Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!

I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Livet bringer stadig utfordringer for oss alle. Ikke alle utfordringer er leie.  Men er det ikke det ene så er det det andre.

Husk at bak skyene, er himmelen alltid blå! Det er håp i sånne kvelder.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.

Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.

Jeg liker å ta bilder av sommerfugler.

Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.

Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Krone av myrt er vakkert og symbolsk. Dette er litt reprise fra tidligere, men kanskje andre ser det nå?Jeg ønsket meg myrtekrone da jeg skulle gifte meg for mange år siden, men det var ikke grønn myrt å oppdrive midt i vinteren. Joda, myrt var det, men om vinteren hadde den mistet det meste av bladene og bare ventet på våren. Så jeg fikk en heklet krone i stedet, som jeg var veldig stolt av å bære. Men jeg har kjøpt en myrt nå. Jeg ofret noe av den, så jeg fikk laget en myrtekrone til pynt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Først lagde jeg fem runde ringer av tynn ståltråd og festet dem sammen. Så festet jeg dem til en tykkere ståltrådring, som ble bunnen i kronen. Linstoff ble klipt i tynne remser og surret rundt all ståltråd. Noen ville kanskje valgt en grønt stoff til dette, men jeg tenkte brud og slør, da passet det fint at det hvite linet skinte igjennom. Jeg la kvist på kvist over ståltråden og festet det godt ved å surre inn med en tynn sytråd. Da det var klart, var det bare å bøye kronen til med litt  mer spisse tupper. Jeg lot vannet fra springen renne over kronen, så all tekstil ble våt. Skal du oppbevare den litt, setter du den på en skål med vann. Tekstilen vil hele tiden trekke opp vann fra skålen. Om det skal være en brudekrone til en virkelig brud, må kronen stå på litt tørkepapir før den festes i håret på bruden. Koselig med en krone. Sett et glass i midten av kronen og tenn et telys i det, så har du en artig dekorasjon til en fest.

Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.

Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.

Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Ja, jeg fikk endelig bilder av nøtteliten. Så bitteliten denne ungen var, og så flink til å gjemme seg. Men plutselig fant jeg den igjen inne i mellom bladene. Med bilder av denne fyren, ønsker jeg god helg 🙂

Det å sitte å se ut over havet er fascinerende. Skyer som speiler seg, fugler som svever over vannflata og fugler som dykker og leter etter mat. Soloppganger og solnedganger, lunt og varmt, blomster, bris som svaler og sikader som synger hele dagen.

Fullmåne over vannet er magisk. Jeg tar med meg alle sånne minner i hjertet, og på bilder. Fint å ta fram tanker om dette, når vinterstormene kommer ja.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.

Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom.   Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.

  Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så artig å lage nye ting med strikkepinnene. Nei, jeg er slett ikke super på dette, men det gir en egen ro å strikke. Har du lyst til å strikke en lue som kan brukes på mer enn en måte?Femiett heter mønsteret jeg har laget. Ja, det er FEM bruksmåter jeg viser til, fem i ett. Jeg burde jo hatt en ung og vakker modell, men dere får tåle at det bare er meg. Det kan bli en hals, en veske, et skaut, et sitteunderlag, eller en vanlig lue. Har du langt hår, kan du svinge hestehalen opp av hullet i luen, før du trekker den sammen på toppen!Koselig med det sitteunderlag til kalde dager. Du kan ta med deg en appelsin og et par vanter i luevesken på turen og sitte varmt og godt, før du skal hjem igjen. Da har du spist appelsinen og  kan bruke sitteunderlaget som lue hjem. Jeg er superfornøyd med min. På Strikkeland kan du kjøpe mønster til den nå.

Hei dere. Nå kommer jag sakte men sikkert tilbake til bloggen igjen. Det langt ut i august og litt roligere igjen etter sommerferie, reiser og diverse. Helsa har jeg forsøkt å tenke på hele tiden, men uten at det har ødelagt noe som helst. Jeg har klart å holde meg til det jeg har lov til å spise, og ved Middelhavet bugner det jo av friske  grønnsaker og frukt. Klart det har blitt kaker og iskrem også, for det har jo vært sommer!

Det skulle være en aktiv sommer med mye turer, sykling og svømming, men sånn ble det ikke. Jeg følte meg mange ganger som denne figuren jeg lagde på stranda en dag. Allerede en uke ut i ferien, dundret krystallsyken på igjen, og i fjorten dagen var det bare å holde seg totalt i ro.

Men å være syk på et sånt sted vi var, er jo greit. Fire meter til havet, 35 grader i skyggen hver dag, god mat, en snill mann som handlet og fikset det meste, så jeg hadde det fint når den verste spyingen var over.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men etter hvert ble de kjedelig å ikke kunne gjøre som jeg ville. Jeg kunne ta meg en dukkert, men svømme det gikk ikke, jeg kunne tegne og male,  men det er jo ikke akkurat det jeg vil gjøre hele tiden når vi er ved Middelhavet. Heldigvis ble det bedre etter hvert som ukene gikk. Det ble fine, enkle sykkelturer og opplevelser i det små. Jeg forsøkte å syklet opp i fjellet en dag, og jeg kom halvveis. Mannen syklet til topps, mens jeg ventet i skyggen. Etterpå ble det mat, og det var god mat ja!!!

Fint var det overalt med utsikt over hav og land, fugler og sikader som sang og en blå, blå himmel over meg.

Fine minner ble det selv om alt ikke ble som tenkt. Vel hjemme fortsatte bedrøvelighetene. Krystallsyken slapp endelig taket for denne gang, men da ble det på med antibiotika på grunn av en urinveisinfeksjon. Den kroppen, den kroppen. Nå er jeg heldigvis frisk igjen av det hele. Nå krysser jeg av for en fin høst. Sånne ting jeg har slitt med i sommer, er det ikke annet enn å ta, men helsa den jobber jeg videre med utover. Siden jul er 9 kg vekk, og snart venter kontrolltime hos legen….