Da jeg så på Tid for hjem denne uka,ble jeg inspirert av bildene de hang opp. Skikkelig industriellt. Men det er da mange sånne rare ting omkring meg også, så jeg knipset i vei.
Mye fint å se på rustne vegger og på bakken.
Kunne godt tenkt meg å skrive ut bildene og tegne på dem! Stilig, synes jeg! Ha en kreativ mandag!
Jeg fant hestehov i dag. Vakkert! Nå begynner letingen etter flere vårtegn.
En nydelig solskinnsdag hadde vi her hos oss. Jeg fikk meg en lang tur, og over Ravnetoppen så jeg nok en gang ravnene. Ikke lett å ta bilder av dem høyt der oppe.
Det våres mer og mer. Selv om rimfrosten fortsatt var der i skyggepartiene. Hasselbuskene var fulle av gule rakler og fuglene sang.
Jeg fant noen fine “blomsterpotter” også der de driver å rydder etter å ha lagt dreneringsledninger. Det er visst endestykkene til avløpsrør. Skikkelig fine farger. Tror jeg skal ta dem med meg hjem neste gang? Nå har de vært det i over et år og ingen ser ut til å ville ha dem? Men inntil videre satte jeg dem til pynt på en grå gammel pall. Dette var min søndagstur. Håper du også har kost deg i dag.
Har du ikke sett det sier du! Isen går nå her hos meg! Den løper avsted til kaldere områder, så den ikke smelter, nemlig!
Selv om jeg forsøkte å begrense meg i dag, så ble det en diger pose med godsaker! Det var vel jeg som burde løpt en annen vei for å unngå hull i tennene, men jeg greide ikke unngå det. Gotteriet liksom løp etter meg og ropte om å få være med hjem.
Klar til lørdagskos foran tv`n. Gull i hopp også,hoppla så bra!
Tante Tø kommer snart løpende. Vet du ikke hvem hun er? Da må du lese barndommens Elsa Beskow om Oles skitur. Tante Tø rydder opp hun, og det gjør hun skikkelig. Med sin bittelille skuffe, får tante Tø fram våren ganske fort. Når hun er fornøyd hos meg, løper hun videre til andre gjøremål. Snart er hun kanskje hos deg? Jeg så henne i gammelt løv der ute, og med et par bittesmå kvister fikk hun armer også. Jeg liker å “lage” bilder i naturen. Dette er fra 2012.
TANTE TØ
Her kommer tante Tø.
Hun rydder vekk både is og snø.
Strevsomt hun har det når våren kommer,
jobber iherdig mot sol og sommer.
Tante snufser og hoster,
vasker omkring seg,
rydder og koster.
Støvet rundt henne danser,
der hun fører sine vårlige lanser.
Brun og skitten er hennes drakt,
men våren lokker hun frem med all sin prakt.
Etterpå kan tante Tø hvile
og i søvnen kan hun smile.
Hun smiler til våren,
til solen og varmen.
På grunn av henne
må vinteren pakke sammen.
Dette diktet skrev jeg for flere år siden, men jeg synes det er morsomt å ta fram når det våres hvert år!
Stormens herjinger har forandret stien jeg pleier å følge. Det ble litt av en trimtur for å komme fram. Til venstre er det et bratt fjell, så den veien kunne jeg ikke ta. Til høyre ligger vannet, rett foran meg var det siv og søle og bakover skulle jeg ikke. Jeg ville gå videre på stien lenger fram, så jeg kunne gå opp i skogen igjen. Det ble litt av en trimtur. Under trær, over trær, greiner i ansiktet og sølevann under føttene. Men jeg klarte det!
Lenger bort var det som før. Den gamle båten lå fortsatt i fjæra og jeg jagde opp en hegre!
Fuglebildene ble fryktelig dårlige, men jeg må jo ta dem med, så dere ser at jeg snakker sant. Ender, hegre og svane kunne jeg skimte i regn og tåke.
Jeg gikk en fin runde og fulgte Kyststien tilbake. Mye fint å se på! Sommerfuglen lagde jeg selv av litt skiferstein som lå der. Steinen var tung, men det er jo også trim å løfte litt. Jeg slapp den i bakken til slutt og den delte seg så fint i to stykker. Sammen ble de jammen en sommerfugl når jeg fikk lagt til noen pinner! Det er mange hytter i området og på en av dem gliste jammen en trollgubbe av meg også. Jeg gliste tilbake og fortsatte.
Denne delen av stien hadde jeg aldri fulgt før. Jeg har alltid fulgt gamleveien i alle år, og den går høyere opp i skoghellinga. Jeg har jeg bodd her i over tretti år og fortsatt er det steder fem minutter unna meg, som jeg ikke har vært. Fint hva?Jeg sier alltid at det er fortsatt ukjent terreng å utforske og nye fotspor å sette. Det gjelder bare å komme seg ut.
