Jeg måtte tenke etter. Hva MÅ jeg? Egentlig har jeg ikke en sånn liste.,Jeg gjør det jeg rekker, men jeg Må gå turer!!!!Tenk at en søledam kan være så vakker. I dag skinte sola, så noen dammer var uten is. Andre dammer var islagt og da var det gøy å leke litt. Syltynn is, så det var bare så vidt det bar disse stråene. Overalt var det vanndråper der sola kom til. Skikkelig eventyr!
Jul i alle hus, del 10
10
Bestefar Jon kjente det var godt å prate litt om sorgen sin.
«Jeg var lenge bitter for tapet av sønnen min, og kona hans. Det minnet meg om da jeg mistet Ester, kona mi. Det er mange år siden nå, men det rippet opp i så mye igjen. Jeg husket hvor trist jeg var da, og hvor vanskelig jeg synes det var å ta vare på Per, sønnen vår. Enda han var voksen, med sine 22 år. Jeg ble plutselig sur selv, for å måtte ta meg av en unge som ikke sa et eneste ord i førsten. Sur for å måtte oppleve det igjen. Sur var jeg vel egentlig ikke, det blir feil ord. Jeg er ikke så god til å snakke om følelser. Fryktelig oppgitt og fortvilet var jeg. Sur, er jo noe annet.
Det er det verste, hvor stille jeg har vært. Hver gang jeg kjente det ble for mye, red jeg ut på hesteryggen i vill fart. Det var som om jeg feide av meg sorgens tanker da. Even kunne da ikke noe for det som skjedde. Han er jo verdens snilleste gutt. Men han var bare 12 år, og et barn……
Han måtte flytte hit til meg. Her er det jo ikke som i byen. Han nektet å begynne på fotball eller spilling igjen. Enda så god han var med ball og på fiolinen sin allerede. Gutten sa ikke stort og krevde ingenting, men det var jo sorgen som gjorde han sånn, stakkars. Vi har vist vært litt ute av oss selv begge to i disse tre årene. Men nå skal vi få tankene fram i lyset, og glede oss over minnene, tror jeg.»
Nå var det Inga ba alle med inn.
«Jeg har satt kakedeiger og dere kan hjelpe meg vel? Det blir nok smaksprøver også. Hva med Tomkasser?»
Ada tittet opp på Inga.
«Hva er det? Jeg har hørt om luftsuppe og venteboller, og det er jo ingenting. Men tomkasser? Er det noe av det samme?»
Fortsetter HER…..
Jul i alle hus, del 7
7
Olivia reiste seg og strakte ut hånden. «Nei, jeg skal ikke erte deg. Æresord! Dette blir mellom oss. Jeg ante ikke hva du har vært igjennom. Hvordan klarer du det? Hva om jeg hadde mistet mine? Tenk at jeg har klaget på lillesøsteren min hver dag i det siste. Jeg er jo helt rar! Jeg burde jo takke Gud for at jeg har mine rundt meg. Vær trygg Even. Vi er venner nå. Men da kan du vel heller banke på døra hos oss, i stedet for på vinduene?»
Han lyste opp, og de lo godmodig til hverandre. Så fortsatte de med ludoen.
Ada så fra Olivia til Even.
«Du kan få være broren min da, for jeg har ingen bror jeg.»
Olivia lo.
«Du kan godt være broren hennes, men jeg vil ikke være søsteren din Even! Venner kan vi være, alle sammen, eller?»
«Takk det vil jeg gjerne, være venn mener jeg. Så rart jeg begynte å gråte? Jeg tror ikke jeg har grått på flere år jeg. I hvert fall føles det sånn. Jeg har liksom bare ryddet vekk tanken på foreldrene mine og ikke villet snakke om dem. Det er jo ikke lurt. Jeg har jo mange fine minner av dem. Stakkars bestefar. Han må jo ha trodd at jeg ikke sørget over dem i det hele tatt?»
Inga kremtet litt før hun svarte og tørket øynene hun også.
«Ja, det livet og vi mennesker er ikke alltid greit å forstå. Noen ganger må vi bare legge vekk alt vondt, for å kunne gå videre. Men jeg tror at når er tiden moden for å snakke, så må vi det. Ikke sant Even? Da kom liksom alle følelsene dine fossende fram. Vi kan snakke om det når du vil, for jeg er veldig interessert i å vite hvem foreldrene dine var. Du flyttet jo hit etter det som skjedde. Jeg kjenner jo bare deg, og bestefaren din da selvfølgelig. Han har jo bodd her lenger enn deg.»
Han nikket glad til svar.
Det var helt mørkt da de tre sa morna og skulle gå hjem. Ada oppdaget det først. «Det snør!» Hun jublet og danset rundt av glede. Så bråstoppet hun.
«Se der! Der er han igjen. Han rir fort! Jeg har snakket med han. Det må være nissen. Hva skal han nå tro?»
Fortsetter HER….
Jul i alle hus, del 5
5
Neste dag var Olivia med til Inga. Ada var slett ikke fornøyd med det. Hun synes at hun kunne fått være hos henne i fred. Men mamma sa at sånn var det. De to skulle gå sammen, om de ville eller ikke.
«Inga er så søt, at hun fortjener ikke noe tull. Oppfør dere, husk at det snart er jul.»
Jentene var ganske stille først, men når de kom inn i rommet med alle husene, ble det liv. Olivia kniste og lo som da hun var liten og holdt armen rundt Ada. De tittet inn av vinduene og de studerte klær og pynteting. At det gikk an å sy så små klær, forsto ingen av dem.
Olivia valgte seg også et dukkehus, og snart vasket hun og møblerte som de andre.
«Noe så fint! Nå kan vi drømme oss bort og lage jul i alle hus. Vi må ha juletre og lys, stjerner og kanskje litt kvister og bær også. Kan vi få pynte som vi vil med det du har?»
Inga nikket og satte på en juleplate på stereoanlegget sitt. Så sang de med på musevisa, for den kunne alle tre.
Brått ble de avbrutt av at det banket hardt på vinduet. Men da var Olivia rask.
«Han kjenner jeg. Den spirrevippen. Bare vent.»
Hun fikk på seg støvlene i en fart og løp ut av døra. De andre to sto der og så i vinduet. Enda var det ikke mørkt, så de så godt hva som skjedde. Olivia grep gutten i nakken og dro han med seg. Inn av døra kom de begge, før hun raskt låste døra bak seg.
«Nå er det nok Even, mer enn nok. Du har banket på rutene hos meg hver kveld i det siste, og så går du hit????? Hva tror du foreldrene dine vil si. Vi kan ikke skremme gamle folk, eller små barn. Hører du? Tenk om Inga hadde gått hjerteinfarkt! Da hadde det vært din skyld. Skam deg!»
Fortsetter HER….
Bakedag…
Nå begynner det
Aller siste….
Vibber!
Nå er det spådd regn noe dager her, så etter det kommer vel mer vårlige vibber tenker jeg.
Det våres
I går hadde vi strålende vær. Skikkelig vårfornemmelse da sola varmet godt.
Det smeltet skikkelig.
Jeg fant litt artig mose. Solgul, og den ene biten minnet om et ansikt.
Her lå da en hest og slappe av eller?
Det tok godt på snøen i går og det fortsetter i dag. Nå er det grått med regn i lufta.
Det går unna!
