Har du forsøkte deg på roser av papir noen gang? Vi lagde det da vi var små. I år fikk jeg tak i litt kreppapir i en hobbybutikk, og fikk lyst til å prøve det igjen. Har du ikke mulighet til å få tak i kreppapir så går det fint med trakteposer også. Den rosen til venstre er laget det.

Du klipper ut mange bladbiter og legger de på hverandre utover og utover, så bladene overlapper hverandre. Lim gjerne sammen nederst på rosebladene og dra bladene forsiktig utover. Surr alt sammen med en bindtråd til slutt. Fukt rosen med litt vann fra en dusjeflaske og mal den forsiktig med akvarellfarger. Har du ikke det, så kan du bruke litt rød konditorfarge blandet med vann.

Kreppapiret klipte jeg i strimler på ca. 5 cm x 30 cm. Her brettet jeg papirremsene i bretter på fem centimeter og klipte buer nesten helt ned. Så var de bare å snurre i vei. Etter første remse festet jeg det med en papirteip. Så fortsatte jeg med blader til jeg synes rosen var stor nok, og festet det med bindtråd. Litt tid må man bruke på å trekke i papiret så rosebladene står litt ut. Da jeg var liten husker jeg at vi dyppet kreppapiret i vann, så vi fikk fine sjatteringer i papiret. Men det gir fra deg så mye farge at det orket jeg ikke nå. Husk å bruke hansker om du vil forsøke det, ellers har du røde fingre til nyttår!!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette ble morsomt til pynt sammen med furukvister og kongler.

18

BONDEGÅRD

Even hadde ledd i går kveld og forklart så godt det gikk.

«Vi har lurt deg litt. Dag er faren min han, og sånn er det! Hybelen leide jeg av onkel, men nå orket han ikke mer gårdsliv, og pappa overtok her i høst. Onkel flyttet inn til pappas leilighet i byen. De to byttet hjem, kan man si. Jeg har fortsatt hybelen da, selv om jeg bare sover der. Er vi tilgitt for å ikke si noe?»

Han bøyde seg ned og hvisket til henne.

«Pappa har vært så opptatt av deg skjønner du, men han våget ikke nærme seg deg tidligere. Han nevnte deg stadig når han hadde sett deg i butikken for eksempel. Jeg lurte han litt, da jeg sa at jeg kjente en som trengte taxi. Han visste ikke at det var deg!»

Ordet fra Emma i dag var så passende til gårsdagen. Det var «bondegård»!

«Som jeg før har sagt, vokste jeg opp på en gård. En skikkelig bondegård med hest og ku, katt og høner, dyrket mark og gress, skog og vann. Familien min jobbet mye sammen til gårdens beste. Om våren var det forberedelser av jorda, sette poteter og ordne kjøkkenhage, samtidig som kornet ble sådd på jordene. Om sommeren var det høyonn og dyrene fikk gå ute så mye de ville. Så kom høsten med tresking og opptak av markens grøde, før vinteren banket på.

Jeg elsket vinteren da, og gjør det nå. Snøen som daler med, det blå lyset og rimfrosten. Hos oss var det kornbånd på låvebroa, fuglehus med brød og fett til småfuglene, rydding av snø så alt var pent og lett fremkommelig, og vi barna pyntet med snølykter og snømenn så fort det var mulig.

Ofte ble vi fortalt om nissen som jobbet i verkstedet ved juletid. Dit fikk vi ikke gå i desember. Men ofte snek vi oss inn til vinduet, for å se inn, når det lyste der. Men enten var vinduet helt nedrimet av frost, eller det var satt en diger pappskive som stengte for at vi kunne se. Vi synes vi hørte det hamret og banket der inne, men vi våget oss aldri inn.

Det var spennende bare det å tenke at vi hadde en nisse på gården. En skikkelig gårdsnisse som hjalp til overalt, og som lagde både ski, kjelker og andre trearbeider til oss i julegave.

