I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………