Ord nummer ni er HOPPE i Frodiths utfordrig, som du finner HER! Hoppe kan bety flere ting. Når jeg går på rådyrjakt med kamera blir det hopp og sprett om jeg blir oppdaget.
Ingen vet hvor haren hopper, Den bare forsvinner på et blunk i naturen. Den hopper høyt og fint. Hestedamene heter hoppe og jammen kan de hoppe også,men det har ikke jeg bilde av. Så dette fikk bli mitt bidrag i dag.
Det fjerde ordet er BUKK i Frodiths utfordring som du finner HER! Jeg har visst den kjedeligste løsningen på det ordet, men hjortebukker er fine da der de nesten hoppet buk over hverandre. De bukket og nikket til hverandre. Disse bildene tok jeg i Jægersborg utenfor København i fjor vår. Vi hadde tenkt oss dit i år også, men koronaen satte en stopper for det.
En drøm av en park å besøke med mengder av hjort som vandrer inn og ut av skogen.
En skikkelig bukk kan vi si, og mene noe helt annet enn denne her jeg tok bilde av.
Ord nummer tre er REV! Du finner utfordringen til Frodith HER!
En rev bak øret heter det jo. Men jeg hadde denne reven rett foran meg for noen år siden. Den drev med revestreker og narret meg til å tro at den virkelg ville bli fotografert. Fort var den under trærne, eller borte inne i hiet. Herlig å møte den og sitte der så stille jeg kunne, og vente. Den var fryktelg nysgjerrig, så jeg hadde den bare noe meter foran meg ganske lenge.
Det er ikke første gangen jeg har vært nær revunger. Jeg har opplevd det ganske mange ganger opp gjennom årene. Da jeg var liten, så vi ofte revungene leke på jordet ikke langt fra der vi bodde, eller de kom helt inn hagen vår. Det er like herlig hver gang jeg får bilder av dem. Som barn hadde jeg ikke kamera, så de minnene er bare i hjertet. Noen ganger kom de så nær at de rev maten fra katteklørne. Revunger skjønner jo ikke at den egentlig kunne spist hele katten! Noen ganger stakk de av med sko og sokker som var på trappa. Som regel fant vi det igjen. De kunne vikelig det med revestreker.
Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.
Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.
Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.
Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.
Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.
Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!
