Helse, hva nå?

Skal jeg nå snakke om helse på dagen før 17.mai også tenker kanskje du. Men helsa må visst jeg ta vare på hver dag, hele året. Nye blodprøver ble det i dag, og så er det bare å vente på om det er mer jeg må forholde meg til? Kroppen vil ikke det jeg vil. Jeg tvinger meg til å trene, og forsøker å glemme at formen ikke er god. Men er det lurt? Ikke vet jeg. Gang etter gang velter den dumme krystallsyken over meg, om jeg tar det med ro, eller om jeg er aktiv. Men i dag måtte jeg sette meg ned. Når alt går rundt ved den minste bevegelse, er det ikke dagen for trim.

Jeg lagde noen dører til minilåven min, og tenkte litt. Med dørene litt på gløtt, så føles det spennende å tenke på hva som er innenfor. Hadde jeg vært inne hadde det vært godt å se at det er lys utenfor en nesten lukket dør. Tenke positivt er lurt. Så glad jeg har ordnet alt til i morgen. Orker jeg ikke, så kan de andre koke kaffe og finne fram mat og kaker. For besøk av mine vil jeg ha! Om jeg kommer meg til byen til barnetoget? Aner ikke, men da kan jeg glede meg over at de sender mye fint på tv. Så glad jeg kan ta det som kommer, uten å fortvile. En dag av gangen….

8 kommentarer

Siste innlegg