11

SKØYTER

Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»

Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.

Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.

Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.

«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»

Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»

Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»

Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.

Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?

Fortsetter…..

Så mye gøy man kan fikse selv med litt sjokolade. Jeg gleder meg til jul, men vil det være igjen noen sånne da? Ja, det spørs, for det var så godt.

For noen dager siden lagde jeg konfekt, men i går lagde jeg sjokoladetrøfler med hakkede peanøtter i. Jeg brukte den billige kokesjokoladen. En plate med lys og en med mørk sjokolade. Men husk at de billige MÅ smeltes over vannbad og ikke i micro. Jeg kokte opp 1 1/2 dl fløte og helte det over grovhakket sjokolade og rørte rundt til det var smeltet sammen. Så rørte jeg inn 1 ts vaniljesukker og 5 ss kakao og 2 ss sterk kaffe. Jeg hakket opp 1 dl peanøtter og blandet det inn før jeg satte det i kjøleskapet et par timer. Så var det på med tynne plasthansker, før jeg trillet kuler i litt forskjellige størrelser.

Se store kulene trillet jeg i en blanding av halvparten kakao og melis. De små kulene ble innmat i konfekt som jeg lagde i silikonformer. Disse jeg har laget her,  smaker godt til en kopp kaffe, eller de er  fine som kakepynt.

10

KREATIVITET

«Det er min glede og jeg håper jeg kan få deg til å finne din kreativitet etter å ha sett denne boka. Ting behøver ikke være så nøyaktig eller fint. Det viktigste er at du forsøker, fantaserer og drømmer om hva du vil skape. Om det er et brød du baker, en kake du pynter, lager et pent smørbrød til deg selv, om du syr eller strikker, spiller ingen rolle. Tegn en strek på et ark, og da har du startet din kreativitet. Vi skal bake sandkaker i dag og det gleder jeg meg til. Jeg skriver ned oppskriften min, så har du den til siden.»

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag var det ut å øve igjen. Even var med denne gangen. Han hadde hentet fram den gamle sparken, som han sa og lagt en skinnfell på den. Om hun ble sliten, kunne hun bare sette seg å hvile.

Etterpå bakte de sandkaker. Deigen var fin og smidig etter at den hadde stått kaldt natten over. Hun trillet en pølse og delte den opp i passende stykker. Så måtte hun vise Even hvordan hun smurte formene med smør, før hun trykte deigen ut så den ble jevn og fin i kantene. Deigen han hadde laget var alt for stor for henne, så det tok hele formiddagen å få det klart. De ble enige om at de kunne dele med naboene. Det ble neste hundre kaker, innen de var klare. Etterpå vispet Even krem, og så dekket du bordet med juleserviset, kaffe, syltetøy og krem i fine skåler. Sandkakene ble lagt på stettefatet og stearinlys ble tent. Inga tenkte på Emma og spurte om Even trodde han kunne like henne etter hvert. Han rødmet og så ned i gulvet en lang stund før han svarte. «Det er spennende hva det blir med oss. Vi har god tid, og hun kommer jo hjem til jul!» Mer fikk hun ikke ut av han, men det var et godt svar, tenkte hun.

Da Even hadde gått for dagen, øvde hun seg i trappa en god stund, før hun satte seg ved bordet. Utenfor snødde det tungt, men det var så vakkert. Even hadde samlet sammen fugleneket der ute og fått det opp på treet igjen sammen med noen meiseboller. Mange fugler hadde allerede vært innom og spist.

Hun satte på radioen og hørte på litt julemusikk. Tårene trillet nedover kinnene over minner som hun fikk fram ved enkelte av sangene. Det var slett ikke vondt å kjenne på savnet etter sine lenger, men det var vemodig, vakkert og vent, som hun sa. Hun tente lys i adventsstaken og så ut i tussmørket.

En rev strevde seg fram i nysnøen der ute. Den stanset under kornneket og snuste. Uten å tenke seg om, reiste hun seg fort og smurte på ei brødskive med leverpostei. Hun åpnet vinduet forsiktig og kastet biter ut. Reven kom sakte nærmere og spiste opp alt. Hun kjente lykken omslutte henne. Så begynt hun å le. Hun hadde helt glemt benet? Dette gikk da virkelig framover. Even hadde nevnt det med å gå rundt juletreet. Tenk om hun kunne få oppleve det igjen. Det var da mange år siden sist. Om Emma, Even og hun forsøkte, var de for få. Kanskje Dag ville bli med også? Hun måtte jammen spørre han før jul.

Fortsetter…

Slett ikke alt blir vellykket ved første forsøk. Kakene fløt ut og ble slett ikke som de skulle, kakekrymmelet jeg kjøpte, er så farlig at man kan knekke tennene på de vakre perlene, Stjerna i vinduet fikk jeg opp etter mye strev, men stjerna lyste ikke……

Da måtte jeg finne på noe koseligere. Dopapiret fra Serla hadde søte ekorn på forpaknigen, og jeg klipte de ut. Så stakk jeg dem med ei nål. Fult av bittesmå hull! Det var for at det skulle klare å tørke under plasten, etter at jeg hadde lagt på lim og festet dem. Litt hvitmaling og glitter ble det også, før de ble satt til tørk. Gleder meg til å ha mislykkede eller fine kaker i dem, eller så kan jeg tenne et batterilys i den krukka. Blir jeg lei ekornene, er det bare å legge krukka i varmt vann og så går det av igjen. Men først skal det tørke og glede meg denne jula.

