Rydder hjernen…

Rydder og rydder her, og det tar visst aldri slutt. Lady inspirerte meg. Du finner hennes innlegg HER!

Litt feil innstilling i den gryende høst, og det måtte jeg gjøre noe med. Å rydde i huset, rydder også hjernen har jeg funnet ut. Få oversikt, kaste det som kasters skal og vaske. Utrolig tilfredsstillende når det er gjort. Men jeg gjør en feil har jeg funnet ut. Jeg stressrydder i et par dager og så orker jeg liksom ikke mer? Nå har jeg bestemt at det er nok med litt av gangen.

Ta matskapet eller kjøleskapet, sokkeskuffen eller håndklærne på badet. En ting av gangen er nok. Det skaper glede mange ganger det. Pluss at det gir motivasjon. Hjernen får ro over at det er mindre å stresse seg opp for. Jeg rekker det jeg skal, bare jeg tar små skritt.

Når jeg ser at et skap er ryddig og pent, så vil jeg ha det sånn overalt. Høsten er ryddetid for meg i huset og i hodet. Hva skal jeg gjøre, hva skal på plass, hvordan skal jeg rekke alt? Noen ganger blir det liksom helt uoverstigelig.

Gjerdene står der som digre stengsler og jeg klarer ikke komme verken over det eller rundt. Så gir jeg liksom opp, og kommer ingen vei. Nei, nå satser jeg på litt av gangen med alt, og så får jeg se hvordan det går etter hvert. I dag har jeg ryddet en time. Så fornøyd med resultatet av matskapet. Når jeg nå satte meg på dataen for å jobbe, kjente jeg en egen tilfredsstillelse. Klart jeg kan!

6 kommentarer
    1. Jeg syntes alltid det er et tiltak å komme i gang med å rydde, men i morgen skal jeg forsøke å hente fram energi til å omorganisere i kjøkkenskapene. Det kommer sikkert til å ta hele dagen har jeg følelsen av, men SÅ godt når jeg er ferdig. Ha en fin torsdag, klems 🤗

      1. Hei du. Noen ganger virker sånt arbeidet uoverkommelig. Men ved å ta litt hver dag, så kommer jeg i mål tenker jeg. Gøy å se resultatet også. Lykke til med ditt. Klemsiklem:)

    2. Akkurat det er så lurt. Har blitt mye flinkere til det jeg også. Et skap, eller en skuff om gangen. Ingenting går fra meg, og jeg trenger ikke stresse lenger 🥰

      1. Jeg var veldig flink en stund med dette, men så falt jeg liksom ut av det. Nå startet jeg opp med friskt mot og håper jeg skal klare å få dette til å bli en vane. Stress liker jeg ikke, men ting må jo gjøres. Klemsiklem:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg