Det er verst de første dagene. Ja, det er verdt det, uten tvil. Det er dessverre ikke første gangen jeg må legge om. Etter fylte 45 har det kommet på kilo etter kilo, ti kilo her og ti kilo der. Jeg har tatt av en hel del igjen, og gått opp alt og enda mer hver gang. Innen jeg igjen måtte legge om. Egentlig brydde jeg meg ikke om det tidligere. Overgangsalder og det at jeg ble eldre gjorde noe med meg. Jeg ble litt sløv med alt. Jeg godtok å ha litt ekstra på kroppen.
Men så kom sjokket. Blodtrykket ble for høyt! Ikke visste jeg at om du en gang har hatt høyt blodtrykk, så følger det deg visst resten av livet. Da jeg gikk med barn hadde jeg skyhøyt blodtrykk, og ble lagt inn også på grunn av det under svangerskapet. Men etterpå gikk jeg jo ned til normalen og blodtrykket var også normalt i årevis. Men da jeg etter overgangen begynte å legge på meg, så tittet det høye blodtrykket fra. Kroppen ble minnet om da jeg gikk gravid, og så var problemet på plass igjen.
Jeg har mange kilo å ta av, men jeg tar en av gangen. Målet er å få en bedre BMI. Jeg vil ikke ha på meg at jeg er overvektig lenger. Det nytter ikke å tenke så langt fram, men ta en dag av gangen. Det er mange kilo å ta av, før jeg er nede på normalen, så det er bare å jobbe på. Føler det er godt å skrive det her. EN dag av gangen. EN DAG! Husk det tenker jeg!
Jeg har ikke planer og at jeg skal ned til det jeg veide i ungdommen. Da var jeg undervektig og det er ikke bra. Jeg vil bare ikke ha høyt blodtrykk. Klart jeg kan blåse i det og spise tabletter resten av livet. Men om jeg klarer å gjøre noe selv for helsa, så bør jeg vel det, eller?