Hei dere. Nå kommer jag sakte men sikkert tilbake til bloggen igjen. Det langt ut i august og litt roligere igjen etter sommerferie, reiser og diverse. Helsa har jeg forsøkt å tenke på hele tiden, men uten at det har ødelagt noe som helst. Jeg har klart å holde meg til det jeg har lov til å spise, og ved Middelhavet bugner det jo av friske  grønnsaker og frukt. Klart det har blitt kaker og iskrem også, for det har jo vært sommer!

Det skulle være en aktiv sommer med mye turer, sykling og svømming, men sånn ble det ikke. Jeg følte meg mange ganger som denne figuren jeg lagde på stranda en dag. Allerede en uke ut i ferien, dundret krystallsyken på igjen, og i fjorten dagen var det bare å holde seg totalt i ro.

Men å være syk på et sånt sted vi var, er jo greit. Fire meter til havet, 35 grader i skyggen hver dag, god mat, en snill mann som handlet og fikset det meste, så jeg hadde det fint når den verste spyingen var over.

Men etter hvert ble de kjedelig å ikke kunne gjøre som jeg ville. Jeg kunne ta meg en dukkert, men svømme det gikk ikke, jeg kunne tegne og male,  men det er jo ikke akkurat det jeg vil gjøre hele tiden når vi er ved Middelhavet. Heldigvis ble det bedre etter hvert som ukene gikk. Det ble fine, enkle sykkelturer og opplevelser i det små. Jeg forsøkte å syklet opp i fjellet en dag, og jeg kom halvveis. Mannen syklet til topps, mens jeg ventet i skyggen. Etterpå ble det mat, og det var god mat ja!!!

Fint var det overalt med utsikt over hav og land, fugler og sikader som sang og en blå, blå himmel over meg.

Fine minner ble det selv om alt ikke ble som tenkt. Vel hjemme fortsatte bedrøvelighetene. Krystallsyken slapp endelig taket for denne gang, men da ble det på med antibiotika på grunn av en urinveisinfeksjon. Den kroppen, den kroppen. Nå er jeg heldigvis frisk igjen av det hele. Nå krysser jeg av for en fin høst. Sånne ting jeg har slitt med i sommer, er det ikke annet enn å ta, men helsa den jobber jeg videre med utover. Siden jul er 9 kg vekk, og snart venter kontrolltime hos legen….