I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.
Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.
Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?
ODE TIL EN SKARV
Stille den lå ser i gresset.
Død og urørelig.
Men inne i seg levde den videre.
Der inne i tanken
tok den vingene fatt.
Opp blant himmelens skyer,
fikk den igjen form og farger.
Nå kan den bre ut sine vinger
og fly som den vil,
til evig tid………
12 kommentarer
<3 åh nydelig <3
Vakker Ode og bilde – som meint for kvarandre der og da 🙂 klem
Tusen takk. Ja, det var så rart med den skya akkurat da, som lignet skarven. Klemsiklem:)
nydelige bilder men trist att skarven måtte bøte med livet ,det er en vakker fugl
Takk du. Ja, det er sørgelig at sånt skjer……
Stakkars liten 😢, men et veldig vakkert ode 🥰
Tusen takk du og god helg 🙂
Den fortjente virkelig en så vakker omtale, og nydelig sammenligning med vakre skyer 🥰 Kos deg i lørdagen ☺Klem ❤
Takk du. Ja, det trengte den. Klemsiklem til deg i helga 🙂
Stakkars skarven…. men f8r et vakkert innlegg 🥰🥰
Takk du 🙂
Næmmen uffda..stakkars.. Men det var nå en fin minnestund han fikk, da. Vakkert ❤
Takk du 🙂