Nei, dette er ikke reklame!!!!Dere som kjenner meg vet at jeg liker kreativitet. I dag ble det et nytt lokk til pepperkakene fra Europris. Ja, jeg har allerede kjøpt en boks, men ikke spist en eneste en. Jeg lover! Men det lokket er litt for kjedelig når boksen skal stå framme. Synes du ikke? Jeg hadde Silkisleire fra Panduro. Nei, dette er ikke reklame, for andre enn meg selv! Roseformer i silikon ble fin å bruke til dette. Først malte jeg lokket hvitt. Så limte jeg rosene på lokket etter at de var tørre. Når limet var tørt, malte jeg rosene først i sort,og så penslet jeg over med hvitt.

Brått hadde jeg verdens fineste kakeboks. Lokket kan fint brukes til dekorasjon også. Eller hva med å legge en gave ned i boksen. Gøy var det å lage. Jeg skulle gjerne laget flere, men jeg er tom for silkisleire, i dag…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, nå er det innflyttsklart! På lørdag skinte sola og gården min fikk komme seg ut en tur. Nei, den skal ikke være ute. Det er alt for mye jobb til at den skal bli brått ødelagt av regn og vind. Nå står den trygt på bordet inne.

Litt etter litt har jeg bygd meg en gård gjennom vinteren. Dere som følger meg andre steder har sett dette allerede. Men jeg vil vise det her også, for jeg er så stolt av resultatet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke måtte jeg ha arkitekt, byggetillatelse eller en byggmester. Ikke er det boplikt heller! Et hus nå og et hus da har det blitt. Gjennom flere år har jeg samlet små trebiter, fått litt her og der, og tenkt over hva jeg vil ha med.

Først ble det et hus og ei bu, men jeg ville ha med en låve også. Jeg ville ha et slitt utrykk på det hele, så da var  det ikke så nøye om alle bitene ikke passet helt sammen. Låven fikk noe som skulle ligne et skifertak med pynt på toppen. Huset fikk vinduer og lampe over døra og bua fikk perler som støttepilarer under seg. Et lite anneks ble det også til slutt. Etter hvert ble det en slipestein og en stige, ei vanntønne og ei grind, en liten katt og terrasse med krakk og bord. Ei huske og utedo måtte til, og så var det å sette det sammen på ei rund plate.

Fra start til slutt har det vært artig. Jeg er nesten litt lei meg nå som jeg anser meg klar. Men sånn er det. Det er bare å begynne på noe annet kreativt.

Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.

Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.

Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!

Det slo om og ble mildvær. Nei, ikke sånn snømannvær, enda, men mildt nok til at det ble istapper her og der.

Jeg samlet sammen noen og lagde en lyskrone. I midten la jeg en bitteliten lysslynge med batterier, og så var det bare å vente på kvelden.

Det har småregnet og snødd, så krona fikk ekstra påfyll. Istappene ble ekstra blanke av regnet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.

Ja, dagene går i et nytt år. Snart har vi knekt januar og det lysner mer og mer. Godt er det i hvert fall.Jeg liker årstidene og gleder meg alltid til den neste. Kroppen er ok, og jeg jobber videre med å forbedre meg mot våren. Legebesøket gikk som vanlig. Jeg skulle hatt noen flere undersøkelser for sikkerhetskyld, men vi utsatte det til neste gang. Det var alt for mange på det venteværelset som virkelig var syke. Mitt er jo bare blåbær, men mine problemer er mine da.

Lett er det ikke, men det gjelder å bestemme seg og ikke sette for store mål. Jeg er så utålmodig med både det ene og det andre. Å vente, er visst ikke min greie. Jeg venter på så mye! Blandt annet venter jeg på at denne blekkbokskrona skal ruste! Jeg venter på å gjøre som jeg vil, uten korona og jeg venter på svar på mailer jeg har sendt.I dag bestilte jeg bloggbok for 2020, så nå skal jeg vente på den. Det er dessverre ikke mulig å bestille bloggbok lenger fra denne bloggen her, men jeg har en nesten kopi på en annen blogg, så da har jeg fått fikset det likevel. Jeg liker å se bloggen som bok. Det er mye lettere å finne fram om det er noe jeg leter etter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg rydder i mine tekster og mailer om dagen og det er litt av en jobb. Men nå har jeg samlet alle i et par mapper på dataen, og det blir letter å holde oversikt. Jeg rydder i aviser og papirer også. Brått surra jeg noe rundt en melkekartong og det ble et par nye vaser. Dorullene ble jammen et føll. Litt gøy må man ha mens man venter på bedre tider…… Jeg venter og venter på det!

Hva har jeg funnet på nå tenker du kanskje? Jeg så noen skåler med bobler på siden, husker ikke hvem som hadde laget det, men det var i en reklame på tv. Da fant jeg fram posen min med klinkekuler.Her gjelder det å ha en god lim. Limpistol var kanskje ikke det beste, men jeg pøste på med lim, så det skulle sitte godt. Det finnes sikkert en glasslim som kan brukes til dette, men det hadde ikke jeg i huset.

Jeg limte på kule etter kule til jeg synes det ble greit. Da malte jeg det hele med to strøk akrylmaling. Etterpå lakket jeg det med klar, matt lakk.

Synes det ble artig med noen kvister med pålimte silkeblomster. Utover våren skal jeg nok ha friske greiner med kirsebær eller eple i denne nye boblevasen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris