Ny uke…

Ny uke og fortsatt er det mye vakkert der ute. Men natt til søndag fikk vi vår første frostnatt. Jeg gikk ut og sjekket i hagen. Fortsatt var det blomster, insekter og jordbær! I natt var det enda kaldere, så snart er det over der ute for i år. Men i dag skinner sola, så det er bare å kle på seg og nyte. Ha en fin dag!

Fine farger

Så fine farger det er her i lavlandet også. Blåbærlyngen er jo helt rød.

Noen steder er det mange lønneløv som har falt ned, men enda er det mengder igjen i toppen av trærne.

Inne på myra er mye grønt enda, vintergrønn er jo mosen og bartrærne. Mange av løvtrærne er også grønne enda der. Men det lukter høst og lyden av den store svartspetten skaper mystikk over de fuktige områdene.

Himmelen er aldri så blå som i høsten, synes jeg. Det synger liksom på siste verset, før skogen går til ro. Men enda er det mange fine farger å se på.

Liv og røre

Her har flere av naboene høner som går rundt omkring og spiser frø og koser seg i høsten.

I dag møtte jeg et par stykker som hadde tatt seg en tur litt lenger enn vanlig. De ble så skremt da jeg kom, og heldigvis løp de rett hjem. Godt at de kommer seg inn før kvelden, så ikke reven tar dem.

 

Lønneløvroser

Herlig med fargene på lønneløvet, og alle de konglene som henger høyt der oppe. I dag skulle jeg lage roser av lønn hadde jeg tenkt.

Så mye bjørkeløv som allerede har forsvunnet. Det samme med grågåsa. Nå er de snart på vei mot varmere strøk. Fint å se dem mot den blå himmelen.

Men det var lønneløv jeg var ute etter. Så merkelig, det var det ikke mange som hadde falt av enda? Jeg skulle lage noen roser, men det var bare nok til en på bakken. Resten av løvet svingte seg fortsatt på greinene høyt der oppe. Men en rose er også fint. Man bretter bare løvet en gang og snurrer det sammen til en rose. De siste bladene ytterst skal være små, så får man litt flikete blader til slutt.

Jeg må gå dit en annen dag, når bakken er full av fargerike løv. Nå var det mest brune. Senere blir det flere roser. Kanskje du får tak på løv, da kan du lage roser. Sett en strikk rundt rosen nederst så holder bladene seg samlet.

Papirlek!

Hva driver jeg med nå da, tenker du kanskje. Nisser er da litt tidlig. Men skal jeg få det klart før desember, må jeg begynne. Ståltråd, papir og teip blir fine figurer. Så lurte jeg på om jeg skulle male dem, eller ikke? Jo, det ble  farger på figurene etter hvert.Først forsøkte jeg med vannfarger, men det ble mer akryl til slutt. Det ble ikke sterke nok farger med vannfarger synes jeg.

Jenta fikk fluesopp ved siden av seg, og så ble hun til en høstdekorasjon. Og nissen? Den får vente en stund til.

Ut i kvelden.

På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.

Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.

Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.

Skikkelig bærhøst

Her er det mengder av bjørnebær i år. Men slett ikke alle er modne. Vil de bli det før frosten tro? Jeg ser innom dem annenhver dag og håper på det beste. Men noen har jeg plukket og samlet i fryseren. Når det er stopp skal jeg sylte dem og nyte det til is og kake, eller en brødskive med rømme! God helg.

Papirsolsikke eller?

Disse er helt ekte, og de er så vakre. Overalt gror de nå i høsten, til og med i vår hage. Det er fuglene som sølte litt med foret forrige vinter og frøene spirte så lett i hagejorda.

Men jeg måtte forsøke å lage en i papir. Eggekartong var det, lettere sagt. Det var bare å klippe tupper og spisse de til, så de ble som små blomsterdeler. De ligner de som sitter ytterst på solsikkene. I midten klipte jeg remser med mange bittesmå hakk inn, og rullet det sammen. I og med noe av skriften på min eggekartong var lyseblå, så ble det synlig. Klart jeg kunne malt den gul, men jeg synes den ble fin akkurat som den er. Jeg festet den til en hjertekrans jeg har, og hengte det på kjøkkenveggen.

Fargeløs?

Svanungene vokser opp nå, og beundrer sine hvite foreldre og lurer på hvorfor de selv er så fargeløse og grå!

“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”

Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.

Kreativitet, gir meg energi

Hver dag er en utfordring for oss alle. Men det handler om hvordan vi møter dagen, eller? Livet har mange tråder vi skal nøste på. Noen ser trådene som et evig rot og klarer ikke å få en sammenheng, mens andre ser muligheter. Man kan flette trådene sammen, tvinne dem, nøste, veve, kaste tråder ut og inn, klippe av noen eller skjøte de sammen. Det kan bli kreativt det. Jeg liker å lage ting av det jeg har, og det gir meg ro og energi!

Noen livstråder kan bli så tykke at de ikke kan gjøres stort med, da gjelder det å løse de opp i mindre deler og gjøre noe annet med dem.

Forsøk å være kreativ med alle dine livs tråder. Ikke stress, for livet er nå, det er alt vi vet. Om du strikker eller hekler dine tråder, svinger dem som en som fisker med fluestang, eller krøller de sammen, så blir det alltid til noe som du kan være stolt av…..