Det går mot høst og det gjelder å feie vekk alle dumme tanker om at denne tiden er tung. Bind deg en krans av sommerminner og få i deg god mat, næring og væske.
I går forsøkte jeg å samle energi. Nei da, jeg er ikke så opptatt av sånt, men litt moro kan man vel ha? De sier at å stå midt inne i en sånn steinring, virker beroligende. Da prøvde jeg det da. Om jeg kjente noe? Ja!!!! Det duftet parfyme? Noe så rart? Hadde jeg vært overtroisk, hadde jeg vel tenkt det var en hilsen fra noen som har gått foran. Men jeg vet at parfyme eller tobakksrøyk, siver gjennom luften lenge etter at de som har vært der har gått. Her går det mange mennesker hver dag, så det er sikkert svaret, eller???? Ja, det er jo bare å under over, for jeg vet hvem som bar en sånn parfyme en gang…….
Men det var helse jeg skulle si litt om. Min helse. Så egoistisk tenker du kanskje, men det er nå mitt problem jeg slåss mot. Etter en uke med ferie og mye god mat, var det ingen bevegelse nedover på vekta denne gang. Men jeg holder meg der jeg er, og det er gull. Jeg har forsiktig begynt å trene litt øvelser igjen. Det har ikke vært lett. Kroppen vil liksom ikke. Jeg blir sliten av ikke noe. Sykkelturene i ferien gikk mye bedre enn forventet heldigvis, så det går framover, For to uker siden, ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å sykle hjem etter en tur, og jeg har elsykkel? Merkelig med en kropp som ikke er på topp. Nå er det ikke lenge til jeg skal på kontroll for alvor med 24 timers blodtrykkstest. Jeg gleder meg ikke, men håper alt jeg har gjort det siste halve året viser gode resultater.
Det ble en ukes høstferie i det fine været. Vi syklet litt langs Gøtakanal, og det var jammen fint. Ikke bakker, flatt, fint og så sol. Herlige dager gjennom den gryende høst med frisk luft og duft av korn og mose.
Vi startet ved Lyrestad en av dagene og syklet ned til Tåtorp ved Vikenvannet. Tre mil hver vei var det, men med “el” så er det jo ikke annet en stjerten som ble sliten.
Her ser du ruta mot Østersjøen på øverste bildet, og veiene er av grus, ofte med gress i midten. Vi har masse igjen å sykle en annen gang, og det er fint å tenke på.
Langs veien var det fortsatt blomster å finne.
Noen kuer og hester fulgte oss fra andre siden av kanalen.
En dag syklet vi mot vest også. Da kom vi til Sjøtorp ved Väneren. Jeg fikk se Vattentrappa og mye annet artig på den sykkelturen. Til og med Sveriges minste ferje fikk jeg oppleve. Så artig med en bitteliten linferje fra den ene til den andre siden av kanalen.
På kveldene var det nydelige solnedganger og flokker av kaier som samlet seg på trådene.
Det ble en tur til Karlsborg ved Vätteren også, der vi gikk til fortet.
Det ble fine minner jeg kan ta meg seg inn mot kaldere tider. Nå er det tilbake til hverdagen. Ha en fin ny uke.
Melankoli hører høsten til, men jeg liker den følelsen også. Litt vemod over en sommer som er over, og forventning til fargen er det nå. Så kommer den stille tid, men løvfall og en nesten sorthvit natur, før rimfrost og snø overtar. Vemodig det også, men en tid for roligere dager føler jeg.
Ja, jeg er vel heldig som elsker årstidene og nyter alt vær. Fortsatt er det markjordbær i hagen og edderkoppene spinner fortsatt sine nett for å fange et bytte. Det er spådd regn her. Jeg synes det blir koselig med stearinlys, strikking og ro på kveldene. Eplekake har jeg litt igjen av i fryseren som jeg kan ta til en kaffekopp. Jeg jeg har funnet fram raggsokkene. Vi må forsøke å nyte det vi har, for plutselig er det sommer og sol igjen. Årstid følger årstid, og vi må bare ta det som kommer. Ha en fin ny uke.
Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.
Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.
Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.
Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.
I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.
Rart å se hvordan trær forandrer seg med årene. Dette treet ble kappet ned ganske mye for noen år siden. Det var råttent inni, og man var redd det skulle falle over noen som gikk der langs veien. For meg så skriker restene av treet. Se på det midterste bildet da. For i stammen er det mange hull som hakkespetter og andre fugler skal bo i, men nå er treet okkupert! Geitehamsen har overtatt. Hjelp, så mange det er av dem. Umulig å få klare bilder av dem, for de flyr fort ut og inn av sitt nye hus. De har “murt” igjen inngangen, og jeg tror neppe en fugl vil like seg der nå. Men til vinteren er det vel slutt, for geitehamsen blir sjelden på samme sted to år på rad.
Et morelltre jeg har fulgt i over førti år, hadde også tatt kvelden i sommer. En grevling hadde gravd seg inn under det, og det råtne treet seilte overende. Sånn er livet, man lever, og så er det over. Så rart å se. Jeg har tatt mengder av bilder av dette treet gjennom årene og gledet meg over gule, søte moreller om våren. Men nå var det altså slutt på det motivet. Jeg så det var noe rart da jeg kom nærmere. Først trodde jeg andre trær hadde vokst seg store og skygget for det gamle treet. Jo da, det gjør nye trær, men det var ikke grunnen. Treet hadde rett og slett knekt ned det.
Men nye morelltrær har fått masse lys i sommer og titter nå fram som en ny pynt på jordekanten. Det skal bli spennende å se om de kommer til å bære like søte moreller som det gamle.
I år har vi igjen sett de bugnende veikantene her hjemme, der de har sådd blomsterenger. Bare så dumt at det er slett ikke enkelt å finne en plass å raskt stoppe for å fotografere.
Men det har da vært blomster jeg har fått tatt bilder av også. Så fine farger, som en vakker vev av blomster. Nå er det september og snart kommer fargene fram på løvtrærne, og det skal bli artig!
