Jeg er kanskje barnslig, men naturen er for meg et eventyr! Det å gå rundt i våren og se på veksten, lytte til fuglene og kjenne duften fra morelltrærne, er lykke. Stadig finner jeg fine kvister med rare former, steiner med mønster og må plukke det opp.

Det er godt å bruke sansene og stanse litt i skogen. Trim er sundt, men det er sundt å “lufte” tankene også.

Se, lytt og lukte, kjenne og noen ganger smake. Jeg måtte spise en gjøkesyreblomst. Syrlig  er den, men det kjennes som vår.

Til slutt på turen i går kveld, besøkte jeg det gamle morelltreet. I fjor falt det overende og mange av greinene knakk av. Hva skjer? I år blomstrer det som om det er for siste gang. Jeg har aldri sett det så vakkert. Nye trær står bak det gamle, og de vil etter hvert overta. Her blir det store gule moreller om en stund, til glede for fugler og ekorn. Men om jeg har veien forbi til rett tid, så blir det noen til meg også…..