle på til sommeren, men jeg feilet år etter år. Burde jeg ha slengt de i gjenbruk, så jeg hadde sluppet å se dem? Klart jeg kunne det, men i dag var jeg glad jeg ikke gjorde det.
I dag ble jeg nynnende på sangen “Lyckliga gatan” du finns ikke mer, alt er forsvunnet med hele kvarter. Borte er hus og borte er sangen…….Uvirkelige tilstander skjer og legger gatene øde……Krig gjør bare vondt.
Da de åtte ukene med livstilendring var over, tenkte jeg at jeg skulle være i mål. Det var jeg slett ikke. Ikke var blodtrykket normalt og ikke var min BMI normal, enda. Jeg tar åtte uker til jeg. Nå gjelder det å få oversikt som jeg har her på bildene. Jeg gikk opp til toppen i helga. 116 meter over havet!
Dette er Ravnetoppen og den plassen har alltid fasinert meg. Tenk her sto de i gamle tider og fulgte med på skip som kom innover i kilen. Varden ble tent og varslene gikk fra varde til varde innover landet. Det var slag her på sletta under fjellet, og det føles ganske uvirkelig i dag på vår fredelige plett på jorden. Vil du lese litt historie og mitt eventyr RAVN fra denne plassen helt gratis, kan du klikke deg inn HER på min andre blogg.
Det er alltid godt å komme seg ut i naturen, se merker etter folk som har levd før, lytte til vinden i trærne og fuglenes lyder. Man føler at man får overskudd og oversikt selv, ved å gå ut og utfordre seg selv i bratt terreng eller på sletta. Herlig med vår så vi kan ta på joggesko og vandre i skogen igjen på myke stier. Jeg føler jeg har oversikt, så jeg fortsetter. Ha en fin dag!
I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien. Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.
Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.
I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.