Men alt vi fikk var slett ikke hjemmelaget. Et år fikk jeg min egne bondegård i miniatyr. Det var vakre hus og låve, mange dyr av flere slag og bittesmå mennesker. Jeg har det enda oppe på loftet. En dag skal jeg ta det fram igjen. Kanskje det vil passe om noen jeg kjenner får sine barn? Jeg tror at ved å vise fram mine leker, vil nye generasjoner bedre forstå hvordan livet på min barndoms bondegård var!»

I dag ble det visst mye skrevet, men det var så mange ting hun kom til å tenke på ved det ordet «bondegård»! Hun kom på ting hun rent hadde glemt selv. Alle lekene hennes lå i en stor eske på loftet. Johan hadde ment hun bare skulle kaste alt sammen. Det var jammen godt han ikke hadde forstått hvor verdifull hennes gamle bamse var! Heldigvis hadde hun den gangen klart å si ifra, og han hadde sagt at så lenge det sto på loftet, så fikk det være. En dag skulle hun sende Even opp etter esken. Hun hadde flere esker det oppe. All den gamle julepynten etter hennes foreldre var der også. Bare ikke musene hadde spist opp alt?

Fortsetter…..

Har du ikke epler selv, så finnes det jo i mengder i butikken. Ofte selger de ut poser med et par kilo for en tier her hos oss. Da blir det eplefest.

Skrelle epler er ikke alltid like gøy. Jeg er ikke så flink til å få til de tynne skallene, men det blåser jeg i. Om barn eller barnebarn vi være med å skrelle, er det bare supert det også. Blir det ikke mye som skrelles vekk da tenker du? Joda, men hva gjør det. Det eneste man må tenke på er å fjerne alt stygt og kaste det. Men ellers samler jeg alt av kjernehus, stilker og steiner sammen med skallet. De rene eplebitene blir skåret i biter og kokt til nydelig eplesyltetøy med sukker og litt sitronsaft.

Så heller jeg vann over skallene, så de nesten er dekket. Litt sukker må til, om ikke eplene er søte, og litt sitron har jeg i her også. Det får koke til det er skikkelig mørt. Ha det i et dørsalg la det renne godt av, uten å røre det. Saften blir ikke klar som til eplesaft, men hos oss blir den raskt drukket opp varm, sammen med rosiner og friske eplebiter. Noen i huset får hakkede mandler over også. Det blir eplefest det. Til slutt gned jeg litt og litt av skallet gjennom dørslaget, og det ble en stor haug med eplemos.

Så hva gjør det om eplene ikke er så vakkert skrelte! Hos meg er det bare lykke! Eplesyltetøyet skal jeg ha på riskremen på julaften, med karamellsaus og knuste pepperkaker. Gleder meg allerede.

Det er også koselig med pynt ute i vinteren. En plastpose eller flere, kan bli en fin engel ved juletid. Når regn, snø og frost dekker plasten, blir det morsomme virkninger.

Legg to plastposer i hverandre og riv av deler nederst, så det blir flikete. Jeg rev av en bit som ble så stor at den ble til armer. Knyt så en knyte øverst og brett toppen med i nakken. Knytt fast den lange strimmelen rundt halsen og det blir ermer. Slå en knyte ved hvert håndledd. Noen av bitene dro jeg litt ut, og limte de bak på engelen,  som vinger. Tre i en sytråd i hodet og heng den opp ute eller inne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

15

FANTASI

«Å ha fantasi er en gave. Ta med deg en nisse ut og lag et julekort til deg selv, meg eller andre. Bruk fantasien til å skrive et lite juleeventyr.»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun bet litt på blyanten og tok seg en slurk kaffe. Kvelden før hadde vært så interessant og spennende. Da det banket på døra, hadde hun blitt så redd at hun hadde løpt inn i armene på Even som for å søke beskyttelse. Så godt han var der da! Hun var sikker på at det nok en gang var Johan som kom. Even hadde ropt ut og spurt hvem det var. Det ble helt stille der ute en lang stund. Hun kjente at hun kunne puste igjen, og gråt av glede, da Dag forsiktig svarte at det bare var han. De slapp han inn og fikk forklart det som hadde skjedd. Dag tok av seg lua og dro hånden gjennom håret.

