Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?

Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?