Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.

Løytnantens hjertenskjær

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.

Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

LØYTNANTSHJERTER

God morgen der ute, hva tenker du på?

Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?

Hjertene skjelver og lyser for deg.

Hjerter, som minner om barndom for meg.

I farmor sin hage de vokste så flott.

Rosa og vakre,

hun stelte dem godt.

I dag, så gror se i bedene mine,

like vakre, stolte og fine.

Ei gammeldags plante,

lik den der hjemme,

den hagen vil jeg aldri glemme.

Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,

den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.

Natheless/Randi

Ja, jeg er kanskje barnslig for andre, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg liker å leke meg litt. På helgeturen vår, kom jeg over et stort stykke der en skogbrann hadde tatt for seg for en stund siden. Trist å se alle de svartbrente trærne. Det meste av det som var brendt helt ned, var ryddet opp i. Trærne var tatt ut og bare opprevne røtter sto igjen, som triste skulpturer i naturen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men allerede nå var det ny vekst på gang av både løvtrær, nåletrær, lyng, gress og annet. Naturen reiser seg så stolt igjen, mot nye tider.

Litt svart her og der, blir mønster for meg. Jeg bygde det litt opp med et par kvister og noen barkebiter. Plutselig var det liv i husene!

Trærne som lå der klare til å hentes, hadde fine former, men jeg tegnet ikke på dem. Det var nok av stubber i skogbunnen som jeg kunne bruke fantasien på.

Bakken var full av “kullstifter” i alle størresler, så det var bare å ta for seg.

Mange fine kvister var det også, bevertygde og andre, steiner og røtter. Gjett om jeg hadde det fint! Hvem trenger tegneark og blyanter når man har alt dette?

Stolpene til et viltstengsel fikk også pyntet seg litt. Barnslige tegninger? Forsøk selv da, med skogen eget kull. Det var gøy i hvert fall! Lurer på hva de som kommer gående på denne stien etter meg synes. Men det meste er vel forsvunnet i snø og regn nå.

Nei, så ille ble det ikke, at vi måtte måke snø, men fint var det med en ny vinter for en liten stund. Det var ikke lett å ta bilder i dette snøværet vi fikk i dag tidlig. Jeg pakket inn kameraet i en plastpose, og derfor fikk jeg en del diffuse kanter på bildene. Men det ble da slett ikke så dumt det heller.

Vi besøkte Finnskogen i helga, og det var helt andre bilder jeg tenkte jeg skulle vise fram nå, men så kom snøen! Jeg synes det var helt herlig å komme meg ut i det hvite. Rundt null grader og ikke et løv på trærne enda inne på skogen.Da vi gikk tur i går, så vi at isen lå på myra, men hestehov og hvitveis blomstret.

Hvitveisen jeg plukket i går, hadde snødd ned der ute, og en snømann fikset jeg lett. Han ville bare bade, og det fikk han gjerne gjøre for meg. Jeg er ikke isbader.

Ei strandsnipe vandrer fram om tilbake i vannkanten, og traner så vi flere av på turen hjemover. Rart å komme fra grønne løvtrær hos oss og opp i en ny vår på Finnskogen, og enda rarere å kjøre hjem fra en ny vinter og hjem til vår og solgløtt her hjemme. Så variert er det i vårt lange land.

Så var det siste ordet i Frodiths utfordring, som du finner HER! Ordet er BAK. Ås bak ås tenkte jeg, og boken “Bakom synger skogene…” av Trygve Gulbranssen. Har du ikke lest den triologien, så kan den anbefales. Den er gammel, men for meg er det et eventyr å lese det. Bakom synger skogene i mitt landskap også.

I dag måtte jeg komme meg opp tidlig og vandre ut i morgenlyset. Hvorfor? Fordi jeg har lyst til å ta bilde av ei ugle. Jeg måtte sitte på en stubbe i en halv time og vente. Ugla hadde skygge over seg, og da var det bare å vente til sola kom på rett plass. Den satt stille bak greiene og slappet av etter nattens jakt. Et ekorn satt litt lenger borte bak greiner og kvister. Men om bildene ikke ble som jeg ville, så var det fint. Ingen mygg som bet, sola varmet meg i ryggen, fuglene sang og bakom sang skogene i den stille morgenbrisen.Liver i skogen i morgenen er ikke bak mål som man sier, og baken min satt godt på stubben.

Jeg har ofte sette bakeden på ugla i det siste, for den er rask og musestille, der den beveger seg mellom trærne. Så diger den er, med et vingespenn på nesten meteren.  Neida, det ble ikke superklart bilde i dag heller, men det var da avstand mellom meg og ugla.Den satt høyt oppe i et tre og jeg måtte jo være langt unna for å få bildet av den rett forfra.  Men det er artig å se den. Hvert år er den på plass i skogen vår, sammen med maken sin. Så dette var det siste bidraget i utfordringen. Om ugla kan finne seg en annen plass å sitte en annen dag, og ikke bak de greinene, så skal jeg gjerne sitte på den stubben å vente i lange tider flere ganger. Tusen takk Frodith og god helg til deg og alle dere andre.

Ord nummer ni er HOPPE i Frodiths utfordrig, som du finner HER! Hoppe kan bety flere ting. Når jeg går på rådyrjakt med kamera blir det hopp og sprett om jeg blir oppdaget.

Ingen vet hvor haren hopper, Den bare forsvinner på et blunk i naturen. Den hopper høyt og fint. Hestedamene heter hoppe og jammen kan de hoppe også,men det har ikke jeg bilde av. Så dette fikk bli mitt bidrag i dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det fjerde ordet er BUKK i Frodiths utfordring som du finner HER! Jeg har visst den kjedeligste løsningen på det ordet, men hjortebukker er fine da der de nesten hoppet buk over hverandre. De bukket og nikket til hverandre. Disse bildene tok jeg i Jægersborg utenfor København i fjor vår. Vi hadde tenkt oss dit i år også, men koronaen satte en stopper for det.

En drøm av en park å besøke med mengder av hjort som vandrer inn og ut av skogen.

En skikkelig bukk kan vi si, og mene noe helt annet enn denne her jeg tok bilde av.

Ord nummer tre er REV! Du finner utfordringen til Frodith HER!

En rev bak øret heter det jo. Men jeg hadde denne reven rett foran meg for noen år siden. Den drev med revestreker og narret meg til å tro at den virkelg ville bli fotografert. Fort var den under trærne, eller borte inne i hiet. Herlig å møte den og sitte der så stille jeg kunne, og vente. Den var fryktelg nysgjerrig, så jeg hadde den bare noe meter foran meg ganske lenge.

Det er ikke første gangen jeg har vært nær revunger. Jeg har opplevd det ganske mange ganger opp gjennom årene. Da jeg var liten, så vi ofte revungene leke på jordet ikke langt fra der vi bodde, eller de kom helt inn  hagen vår. Det er like herlig hver gang jeg får bilder av dem. Som barn hadde jeg ikke kamera, så de minnene er bare i hjertet. Noen ganger kom de så nær at de rev maten fra katteklørne. Revunger skjønner jo ikke at den egentlig kunne spist hele katten! Noen ganger stakk de av med sko og sokker som var på trappa. Som regel fant vi det igjen. De kunne vikelig det med revestreker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.

Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.

Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.

Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.

Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!