«Dette burde jeg vel ha sagt før. Jeg er faktisk utdannet politi og har jobbet med det i mange år, før jeg tok den drosjeløyva. Jeg kan ikke si så mye om saken, men Johan ble akkurat nå arrestert. Bilen han kjører omkring med, er ikke hans. Han har ikke råd til en flott Porsche. Så mye kan jeg si deg. Det er sant at vi kjenner hverandre fra ungdommen. Vi gikk på skole sammen. Han var ikke god den gangen heller. I fantasien trodde han, og tror visst fortsatt, at han eier alt som kommer i hans vei.»

Han smilte oppgitt og ristet på hodet.

«Så trist at du skulle oppleve dette Inga, men du er trygg nå. Han var ganske så spak etter praten vår. Jeg sa at jeg skulle være der for deg. Får jeg det? For du er vel ikke så interessert i Even, som Johan fortalte meg?»

Inga begynte å le igjen, og denne gangen fikk Dag også føle seg inkludert i latteren. Hun lo så tårene trillet og klemte først Even, og så Dag, før hun satte på kaffen og dekket bordet.

«Jeg velger meg Even som en sønn, og deg som en venn jeg Dag!» De to mennene så på hverandre og blunket.

Kvelden ble sen inne mennene gikk av sted og hun fikk låst døra for natten. Hun så ut av vinduet og sukket. I dag fikk hun ikke til å skrive stort i boka. Så det ble mest tegninger og kruseduller rundt teksten. Men sånn var det bare. Hun følte at hun hadde så mye å tenke på, men noen ord til ble det, før hun slukket lyset og gikk til sengs.

«Fantasi kan jammen være farlig også. Om man går så inn i fantasien at man tror man kan alt, vet alt og har lov til alt. Det gjelder alltid å finne balanse i livet.»

Utenfor kom reven igjen nær huset. Denne gangen spiste den opp alle brødbitene fra dagen før og følte seg mett og lykkelig, før den ruslet tilbake til skogen.

Fortsetter….

14

DRØM

Hun begynte å skrive før hun spiste frokost, for det ordet «drøm» fikk fram så mange tanker. Fort gikk hun først ut og matet småfuglene, før hun satte i gang med vindusvasken. Etterpå satte hun seg smilende ned med boka og skrev på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Jeg har en drøm om grønne gressganger, bølgende blomsterenger, blå himmel, solskinn eller stjernehimmel, snille, vennlige mennesker og gode øyeblikk.»

Men der var det plutselig en lyd som vekket hennes oppmerksomhet. Hun hinket seg til vinduet. Der ute sto Johan og festet et kornnek i den store bjørka. Hun rakk ikke å låse døra, før han buste inn.

«Hei på deg. Jeg vet jo du har savnet meg. Her er jeg. Bare vent til jeg får vist deg den nye bilen min. Du kommer til å elske den. Vi kan kjøre en tur med det samme om du vil.»

Hun smilte oppgitt og ba han gå. Nå som hun endelig var fri fra han, kjente hun at hun aldri ville tilbake til det som hadde vært mellom dem. Så mange år hun hadde gitt han, og så mange sjanser. Hun hadde vært som forhekset av smilet hans, og det skammet hun seg nesten over. Blind av kjærlighet hadde hun trodd alt han sa, godtatt alle hans sidesprang, rare forklaringer og uærligheter. Hun hadde funnet seg i å ikke ha egne meninger. Men det fikk det være slutt på! Hun var voksen, og jammen hadde hun sitt liv å leve.