Jeg fikk så lyst på kringle.Lett som en plett å lage! Selv om jeg kan lage gjærdeig, så hender det at jeg slett ikke gidder jeg heller. Ferdigkjøpt Italiensk pizzadeig på rull fungerer fint til så mangt. Rull ut. Skrell to epler og del dem i båter. Legg dem på midten av deigen. Smør ut tre spiseskjeer aprikossyltetøy inntil eplene på den ene siden. Dryss over kanel, litt sukker og mandelflarn. Brett den biten med godsakene på over eplene og brett den andre biten over det igjen. (Ja da, du kan gjøre det på flere måter. Smør først syltetøy, legg på epler, dryss over kanel, sukker og mandler og brett. Spiller ingen rolle bare du får med godsakene.) Brått har du et kringleemne. Skjær noen snitt i bakverket. Jeg smurte med pisket egg og drysset på resten av mandelflarnene. Så var det inn i ovnen ved 210 grader i ca 20 minutter.
La den bli litt avkjølt før du deler den i passende stykker. Server kringle til en kopp kaffe. Vil du ha det lille ekstra som jeg liker? Da heller du på litt Freia karamellsaus og servere med en god skje rømme. Andre vil kanskje ha pisket krem eller is. Husk at det er en kringle, så det nytter ikke med teskje her. Bruk kniv og gaffel. Velbekomme!
Noen ganger føler jeg at de som levde før oss bare hadde fargene svart og hvitt omkring seg. I hvert fall om vi ser på bilder. Jeg liker det uttrykket. Litt strengt kanskje, en med kontraster! Det er en egen stemning i gammelt bildemateriale. Morsomt å forsøke å gjenskape det i våre dagers digitale verden.
Jeg var en tur innom mine besteforeldres hus i fjor sommer, og der satt liksom minnene i veggene enda. Det var ikke et lunt hjem lenger, for mye av det som hørte til der var stablet sammen for å ta minst mulig plass. Alle de små tingene er fjernet for lengst. Men lampen i taket, det slitte gulvbelegget, stolen fra finstua, leselampen og svartovnen var der enda. Vedovnen som ble stappet full av ved, så bjørnen på toppen skulle holde varmen gjennom vinterkulda. Det knirket i gulvet da jeg gikk, akkurat som i gamle dager.
Det er lenge siden besteforeldrene mine døde, men jeg husker godt hvor viktig det var å servere kaffe om det kom noen på besøk. Den gamle kaffekverna står hos meg nå, og minnene har jeg. Lyden av kverna da kaffebønnene ble til pulver, duften som var så god da farmor helte det ned i det varme vannet i kaffekjelen. Oppkok igjen, før kaffen skulle trekke en liten stund. Så ble det helt opp i vakre kopper til glede for de i huset, naboer eller gjester som kom innom. Folk hadde visst bedre tid til hverandre før?
Mange drakk kaffen fra skåla. Fint og elegant balanserte de den på fingertuppene og slurpet den varme drikken i seg. Med en knupp av kandissukker smakte det perfekt. Min farmor drakk alltid pent av koppen, og hadde gjerne en fløteskvett i den også.
Så tok hun en svelg i ny og ned mens hun heklet. Flittig måtte man være i de dager.
Dagen for klesvask var tung. Tenk så lettvint vi har det? Farmor skrubbet klærne rene på skurebrettet. Kokende vann først, så såpe, før hendene arbeidet opp og ned på brettet. Lyden var som rytmisk musikk. Det var et slit. For når klærne var rene, var det skylling. Om sommeren kunne det nok være trivelig. Men vinterstid hugde farmor selv hull på isen på gårdsdammen, halte opp bøtte på bøtte med iskaldt vann for å få klærne rene for såpe. Jeg husker hendene hennes etterpå. De var røde og iskalde som vannet, men hun klagde aldri.
Alt var ikke svart/hvitt den gangen. Det var farger akkurat som nå. Men bildene vil aldri kunne fortelle oss alt. De gir et minne fra en svunnen tid i skyggene på veggen. Minner om det som var, og så får vi spinne videre på tanken om hvordan de hadde det og hvilken farge de hadde på klær og møbler. Jeg liker svart og hvitt, men jeg tar bilder i farger også.
Se hva jeg fikk av min søster i helga da! Hun lo og sa det var jo Valentine! En hel eske med Philadelfia! Jo da, jeg liker den osten, men jeg så jo at esken var åpnet? Nei, det var slett ikke det jeg trodde, ikke ost! Hun overrasket som vanlig.
Hun liker ikke lakris, men det gjør jeg!!!!! Herlig gave som gledet meg. Hun hadde plukket ut det hun ikke likte i godteskålen sin! Sånn oppmerksomhet husker jeg lenge. Enkelt, med utrolig festlig.Har du sans for sånne gaver?
Kan en dame på min alder ha grønn neglelakk???? Ja, mener jeg, og det mener visst også hun som ga meg det! Tusen takk for gave i posten Frodith!!! Nå står fingrene mine i stil med vårfornemmelsen!
Jeg var en av de heldige, som fikk være med i Frodiths fotoutstilling og jammen hadde hun ikke gaver til oss i posten også. Superdame det der altså! Med grønne negler får jeg vel symbolske grønne fingre også kanskje? For nå gjelder det å få kvistene mine til å gro. Jeg gleder meg til de går grønne løv eller søte blomster. Herved er våren innledet, med grønne negler!!! HER kan du se utstilingen hos Frodith!
