Noen bilder blir mislykket i utgangspunktet. Da er det gøy å leke litt med bildene i fotoprogrammet. Dette ble spennende synes jeg. Husene er ikke gamle, men ved å gjør bildet litt sløret fikk det et historisk preg over seg. Jeg synes det ble artig. Hva synes du?

Det ble en liten trollunge, som kan sitte på hylla og se på meg. Du kan se litt av prosessen HER! Cernitleiren min hadde blitt så hard der den lå i hobbyskapet, at jeg trodde ikke jeg skulle få det til. Men med litt jobbing fikk jeg leiren ganske myk igjen. Jeg hadde laget føttene og hendene for lenge siden, men nå fikk den et hode også, med garnhår.

Lurer på hva hun tenker? Hun ser ganske så underfundig ut. Hun er ikke større enn at hun kan sitte i hånden min. Sitte må hun, for jeg har limt henne sammen på den måten hun er her.

Tre småtroll har det blitt. Hva jeg skal med dem? Aner ikke, men de er morsomme  å lage.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er et hus jeg alltid har hatt et forhold til. Det ble et lite minihus i fyrstikker, papp og lim. Det virkelige huset er borte for mange, mange år siden, men vi har bilder av det, og minner.

Før det ble revet var det slitt av elde. Rødfargen hadde blitt nesten brun og vinduene hadde ikke stort hvitmaling igjen. Noen vinduer var ikke der lenger en gang. Men inngangsdøra holdt huset lukket og det var ingen andre enn mus som bodde der de siste årene.

Mitt lille hus ble som jeg husker det, slitt og morkent.

Ser du hva jeg ser? Jeg måtte bare spørre. Jeg så en dansende dame i dag.

I morgen er vel alt dette bort under snøen eller? Ja, vi får ta det som kommer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hvordan lager man takstein av papp? Det ble litt undring før jeg fant ut at bølgepapp kunne duge. Jeg har startet på et nytt minihus. Dette er et hus som ikke lenger finnes i den virkelige verden, men det er et hus jeg aldri har glemt. En liten husmannsstue med sjel. Det hadde brun takstein, som sikkert var laget og brent på nabogården i mitt barndomsriket. Gamle, rustrøde takstein. Jeg rillet opp bølgepappen for å få litt liv i den. Så ble den malt litt og  klipt opp i strimler.

Da ble det takstein på huset. Jeg drømmer meg tilbake. På den trappa satt jeg ofte. Slektninger hadde det som hytte og hjem, før det en dag sto tomt. Da ble det våre ungers lekestue. Foran huset smeltet snøen først om våren, og den grå sementklossen foran døra varmet godt på en solskinnsdag. Om våren blomstret syrinene under vinduet i kjøkkenet, og revungene danset i skogkanten like ved. Aldri var vel himmelen så blå som i barndommen, og drømmene for fremtiden så spennende og levende. Dette var et hus jeg kunne bodd i, men sånn ble det ikke. Det var slitt og ødelagt, hadde vannlekkasjer i massevis og musene danset overalt. Men det så jeg ikke da jeg lekte der. Nå blir det et miniminnehus. Gøy å “se” det igjen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Noen ganger føler man at livet går i stykker på en måte. Det blir mange biter i forskjellige farger og forholde seg til. Kan bitene settes sammen igjen, eller bør det kastes? I tanken vil jeg vil le under månen og se stjernene danse av glede sammen med meg! I fantasien er alt mulig. Jeg skriver ting ned, river det bedrøvelige i stykker og hyler til meg selv. Det samme med tegninger jeg ikke synes ble som jeg vil, jeg river det i fra hverandre og får ut av meg mye aggresjon samtidig. Etterpå føles det som om jeg holder hodet høyere, og jeg har stolthet i blikket. Jeg duger! Mange tanker i hodet om dagen. Hvem er vi, hva vil vi bli og hvordan fortsetter det? Det er vel noe jeg i hvert fall kommer til å gruble over resten av livet, uansett. Om noe har blitt ødelagt, kan det bli nye til utfordringer og ideer.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe.. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!

Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I sangen til Prøysen heter det “Hva skal vi gjøre fjerdedag jul, hva skal vi gjøre den dagen?” Jeg bygger nye hus. En liten minigård som skal få “snø” på seg. Mannen min ryddet før jul, og det var mange små trebiter i det han sopte sammen. Jeg nektet han å kaste det, for jeg så noe annet enn søppel!

Jeg har jo den andre gården, for dere som har fulgt meg lenge, men jeg vil ikke ødelegge den med snø!Så da blir det en ny en da. Denne er enda mindre, så det er litt pirkete, men jeg koser meg i romjul.

Jeg synes ikke det er lett å få fine bilder av denne gården til dere. Den er liksom mye mer å se på i  virkeligheten. Men det er koselig romjulshygge.

24

Undis lo og forklarte hva som hadde skjedd.

«Etter å ha trøstet den og vasket vekk alt oppkast, fant jeg ut at vi kan være venner. Jeg tror den skal hete Triks! For den har liksom forhekset meg med sine triks den katten.»

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

De fikk på lysene og stjernen i toppen. Sammen pyntet de treet med alt de hadde i eskene. Etterpå satte seg ned med kakao og så på treet, mens snøen fortsatt dalte der ute i desemberlyset.

Da Gunnar også kom innom, gikk de voksne ut i kjøkkenet. Men først måtte de gratulerer storebror Gunnar. Han var så stolt og glad. Foreldrene og den lille broren hadde kommet hjem, og han var så lykkelig som en unge kunne være til jul.