«Jeg er ferdig med deg Johan, og ønsker deg alt godt videre. Har du ikke noen flere unge damer å oppvarte nå eller, i og med du kommer hit. Eller er du nok en gang blakk? Jeg klarer meg fint selv jeg. Hver dag vet jeg hva jeg har i banken, jeg vet hva jeg har av mat i huset og jeg vet hva jeg vil. Du er ikke mitt valg lenger. Jeg har forstått at du har det best, om du kan bestemme alt selv. Vårt forhold er over, og du kan bare reise dit du ønsker, uten meg.»

Han latet som om han gråt og gikk ned på kne foran henne.

«Men Inga da. Har du glemt alt jeg gjorde for deg. Jeg vasket bilen din, vi reiste på bilutstillinger og jeg kjøpte alle klærne dine. Se hvordan du er kledd nå! Så ille! De buksene, er ikke videre smarte til din kropp, og hva har du gjort med håret ditt? Det er snart helt gustent! Husk at jeg ba deg ut på middag til jul, hvert år, og du fikk lov til å gå til den rare tanten din også. Hun døde til slutt, og da fikk du mer tid til meg. Enda godt hun hadde noen penger vi fikk arve. Så fint jeg hadde det da, eller jeg mener selvfølgelig, VI hadde det. Har du glemt alt!»

Han holdt hendene foran ansiktet og skikkelig hulket.

Heldigvis kom Even inn i kjøkkenet da. Han la hånden på skulderen hennes og holdt om henne. Da ble det liv i mannen.

«Gamle kjerring, som flyr på barnerov. Han skulle bare vite hvor dum du er.»

Hun begynte å le. «Det er jo du som er litt dum da, når du vil ha dumme meg. Nei, nå får du gå!»

Lyden av stygge ord og tramping ut i gangen forsvant mer og mer. Han lukket ikke døra etter seg, så det gjorde Even. Kornneket ble flekket ned på bakken, og så forsvant han ned til bilen sin nede ved veien.

Hun begynte å le. Huset fyltes av lyden av god, befriende latter! Even lo med henne, og det ville ingen ende ta. Dag som akkurat hadde parkert bilen på utsiden, sto der på trappa og lurte på om han skulle banke på, eller ikke? Hva lo de av? Han kanskje? Hadde Even sagt noe, eller kunne han fortsatt drømme?

Fortsetter….

Dagen i dag betyr vel ikke så mye for oss nordmenn, men i andre land feires det veldig. Jeg liker sangene ved Lucia, og så baker jeg noen lusseboller på min måte. Jeg er ikke så veldig glad i safran.

Men en vanlig gjærdeig kan snurres og vendes så den bli i form av lusseboller. I dag tidlig var det kun stearinlys i vår stua, vi hørte på sangene på svensk tv og spiste fersk gjærdeig med pålegg på. Koselig tradisjon som jeg innførte da våre barn var små. Ha en fin dag dere! 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

13

Neste morgen ble Inga skikkelig lei seg da hun så ut av vinduet. Treet lå på bakken, og lysene var slukket. Hun kledde på seg og gikk sint ut. Ledningen sto fortsatt i kontakten, men den var klipt i småbiter bortover. Hun ante hvem som hadde gjort det. Det var en som ikke unnet henne ro.

Ordet fra Emma kom samtidig, og det var RYGGSEKK. Det passet fint til stemningen hennes. Hun måtte være forsiktig og ikke skrive mer enn nødvendig, for en bok som denne ville kanskje mange lese siden? Emma skulle ikke vite så mye om hennes tunge «sekk», som hun hadde så vanskelig med å få tømt.

«Min første ryggsekk var rødrutete. Første skoledag var for meg en dag så skummel, men også spennende. Den var full av forventning, i lang tid før. Til jul året før, fikk jeg en ransel, ja det var det vi kalte det, ransel og ikke ryggsekk.  Jeg fikk pennal, nytt skaut og vanter. Jeg grudde meg til skolestart, men det ble til glede. Å grue seg eller ha forventning, er bra, da blir man så overrasket når ting blir morsomme. Min skolesekk ble fylt av det jeg fortsatt liker, tegnesaker og blanke ark, lesestoff og massevis av fine minner.

