Barnslig eller?

Ja, jeg er kanskje barnslig for andre, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg liker å leke meg litt. På helgeturen vår, kom jeg over et stort stykke der en skogbrann hadde tatt for seg for en stund siden. Trist å se alle de svartbrente trærne. Det meste av det som var brendt helt ned, var ryddet opp i. Trærne var tatt ut og bare opprevne røtter sto igjen, som triste skulpturer i naturen.

 

Men allerede nå var det ny vekst på gang av både løvtrær, nåletrær, lyng, gress og annet. Naturen reiser seg så stolt igjen, mot nye tider.

Litt svart her og der, blir mønster for meg. Jeg bygde det litt opp med et par kvister og noen barkebiter. Plutselig var det liv i husene!

Trærne som lå der klare til å hentes, hadde fine former, men jeg tegnet ikke på dem. Det var nok av stubber i skogbunnen som jeg kunne bruke fantasien på.

Bakken var full av “kullstifter” i alle størresler, så det var bare å ta for seg.

Mange fine kvister var det også, bevertygde og andre, steiner og røtter. Gjett om jeg hadde det fint! Hvem trenger tegneark og blyanter når man har alt dette?

Stolpene til et viltstengsel fikk også pyntet seg litt. Barnslige tegninger? Forsøk selv da, med skogen eget kull. Det var gøy i hvert fall! Lurer på hva de som kommer gående på denne stien etter meg synes. Men det meste er vel forsvunnet i snø og regn nå.

12 kommentarer
    1. Fantastisk rett og slett 😀 !!!

      Å se mulighetene ute i naturen – legge til noen streker, og få et bilde ut av det. Det er kreativitet på sitt beste det <3

      Herlige bilder, natheless!

      klemsiklem

    2. Oi, så kreativt! Stilig 🙂 Det blir ikke mer gøy enn man gjør det til selv, det er viktig å være litt “barnslig”! Ha en fin kveld 🙂

    3. Så kreativt – så flott. Tenk å finne gull der andre finner sot…Det er deg dette! Mannen må jo synes det er artig å se at du du tryller. Dette kan du! Klemmer til flinke deg…

      1. Ja, det er litt rart, for skogen var så trist med alt det sorte. Heldigvis hadde det begynt å gro i skogbunnen igjen, og det var plantet mange nye grantrær. Om noen år er det skog igjen. Mannen min så ikke dette. Han hadde vel blitt lei av å vente om han skulle ut å gå en sånn tur. Sånne turer går jeg alene!!!!! Men det er nesten meditativt for meg, så jeg kjenner en sånn god ro! Klem til deg og tusen takk! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg