Herr Hagbart Mus, frøs så han ristet. Katten hadde båret han langt ut i skogen, filleristet han og slengt han av sted. Heldigvis var han like hel. Men kroppen verket, og han var redd og kald. Han hadde funnet seg et hull under et grantre og krøpet inn der, men varmt var det ikke. Han tittet ut. Snødekket lå hvitt som et vakkert, mykt teppe. Sola kom heldigvis fram og den lille snøen forsvant fort. Han satte seg i mosen og tenkte. Hva nå?
Flere dyr kom nærmere. De lurte på hvem musen var. Ingen hadde sett en av hans slag før. Ingen mus i skogen hadde klær på seg, eller gikk med sko. Han forsøkte så godt han kunne å forklare at han var en leke som ble levende når han var alene og vekk fra menneskene.
«Inne i huset jeg var, er det bare så kjedelig. Jeg vil ut i verden og oppleve noe. Da katten tok meg i nakken og bar meg ut, trodde jeg at denne julereisen var over, før den hadde startet.
Reven nikket og tenkte sitt. En musestek hadde ikke vært dumt.
Fortsetter HER…..
huff da – en mus på farlige eventyr – ganske så alene i skogen….. men, det kan finnes gode hjelpere og venner der også 🙂 Spennende å følge!
Stakkars, mer i morgen! Klemsiklem
Dette starta kaldt, men bra Sofie likte adventskalenderen som skal bygges opp 🙂
Ja, unger altså! Klemsiklem 🙂
Hmm -det er fiender overalt for sånne småttinger <3
Ja, det er ikke lett å være der han er nå! Mer i morgen. Klemsiklem:)
Så koselig å finne kalenderen din her i år også. Jeg har ikke hatt tid til å stikke innom før nå, men nå må jeg jo følge med hver dag 😉 Så koselig!
Har du laget hefte i år? Savner det jeg 🙂 <3
Hei du. Koselig du vil følge med. Nei, i år ble det ikke hefte. Formen var alt for dårlig i sommer, og da rakk jeg ikke det jeg ville. Men det jeg har gjort, ligger der til neste år. Så får vi se om det blir noe av da! Hyggelig at du savner det da! Klemsiklem:)
Jeg savner også hefte, så da krysser jeg fingrene for at det kommer et til neste jul 😀
Tusen takk du. Hyggelige ord fra deg. Ja, jeg håper jeg fikser det neste år. Ha en vakker dag i desember!