Jeg har hatt mange ryggsekker siden. Men det finnes ryggsekker om er symbol også. Symbol på tunge tanker, misbruk, mobbing, sykdom og tunge byrder. Jeg har visst mye i min sekk som jeg bør rydde vekk. Noe er ikke lett å fjerne, det gjør vondt og godt, det skaper litt redsel og vemod, uro og fortvilelse.

Men greier du å sortere det som skal være i sekken din på livsvandringen, så vinner du fremgang.

Din sekk, må du ta kontroll over. Vil du ha tunge byrder, eller vil du legge vekk og glemme det som du hadde med deg? Selv om man tømmer sekken, så forsvinner det liksom ikke. Men det kan tas med til siden i livet, som en lærdom. Livslærdom.»

Hun så ut av vinduet og ristet oppgitt på hodet over det nedrevne treet og sukket.

Ikke lenge etter banket det på døra, og inn kom Johan. Han strålte av glede og viste henne en diger eske med julelys. Han var fortsatt sjarmerende når han var i det humøret.

«Jeg så at det hadde blitt gjort hærverk hos deg i natt. Ja, de ungdommene blir lett sjalu vet du. Jeg skal passe på deg jeg. Nå fikser jeg det treet fort, og så blir alt bra igjen mellom oss vet du.»

Inga fikk ikke fram et ord. Han gikk ut igjen, og etter en stund hadde han fått på lysene og rette opp treet igjen. Kontakten ble satt i, og treet lyste som før. Hun nesten spratt opp og låste døra. Aldri ville hun ha han inn igjen. Han hadde lurt henne nok før.

Det tok en tid inne han ga seg med å kjefte der ute. Han hamret på døra en stund, før han forsvant nedover veien.

På kvelden banket det på døra igjen. Inga satt der helt skjelven. Men så hørte hun stemmer hun kjente. Forsiktig åpnet hun døra og tittet ut. Der sto Dag og Even med fullt Luciautstyr på seg. Begge hadde stjernegutthatter. I hånden hadde Even en luciakrone som han rakte Inga. «Glad Lucia, eller hva det heter. Vil du være vår Lucia, så kan du kle på deg og bli med oss ut en tur?»

Hun smilte av lettelse over at det var dem, kledde på seg tykke klær og satte batterikronen på hodet. Så gikk de i samlet tropp inn over skogen. De sang Luciasangen høyt og lo.

Der inne blant snøtunge grantrær hadde de tent bål og lagt ut pledd og puter. Over varmen putret kaffen, og opp av ryggsekkene til mennene kom den ene godsaken etter den andre. Inga ble så glad at hun gråt og så fortalte hun om Johan og lysene på treet. Dag la armen rundt henne og lovet, at fra nå av så skulle han virkelig følge med den mannen. «Nå koser vi oss Inga og så skal nok Johan snart få kose seg et annet sted. Vær trygg!»

Fortsetter…..

Dere som kjenner meg vet at jeg liker å pynte kaker. Så artig å tegne med mattusj, ha på melis og fondant, sjokolade og kakekrymmel. En helt enkel sjokoladekake, ble plutselig julekveldskaken. Melisen er blandet med eggehvite, og når den får stå og tørke litt på benken før jeg fryser den, så går det helt fint. Noen pepperkaker fikk lett pynt og med et par votter i fondant, ble det vinterstemning.

I dag har jeg trillet marsipan og det ble en nisse også. Han skal kanskje få ligge på toppen av en rullekake i jula. Tredje advent er det i dag. 12 dager til julaften. Bare å glede seg.

12

FAMILIE

Hun limte inn en tegning og smilte vemodig.