Ute i kjøkkenet gikk praten lett om Tobias og Magda. Undis mente dette ville bli gull.

«Magda har kjøpt leiligheten tvers over gangen der vi skulle bo. Nå skal Tobias flytte dit. De kan omgås som de vil. Katter er det lov til å ha, så det vil også være fint for dem, så dyreglade som de er. Jeg gleder meg til å fortelle det på julekvelden.»

Julekvelden ble som et vakkert minne for de alle. Først var de i kirken, før de samlet seg på gården. Da klokka var fem gikk de ut på trappa og lyttet til kirkeklokkene som ringte høytiden inn.

Mens de hadde på seg varme klær, gikk de i samlet tropp opp på låven med et digert trau med grøt. Alle sa med overbevisning, at de så nissen som vinket til dem i høyet. Men det var bare Magda og Sjur som virkelig så det. De to holdt rundt hverandre og vinket tilbake. Stille hviske Magda sitt takk, før de gikk inn sammen med de andre.

Julle fikk med seg Undis for å hente mer ved, som han sa. Men det han ville var å ønske henne god jul, og kanskje snike til seg et kyss under stjernene. En lang stund sto de der, holdt rundt hverandre, så og lyttet. Hesten vrinsket i stallen, kattenmoren mjauet, stjernene skinte og snøen glitret. Det var julekveld med stemning og varme, da han la armen rundt henne……

Nissen så det, kniste og lo. Han hadde fått sin julegrøt oppe på låven, så han trengte ikke gå sulten. For en flott desembermåned det hadde vært. Det ga han ny motivasjon. Neste år skulle han jobbe enda hardere, for at alle skulle få det enda bedre. Han stirret ut i natten og tok av seg lua. Vinden beveget skjegget og håret hans. Han bukket til takk, og trakk lua ned over ørene igjen. Så gikk han til låven for å spise.

Han ble så mett, at han nesten sovnet i høyet. Fra huset hørte han de synge julesanger. Tonene steg og sank så vakkert. Han reiste seg og børste av seg høystråene.

Utenfor var Nordavinden klar. Forsiktig ble Anskar løftet opp av vinden, og båret av sted til sitt hjem i Vinterland. Der ventet familien på han. Nå skulle de sove vintersøvnen sammen, helt til neste gang kalenderen viste desember.

I det vinden sveipte over husene ropte nissen av fryd og hilste med luen.

«God jul til mennesker og dyr, takk for tiden og alt styr.

Nå er det hjem til mine, kos deg i julen med alle dine!»

SLUTT

Tusen takk til alle som har fulgt med i desember og skrevet koselige kommentarer. Det har vært en fest for meg å dele dette med dere. Ville du kanskje hørt mer om disse menneskene? Da får du bruke din fantasi og drømme videre.

Jeg vil ønske dere alle en vakker julehøytid med fred og glede. Kos dere masse, og samle minner i hjertet!

23

June tittet på Undis. «Men mamma, det er den søteste katten de har på gården. Er den min? Dere er de snilleste som finnes.»

Undis snudde seg vekk, men gjorde plass, så både Julle og katten slapp inn. Forsiktig løftet han ut katten. Den pep så redd der den nesten var skjult i de store hendene hans. June var fra seg av begeistring og klappet og klappet den. De var så vakre sammen, at Undis nesten smeltet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Ja, vel. Vi prøver. Går det ikke, så får du ta den tilbake. June fikser nok dette hun, så stor som hun er.»

Katten fikk slippe ned på gulvet og den snuste litt rundt her og der, før den la seg til ro oppe i skoene som sto under vedovnen på kjøkkenet. Undis måtte le av den. Den var søt, selv om hun slett ikke ville ta i den.

Den natten sov ikke Undis godt. Hun drømte om katteklør og sinte øyne. Hun bråvåknet og satte seg forskrekket opp i sengen. Drømmen var fortsatt som virkelig. Hun gikk en tur ut i kjøkkenet for å ta seg noe å drikke. Katten de hadde nå, den hadde hun glemt.

Lyden som kom fra katteburet, gjorde henne lys våken. Oppkast? Katten, hadde blitt syk. Hva skulle hun gjøre?

Den kunne da ikke ligge inne i det buret med oppkast over hele seg? Hun kjente at hun ikke hadde noe valg. Forsiktig og redd åpnet hun burdøra og løftet ut den lille. Den skalv, og hun kjente hvordan det lille hjertet dunket. Hun glemte hele sin redsel og strøk den over pelsen. Hun fikk vasket den med en klut og inn i buret kunne hun da ikke legge den, for det buret måtte skures skikkelig.

Kattungen glippet med øynene og sovnet i armene hennes. Hun hentet skinnfellen og et pledd og satte seg forsiktig ned på gulvet inntil vedovnen, for der var det fortsatt varmt. Utenfor så hun snøen dale så fint i lyset fra utelampen og hun kjente en ro inni seg som hun ikke hadde hatt på lenge. Hun var kurert for katteskrekken. Helt kurert.

Da June kom ned på morgenen fant hun mammaen sin sovende på gulvet, med kattungen inntil seg. Hun krøp inntil dem og sånn lå de en lang stund før de startet dagen.

Det var lille julaften og ferie, så de kunne kose seg så mye de ville. Utpå dagen kom Julle og Sjur innom for å hjelpe til med å få juletreet på plass. Med smil og latter klarte de å få det inn. Foten hadde Julle snekret selv til dem, før han gikk hjemmefra. Julesangene tonte fra radioen og kattungen hoppet og spratt omkring dem. Julle så forundret på Undis.

«Hva skjedde med damen som ikke ville ta i en katt?»

Slutten finner du HER….