«Vi var fire barn i min familie, og så mor og far. Jeg var den aller yngste. «Atpåklatt og bortskjemt», sa folk. Alle mine er borte nå, og jeg savner dem. Men jeg har tatt til meg andre som min familie. Du blant annet Emma. Jeg er stolt av at du kaller meg tante. Familie er de man er sammen med, og glad i. Man trenger ikke å være i slekt bestandig. Familie er å kjenne tilhørighet og omsorg, kunne si meningen sin, uten at andre blir sinte. Glede seg over andres fremgang, oppmuntre hverandre og gi ros, men også si ifra om det er noe man misliker. Jeg synes du skal tenke på å lage deg en egen minnebok. Når du blir gammel, vil den være verdifull for de som kommer etter deg. Ett ord er ikke mye å skrive hver dag, ett ord og du klarer det. Din bok må være på din måte, akkurat som denne boka har sin stil.»

Hun hadde ønsket seg en ordentlig familie, sin egen familie, men nå var det for sent for barn selv i hvert fall. Hun nærmet seg 55 og sånn var det bare. Det var en glede å ha Emma og Even i livet. De fylte et tomrom….

Hun kledde seg og hinket ut i ettermiddagslyset. Hun likte å få med seg solnedgangene. Krykkene ble med for i snøen var de til god hjelp, men hun burde ikke bruke dem lenger. Sakte liksom humpet hun inn i skogen bak huset. Der nede på veien så hun en mann komme gående. Han var rett i ryggen og hadde capsen litt opp fra pannen. Med bestemte skritt gikk han av sted og så seg rundt. Han hadde en øks over skuldra, sammen med et tau. Hun hadde lyst til å løpe han i møte, men det nyttet ikke i hennes tilstand. Fortsatt var hun for treg i det benet. Det var Dag hun så! Skulle han hente enda flere juletrær tro? Det var hogst av det nede i skogen nå om dagen. Store trær var felt og det lå mange småtrær der også. Hun så han snakket med skogsarbeideren, før han fikk med seg et stort fint tre. Var han et julemenneske som henne?

Ikke lenge etter kom han trekkende med et tre på et par meter. Hun ble overrasket da hun så at han valgte veien opp til henne. Med stort strev haltet hun først fort av sted, for å være ved døra før han kom. Så lett det gikk? For hvert skritt, gikk det bedre. Hun kjente styrken i benet og stoltheten over seg selv i hjertet. Brått tok hun krykkene under armen, og gikk uten, helt alene. Hjertet dunket, og hun kjente det blusset i kinnene. Hva var dette. Var hun plutselig forelsket?

Rødkinnet møtte hun Dag på utsiden av huset. Han var i full gang med å sette opp treet inntil to store bjørketrær som sto der.

«Hei Inga. Hva ser jeg. Du bruker ikke krykkene? Så flott. Jeg hentet et tre du kan ha utenfor vinduet ditt. Har du ikke lys, så kan jeg dra ned å kjøpe en sånn lyslenke i morgen. Det er greit, er det ikke, med litt pynt? Jeg glemte helt å spørre deg. Jeg liker så godt julen selv og tar det visst som en selvfølge at alle andre liker det også!»

Inga smilte og nikket. «Tusen takk. Jeg er visst et skikkelig julemenneske, så dette er perfekt. Jeg har en lyslenke inne. Vent litt, så finner jeg den til deg.»

Etterpå sto de ved siden av hverandre og så på alle lysene. Treet var høyt, så han hadde lagt det ned mens han festet lys helt til topps. Så reiset han det opp og festet det i de andre trærne. Inga frydet seg over resultatet og da det begynte å snø, følte hun at julegleden allerede spredte seg i hjertet.

Før Inga la seg den kvelden tittet hun ut av vinduet og så på treet som lyste, og smilte.

I ly av mørket kom reven litt forsiktig fram. Den ble vitne til det som skjedde med treet litt senere på natten. Skremt sprang den tilbake til skogen, uten å spise.

Fortsetter…..